Norges naboland legger stadig mer omfattende planer om havvindparker og energiøyer i Nordsjøen, der nye kabler skal knytte landene enda tettere sammen.

Den franske presidenten Emmanuel Macron skal lede EUs arbeid det neste halvåret. Det franske EU-formannskapet får store klimautfordringer i en union som er midt inne i en energikrise.

Målet for norsk havvindsatsing må være verdiskaping som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold – både i Norge og globalt, skriver Ingrid Lomelde i Aker Offshore Wind.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Den finske EU-parlamentarikeren Henna Virkkunen ser en fornyet interesse i EU for karbonfangst og -lagring, men mener at det ikke finnes en kjapp vei ut av energikrisen som rir Europa.

Strømmen blir dyr i vinter, men litt mindre dyr med opplegget regjeringen nå har lagt frem. Jonas Gahr Støre, Marte Mjøs Persen og Trygve Slagsvold Vedum har utøvd et godt politisk håndverk.

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO₂-prisen som nærmer seg 100 euro.

Både Norge og våre naboland i Europa bør legge om systemet for prissetting av kraft. Høye kraftpriser og pristopper kan unngås uten at signaler om behov for nye investeringer blir borte, skriver Erik Fleischer.

Verden setter nye fornybar-rekorder. IEA forventer tredobling av havvind på fem år og Berlin planlegger «klimasjekk» av alle lovforslag.

EUs energiministre kom ikke opp med noen nye verktøy som kan brukes for å dempe energiprisene. Medlemslandene er dypt splittet i synet på atomkraften og gassens fremtid.

EU legger inntil 300 milliarder euro på bordet for å støtte investeringer i infrastruktur kloden rundt. Dette er et forsøk på å matche Kinas økende innflytelse verden over. I tillegg er det et middel i EUs bestrebelser på å gjøre kloden mer bærekraftig.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må sette inn mye kraftigere tiltak for å møte strømkrisen. Det står om regninger mange vil slite tungt med, og det står om klima- og energipolitikkens legitimitet.

Kull skal fases ut raskere, helst innen 2030. Fornybar energi skal bygges ut i høyt tempo. Den nye tyske regjeringen skal få Tyskland på 1,5-graderssporet, ifølge koalisjonsavtalen.

Olje er ute av EUs liste over viktige europeiske felles infrastrukturprosjekter i energisektoren. Brexit fører til at NorthConnect, den planlagte strømkabelen mellom Norge og Skottland, strykes av listen.

Batterier som kobles til el-nettet kan gi mer stabil spenning i nettet, løse praktiske problemer og spare nettselskaper og enkelte strømkunder for store summer. SINTEF-forsker Kjersti Berg forklarer.

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

Og Norge har et godt utgangspunkt for å kapre enda større deler av batteriverdikjeden, tror BloombergNEFs batterianalytiker James Frith.

USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke til 555 milliarder dollar, men uten planer om karbonprising. Les også om Danmarks sluttdato og Fox News’ Tucker Carlson som kjemper mot vindkraft.

Har Kinas statsminister virkelig talt president Xi Jinping midt imot og åpnet for å peise på med kull og utsette Kinas klimamål? – Nei. Det er en del forvirring her, sukker Kina-ekspert Lauri Myllyvirta.