Grønn ammoniakk – produsert helt uten bruk av fossil energi – kan brukes som drivstoff i skip og i gjødselproduksjon. På #Klimafrokosten spør vi blant annet: Kan grønn ammoniakk bli en ny industri i Norge basert på fornybar energi?
«Null utslipp i 2050». Det er Rederiforbundets nye klimastrategi. Den signaliserer et viktig taktskifte som bør få konsekvenser for hvordan skip designes og bygges fra nå av.
Stortinget må stå bom fast på kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. Vi trenger større innsats og høyere tempo i arbeidet for utslippsfri skipsfart, ikke forsinkelser.
Østensjø Rederi bygger fire nye havvindfartøy. Alle klargjøres for hydrogendrift. Havvindselskapers mål om klimanøytrale verdikjeder skaper marked for utslippsfrie skip.
Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.
Nasjonale krisepakker kan bidra til å holde liv i maritim industri gjennom koronakrisen. Men skal denne industrien virkelig få utnyttet sitt store potensial, trengs mer ambisiøs klimapolitikk – også utenfor Norge.
«Langsomt og utilstrekkelig». Det er Jutta Paulus (De grønne) i EUs miljøkomité sin dom over den internasjonale skipsfartens klimainnsats. Hun mener rederi må begynne å kjøpe kvoter for sine utslipp allerede fra neste år. Til protester fra næringen.
En prat med fjorårets vinner av SPIR-prisen.
I Klimakur 2030 er det foreslått å erstatte over 40 dieseldrevne hurtigbåter med utslippsfrie. Det vil gi utslippskutt og kan «…skape et tidlig marked for et mulig eksportprodukt». Men så var det kostnadene, da…
Skip i internasjonal trafikk krysser verdenshavene på billig, skittent drivstoff. Dette kan ikke fortsette. Skal vi ha en sjanse til å begrense global oppvarming til godt under to grader må utslippene i null.
Supplyskipet Viking Energy kan bli første offshorefartøy som går på grønn ammoniakk. Her er tre grunner til hvorfor ammoniakk kan spille en helt avgjørende rolle i å gjøre skipsfarten fossilfri. Og én grunn til hvorfor dette må skaleres opp – fort og voldsomt.
Svaret er åpenbart ja.
Regjeringen deler ut 26 millioner kroner i støtte til klimavennlige hurtigbåter. Det er ikke rare båtene man får for summen, og enda mindre blir det når beløpet deles på sju fylkeskommuner. «Vekslepengene» er likevel viktige.
Fylkesutvalget i Vestland fylke vedtok 3. desember at alle hurtigbåter som kjører Bergen–Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie så raskt som mulig fra mai 2022 og senest innen mai 2024.
Dette vedtaket er viktig for å kutte utslipp fra skipsfarten. Og det gir den maritime næringen en mulighet til å vise at den kan levere båter verden foreløpig ikke har sett.
Skip i internasjonal trafikk krysser verdenshavene på billig, skittent drivstoff. I mangel av internasjonal jurisdiksjon kan banker, investorer og kunder bruke sin makt til å endre næringen.
99,7 prosent av verdens skipsflåte går i dag på tungolje og diesel. I 2050 kan ammoniakk erstatte en fjerdedel, viser ny analyse fra DNV GL.
Batterifergen Ampere var en verdensnyhet i 2015. Nå er Norges maritime industri klar til å ta imot bestilling på båter som kan kjøre mange ganger lengre og fortere, uten utslipp.
Utslippene fra cruise utgjør en liten andel av globale utslipp, men de er for store til å overses.
Omsetningen i grønn maritim næring har økt fra 9 til 28 milliarder kroner på fire år.
Norske selskaper har tredoblet salget av klima- og miljøvennlige teknologier til maritim sektor de siste fem årene. Målrettet samarbeid mellom næringen og myndighetene vil kunne skape mange tusen nye arbeidsplasser og en stor eksportindustri.
