– Norge vil jobbe sammen med USA om å skjerpe skipsfartens utslippsmål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Les også: Rederiforbundet mener det er viktig at skipsfarten er inkludert i EUs taksonomi fra start og Verdensbanken advarer mot LNG.
I perioden 2012 – 2019 er det underrapportert 3 milliarder liter marin gassolje (MGO). Når dette forbruket regnes om til utslipp, og andelen som er solgt til utenriks sjøfart trekkes fra, kan over 6 millioner tonn CO2 bli plusset på Norges klimaregnskap.
Podkast: Hege Økland i NCE Maritime Cleantech er ikke mest bekymret for selve teknologiutviklingen som trengs i skipsfarten.
Norge har gått i front i utviklingen av grønne, maritime løsninger. Men andre land puster oss i nakken. Danmark, Nederland, Belgia, Japan og Kina er alle i ferd med å få en bra prosjektportefølje.
• Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
• Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
• Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?
Ingen skip i verden går på ammoniakk og kun noen 20-talls bruker metanol. Innen noen tiår kan de konkurrere ut fossilt drivstoff i skipsfarten.
Antallet elektriske bilferger i Norge vil nær doble seg i løpet av 2021.
På 30 år må internasjonal skipsfart gå fra å være 100 prosent avhengig av fossilt drivstoff til å bli tilnærmet utslippsfri. En markedsplass for finansiell handel med grønne drivstoffer kan gjøre overgangen enklere.
Interessen for å bygge et utslippsfritt bulkskip for HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri er stor. 21 aktører er fremdeles med i finalerunden – som egentlig skulle telle tre.
EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.
Denne uken vil FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) sannsynligvis enes om nye utslippskrav til skipsfart. Kritikernes dom: Utilstrekkelig!
40 prosent av alle varer som fraktes til sjøs er kull og petroleum. Hva skjer med behovet for sjøtransport når verden skal bruke mindre fossil energi?
«Vestland skal være først ute med å skape ny teknologi som resten av verden kan ta i bruk» heter det i den politiske plattformen signert Sp, MDG, KrF, SV, Ap og Venstre. Denne ambisjonen er det få spor av i fylkesrådmannens anbefaling om å utsette sjøsetting av utslippsfrie hurtigbåter med fire år.
Statens vegvesen anbefaler hydrogendrift på Vestfjordsambandet. Både fra et nærings- og klimaperspektiv vil det fremstå som uforståelig dersom regjeringen velger å gå på tvers av dette rådet, skriver aktørene som vil levere hydrogen til fergene.
Det er tre grunner til å velge hydrogen på Vestfjorden og én grunn til at det ikke trenger ødelegge for biogass.
Utslippene fra sjøfart og fiske er trolig underrapportert i Norges utslippsregnskap. Derfor kan totale CO2-utslipp være vesentlig høyere enn hva de offisielle tallene viser.
HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri er villige til å inngå sjøtransport-kontrakter med en varighet på opp mot 20 år. Kravet de stiller til rederiene er at skipet som benyttes skal være utslippsfritt.
De rødgrønne partiene forsøker å ta klima- og næringspolitikken viktige steg videre ved å peke ut «missions» eller samfunnsoppdrag der staten skal bidra mer enn nå. Det som fortsatt mangler, er mer kraftfulle grep for å forme markedet – etterspørselssiden.
Tre uker etter at Rederiforbundet la frem sitt ambisiøse mål om null utslipp fra skip innen 2050 – annonserer Equinor mål om 50 prosent utslippskutt fra skip innen 2050. Det er overraskende svakt.
Grønn ammoniakk – produsert helt uten bruk av fossil energi – kan brukes som drivstoff i skip og i gjødselproduksjon. Dette var tema for #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse 4. juni. Du kan se opptakene her.
