Rasering av industrien? Totalt økonomisk kaos? Angsten for leveringsstopp av russisk gass nærmer seg et høydepunkt. Også om: Offensiv for bærekraftige produkter, regulering av energimarkedene.

Jakta på erstatningar for russisk gass er i full gang: Tyske E.On planlegg storstilt import av grønt hydrogen frå Australia, mens danske Ørsted vil doble havvindkapasiteten til energiøy i Nordsjøen.

Bør Norge bruke av de enorme ekstrainntektene fra gasseksport til å fremskynde EUs grønne skifte – og dermed kutte gass- og oljeimport fra Russland? Et nytt EU-verktøy åpner en snarvei til raske resultater.

Kravet om å frikoble strømprisene fra gassprisene vokser i EU. Spørsmålet vil nok en gang komme opp på neste EU-toppmøte som trolig holdes i første del av mai.

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

EU-toppmøtet er enig om å være uenig om hvordan de skal tukte de høye gass- og strømprisene. Det er resultatet av lange og harde forhandlinger i Brussel.

EU og USA har inngått en langsiktig avtale for å sikre at Europa får mer flytende gass (LNG) som skal erstatte import av russisk gass. Analytiker sier det er usikkert om det vil sende de høye gassprisene ned.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Dagens EU-toppmøte blir preget av en tøff debatt om å gripe inn i gass- og strømmarkedet for å dempe de høye prisene. EU-kommisjonen slår fast i en melding at noen enkle løsninger ikke finnes.

EU-kommisjonen presser på for at gass- og atomkraft skal ansees som bærekraftig i en overgangsperiode. I løpet av våren skal medlemslandene og Europaparlamentet avgjøre saken.

Tyskland bremser, mens blant andre Sverige, Polen og de baltiske landene presser på for at EU skal stanse import av olje og gass fra Russland.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagordenen. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

Europa kan kvitte seg med avhengigheten av fossil energi fra Russland godt før 2030, mener EU-kommisjonen. Alt i 2022 kan EU-landene kutte to tredeler av russisk gassimport.

Fulle gasslagre skal sette EUs medlemsland i stand til å komme seg gjennom neste vinter. Men den strategien kan gi Vladimir Putin et redskap som kan skape kaos i det europeiske gassmarkedet.

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.

Store gasskontrakter med Russland utløper i år. IEAs råd er at ingen europeiske selskaper fornyer kontrakter med Gazprom og dermed starter avvikling av gasskontrakter med Russland.

Skyhøye priser på CO₂-kvoter skal gi EU penger til å satse på fornybar energi og øke energistøtten til husholdninger og industrien.