PODKAST: – De som allerede er hardest rammet av kriser rammes også hardest av økte matvarepriser. På kort sikt må verdenssamfunnet reagere umiddelbart med bistand. På lengre sikt må vi skaffe mer mat til en voksende befolkning, samtidig som vi reduserer utslippene, sier konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether.

Utenfor Bergen ligger et selskap som er verdensledende i batterilagring til maritim sektor. Direktør Geir Bjørkeli forklarer hvorfor de heller vil være best i sin nisje enn å breie seg over hele batterimarkedet.

Stena Line vil trenge batteripakker på 60-70 MWh for å kjøre helelektrisk mellom Gøteborg og Frederikshavn. Batteriteknologien er klar, ifølge Corvus Energy.

PODKAST: – Hvis vi allerede nå kan blande inn 20-30 prosent ammoniakk i eksisterende skip og øke andelen når drivstoffet blir mer tilgjengelig, vil det ha større effekt enn å utvikle én båt som går 100 prosent på ammoniakk, sier salgssjef i Wärtsila Norge, Cato Esperø.

Internasjonal skipsfart er ikke en del av Parisavtalen, men næringen kan verken navigere unna klimaendringene eller klimapolitikken.

Globale klimaendringer kan påføre skipsfarten økte kostnader og true sikkerheten til mannskap og last.
– Med forventninger om mer ekstremvær blir det enda viktigere å ha verktøy som gir oss nøyaktige værprognoser, sier senior Fuel Performance Specialist i G2 Ocean, Henning Rebnord.

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

– Jo mer klimapolitikken strammes til, jo mer øker risikoen for at investeringer i konvensjonelle, fossildrevne skip gir null eller negativ avkastning, sier shippinganalytiker i DNB Markets Jørgen Lian.

Når EU skal kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050, må alle sektorer bidra. Også skipsfarten, som til nå har sluppet unna. Med Fit for 55 foreslår EU-kommisjonen flere grep for å integrere skipsfarten i egen klimapolitikk.

– Norge vil jobbe sammen med USA om å skjerpe skipsfartens utslippsmål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Les også: Rederiforbundet mener det er viktig at skipsfarten er inkludert i EUs taksonomi fra start og Verdensbanken advarer mot LNG.

I perioden 2012 – 2019 er det underrapportert 3 milliarder liter marin gassolje (MGO). Når dette forbruket regnes om til utslipp, og andelen som er solgt til utenriks sjøfart trekkes fra, kan over 6 millioner tonn CO₂ bli plusset på Norges klimaregnskap.

Podkast: Hege Økland i NCE Maritime Cleantech er ikke mest bekymret for selve teknologiutviklingen som trengs i skipsfarten.

Norge har gått i front i utviklingen av grønne, maritime løsninger. Men andre land puster oss i nakken. Danmark, Nederland, Belgia, Japan og Kina er alle i ferd med å få en bra prosjektportefølje.

• Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
• Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
• Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?

Ingen skip i verden går på ammoniakk og kun noen 20-talls bruker metanol. Innen noen tiår kan de konkurrere ut fossilt drivstoff i skipsfarten.

Antallet elektriske bilferger i Norge vil nær doble seg i løpet av 2021.

På 30 år må internasjonal skipsfart gå fra å være 100 prosent avhengig av fossilt drivstoff til å bli tilnærmet utslippsfri. En markedsplass for finansiell handel med grønne drivstoffer kan gjøre overgangen enklere.

Interessen for å bygge et utslippsfritt bulkskip for HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri er stor. 21 aktører er fremdeles med i finalerunden – som egentlig skulle telle tre.

EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.