Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
Klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina, skriver Thomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending. Å hindre dramatiske klimaendringer bør ha høyeste prioritet i norsk utenrikspolitikk.
Idet Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, forhandler EU-landene om neste steg: Hvordan skal de nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050?
WWF-rapporten «EU klima og energi: Hvordan oppfattes Norge i Brussel?» gir et innblikk hvordan norske myndigheter oppfattes av beslutningstakere i EUs politiske system i Brussel. Se opptak fra rapportlansering 14. mai med politisk debatt.
EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget.
Den viktigste bruken av gass i de fleste EU-land er til oppvarming og industri. Derfor er utviklingen i disse sektorene viktig for den fremtidige etterspørselen etter gass – både fra Norge og andre eksportland.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg krymper ambisjonene for Norges satsing på karbonfangst og legger til grunn at EU må bidra med pengestøtte til prosjektene. Dermed åpnes døren for skrinlegging – via en nødutgang der manglende EU-støtte får skylden.
Energikonferansen i Brussel tirsdag var et salgsfremstøt for norsk gass.
Den nye regjeringserklæringa hever klimapolitikkens ambisjonar, men inneheld få nye tiltak. Det store spørsmålet er om regjeringas politikk no er «ferdig pruta».
Wealthy Norway gladly projects a squeaky green image to the wider world. But Norway can not be a world leader in climate protection without gradually winding down its fossil fuel extraction industry – starting now.
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
IPCCs rapport om 1,5 graders oppvarming viser tydelig at tempoet i energiomstillingen må øke fort og mye om målene i Paris‐avtalen skal nås. Se opptak av #Klimafrokost om status for EUs rolle i omstillingen til lavkarbonsamfunnet.
Staten tjener fett på høy CO2-pris: Salg av CO2-kvoter vil gi den norske staten ekstrainntekter på rundt ti milliarder kroner neste år. Hadde Norge vært EU-medlem, måtte mesteparten av pengene vært brukt på klimatiltak.
Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.