Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.

Statsstøtte er et helt sentralt virkemiddel for å nå klimamålene. Men ifølge EØS-avtalen er det ikke lov å bruke mer enn det som er nødvendig. Hvor grensen skal gå, avgjør blant andre Gjermund Mathisen, direktør for statsstøtte og konkurranse i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

Norge skal slutte seg til den mest omfattende klimalovpakken i EUs historie, men den kommer ikke til å kreve at Norge avgir suverenitet og at det dermed trengs tre-fjerdedelsflertall i Stortinget, mener eksperter.

Dersom Norge skal lykkes med å samarbeide tett med EU om klima- og energipolitikk, kreves det omfattende politisk samordning på hjemmebane. UD koordinerer arbeidet, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Norge får nå økt konkurranse om å bruke Nordsjøen som lager for CO₂ fra Europa. Danmark, Storbritannia og Nederland satser alle tungt på å håndtere egen CO₂ – og i tillegg bli lagringsplass for CO₂ fra andre land.

I slutten av mars ba EU-kommisjonen om innspill i sluttarbeidet med en revisjon av gassmarkedsdirektivet. Olje- og energidepartementet (OED) kunne ha kommet med innspill, men fant det «ikke hensiktsmessig».

Klimapolitikken blir den viktigste saken den neste stortingsperioden. Det vanskeligste internt på rødgrønn side blir å håndtere alt som har å gjøre med EU.

ACER kan ikke pålegge Norge å bygge utenlandskabler. Men kan EU ta kontroll over vannkraften gjennom ACER? Jussprofessor Henrik Bjørnebye går gjennom denne og fem andre påstander om ACER.

Dersom EU-kommisjonens forslag blir vedtatt, må Norge skjerpe kravene for utslipp fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

Tusenvis av lobbyister, mer enn 700 EU-parlamentarikere og 27 regjeringer skal avgjøre Europas grønne fremtid. 14. juli starter tiårets politiske slag i Brussel. Det kan vare et par år.

Den norske ordningen med CO₂-kompensasjon til kraftkrevende industri kan bli avviklet om EU innfører karbontoll. Det kan bety 2,52 milliarder kroner tapt for 46 norske bedrifter.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

Nok en gang er norsk energi- og klimapolitikk under utforming i Brussel. En stadig større jungel av direktiver og forordninger skal sikre at både EU-landene og Norge faktisk når energi- og klimamålene.