EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.
Denne uken vil FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) sannsynligvis enes om nye utslippskrav til skipsfart. Kritikernes dom: Utilstrekkelig!
40 prosent av alle varer som fraktes til sjøs er kull og petroleum. Hva skjer med behovet for sjøtransport når verden skal bruke mindre fossil energi?
«Vestland skal være først ute med å skape ny teknologi som resten av verden kan ta i bruk» heter det i den politiske plattformen signert Sp, MDG, KrF, SV, Ap og Venstre. Denne ambisjonen er det få spor av i fylkesrådmannens anbefaling om å utsette sjøsetting av utslippsfrie hurtigbåter med fire år.
Statens vegvesen anbefaler hydrogendrift på Vestfjordsambandet. Både fra et nærings- og klimaperspektiv vil det fremstå som uforståelig dersom regjeringen velger å gå på tvers av dette rådet, skriver aktørene som vil levere hydrogen til fergene.
Det er tre grunner til å velge hydrogen på Vestfjorden og én grunn til at det ikke trenger ødelegge for biogass.
Utslippene fra sjøfart og fiske er trolig underrapportert i Norges utslippsregnskap. Derfor kan totale CO2-utslipp være vesentlig høyere enn hva de offisielle tallene viser.
HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri er villige til å inngå sjøtransport-kontrakter med en varighet på opp mot 20 år. Kravet de stiller til rederiene er at skipet som benyttes skal være utslippsfritt.
De rødgrønne partiene forsøker å ta klima- og næringspolitikken viktige steg videre ved å peke ut «missions» eller samfunnsoppdrag der staten skal bidra mer enn nå. Det som fortsatt mangler, er mer kraftfulle grep for å forme markedet – etterspørselssiden.
Tre uker etter at Rederiforbundet la frem sitt ambisiøse mål om null utslipp fra skip innen 2050 – annonserer Equinor mål om 50 prosent utslippskutt fra skip innen 2050. Det er overraskende svakt.
Grønn ammoniakk – produsert helt uten bruk av fossil energi – kan brukes som drivstoff i skip og i gjødselproduksjon. Dette var tema for #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse 4. juni. Du kan se opptakene her.
«Null utslipp i 2050». Det er Rederiforbundets nye klimastrategi. Den signaliserer et viktig taktskifte som bør få konsekvenser for hvordan skip designes og bygges fra nå av.
Stortinget må stå bom fast på kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. Vi trenger større innsats og høyere tempo i arbeidet for utslippsfri skipsfart, ikke forsinkelser.
Østensjø Rederi bygger fire nye havvindfartøy. Alle klargjøres for hydrogendrift. Havvindselskapers mål om klimanøytrale verdikjeder skaper marked for utslippsfrie skip.
Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.
Nasjonale krisepakker kan bidra til å holde liv i maritim industri gjennom koronakrisen. Men skal denne industrien virkelig få utnyttet sitt store potensial, trengs mer ambisiøs klimapolitikk – også utenfor Norge.
«Langsomt og utilstrekkelig». Det er Jutta Paulus (De grønne) i EUs miljøkomité sin dom over den internasjonale skipsfartens klimainnsats. Hun mener rederi må begynne å kjøpe kvoter for sine utslipp allerede fra neste år. Til protester fra næringen.
En prat med fjorårets vinner av SPIR-prisen.
I Klimakur 2030 er det foreslått å erstatte over 40 dieseldrevne hurtigbåter med utslippsfrie. Det vil gi utslippskutt og kan «…skape et tidlig marked for et mulig eksportprodukt». Men så var det kostnadene, da…
Skip i internasjonal trafikk krysser verdenshavene på billig, skittent drivstoff. Dette kan ikke fortsette. Skal vi ha en sjanse til å begrense global oppvarming til godt under to grader må utslippene i null.
