Hellas og Italia ledet an i et opprør på EU-toppmøte mot de høye energiprisene som nå skader økonomien i en rekke EU-land. Nok en gang gikk EU-toppene fra hverandre uten et konkret svar.

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

I en felles erklæring mellom Norge og EU støtter EU Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

Flere EU-land med Tyskland i spissen øker nå bruken av kullkraft for å redusere avhengigheten av russisk gass. EU-kommisjonens president er bekymret og ber landene øke investeringene i fornybar kraft.

Europas hamstring av gass fører til krise og strømbrudd i Pakistan. Les også om nye klimatoner fra Australia, dødelig hetebølge og oppskrift på en handlekraftig grønn omstilling.

Ny studie viser at overinvesteringer i LNG-terminaler i EU-land, kan føre til at EU blir avhengig av gass så lenge at klimamålene ryker. I tillegg kan det utløses bygging av gassfelt i Afrika, Midtøsten og USA som kan vise seg ulønnsomme på sikt.

EU-kommisjonens forslag om på visse strenge vilkår å innlemme gass og atomkraft i det som kan kalles grønne investeringer, led et foreløpig nederlag i Europaparlamentet.

EU har godkjent at Spania og Portugal kan bruke mer enn 84 milliarder kroner på å kutte prisen på gass og eventuelt kull. Dette er første gang EU godtar at medlemsland direkte griper inn i energimarkedet.

Norge ser frem til å utvikle et juridisk rammeverk og infrastruktur for å sende norsk kraft fra havvind til EU. Det skriver statsminister Jonas Gahr Støre i et brev til EU.

Etter en opprivende strid om oljeboikotten, er det i det blå om og når EU vil innføre sanksjoner mot russisk gass.

Vedvarende høye gasspriser vil gjøre blått hydrogen-prosjekter ulønnsomme allerede før 2030, ifølge en ny rapport. Også om: Valget i Australia, metan, mango og ekte, kunstig kjøtt.

EUs skjerpede planer om kutt i gassforbruket er et langtidsvarsel også til Norge. Forbruket – og dermed importbehovet – vil falle vesentlig om noen år.

Gassforbruket i EU vil etter 2027 synke mer enn bortfallet av russisk gass, ifølge EU-kommisjonens beregninger.

Pristak på gass, felles innkjøp og en mer samordnet kriseplan over landegrensene. Det er de kortsiktige tiltakene som EU-kommisjonen peker på dersom Russland stanser gass-eksporten.

EU-kommisjonen vil i sin nye plan både produsere og importere store mengder hydrogen laget med fornybar energi – for å kutte russisk gass og få fart på et grønt skifte i industrien.

EU-kommisjonen vil gi medlemslandene muligheten til å innføre makspris på gass, dersom Russland skrur igjen kranene. Det fremgår av et utkast til krisereguleringer som Kommisjonen legger frem 18. mai.

Europaparlamentet og medlemslandene skal snart starte forhandlinger som avgjør skjebnen til strømstøtte i milliardklassen til norsk industri.