Det kan være mange innvendinger mot elektrifisering av Melkøya – at det ikke reduserer klimagassutslipp, bør ikke være en av dem, skriver Hæge Fjellheim.

I november åpner EU pengesekken for nye grønne hydrogenprosjekter. Regjeringen satser på at norske bedrifter kommer med alt fra starten.

– Det er ingen tvil om at Nei til EU kommer til å tape. Det som er interessant, er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO.

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene handler om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

Problemene tårner seg opp i forholdet mellom Norge og EU. Uenighet om fiskekvoter kaster nå skygger over flere andre områder der Norge og EU forhandler. Det gjelder ikke minst saker som har med det grønne skiftet å gjøre.

Stor forskjell på hvordan Sverige og Norge håndterer innføringen av EUs store klimaregelverk. Også om: Det grønne skiftets prislapp, effekten av Russlands invasjon på klimapolitikken, dagsorden for høsten 2023.

I Sverige utreder regjeringen nå konsekvensene av EUs klimapolitikk for svenske borgere og næringsliv. Norske myndigheter møter EU bak lukkede dører i Brussel for å avgjøre hvordan EUs omfattende klimalover skal bli innført her i landet.

Norge og EU innleder nå samtaler for å fylle den grønne alliansen med konkrete klimaprosjekter.

Eksportfinansiering Norge hjelper gasskjøpere i EU med å inngå avtaler om å kjøpe norsk gass via EUs energiplattform. Den norske institusjonen er den eneste utenfor EU som tilbyr slike garantier.

Norge og EU har lenge forhandlet om et strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og batterier. Statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth i Næringsdepartementet skriver at de tar sikte på å avslutte prosessen før sommeren.

Havvind i Nordsjøen skal sikre Europa nok fornybar kraft, og Norge er nå offisielt med. Også om EUs store reformvedtak for 2030 – og startskudd for neste etappe mot 2040.

Den store lovpakken som skal kutte EUs utslipp med 55 prosent innen 2030, er nærmest klar. Bygg, biler, skipsfart, fly og industrien får tøffe klimakrav. Men alt skal smøres med et nytt grønt omstillingsfond. Nå skal pakken innlemmes i EØS.

EU og Norge oppretter arbeidsgrupper som kan fordype partnerskapet innenfor det grønne skiftet. Næringslivet skal inviteres inn.

EU-landenes ambassadører sa i dag ja til avtalen om en grønn allianse med Norge. Det betyr at den trolig undertegnes når statsminister Jonas Gahr Støre møter EU-kommisjonens president i Brussel mandag.

Utenriksdepartementet har vurdert EUs «karbontoll» (CBAM) og mener at Norge ikke er forpliktet til å innlemme denne i EØS-avtalen.

EU-kommisjonen har lagt frem forslag som innebærer at EU-regler vil detaljstyre hvem som skal kunne lagre CO₂ på norsk sokkel, og hvordan lagringen skal skje. Både oljenæringen og Olje- og energidepartementet jobber nå med å få oversikt over hva forslagene vil bety for fremtidig karbonfangst og -lagring (CCS) i Norge.

På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

Norge og EU skal ha faste møter både på embets- og ministernivå for å drøfte spørsmål rundt samarbeid om batteriproduksjon og utvinning av sjeldne metaller.

EU er i ferd med å vedta verdens historiens største pakke med klimalover. Hvordan og når denne skal innføres i Norge gjennom EØS, avgjøres blant annet i en hemmelig komite i Eftas hus i Brussel. Der har det lite demokratiske fyrstedømmet Liechtenstein vetorett.

Syv nordlige EU-land advarer mot å gjennomføre en forhastet stor-reform av strømmarkedet. De får støtte fra den norske regjeringen.

EU er enige om å innlemme skipsfart i systemet for handel med utslippskvoter og skjerpe kravene til luftfarten. Nå varsler klimaminister Espen Barth Eide at dette møter problemer i EØS.

Med Norges skyhøye gassinntekter som bakteppe forventer EU ekstra milliarder fra Norge når det nå forhandles om EØS-kontingent for en ny periode.

Olje- og energiminister Terje Aasland tror EU på sikt vil innse viktigheten av olje og gass fra Barentshavet for å sikre energiforsyningen frem til det er bygget ut nok fornybar og hydrogen er lønnsomt.

Det må leveres mer og bedre politikk for å løse strøm(pris)krisen. Klima- og energipolitikken risikerer å miste nødvendig støtte i befolkningen.

EUs felles innkjøp av gass vil gi EU-kommisjonen rett til innsyn i gasskontrakter over en viss størrelse. Selv om det er frivillig å delta i ordningen, legges det opp til at EU-kommisjonen kan legge press på medlemslandene for at selskaper skal delta i innkjøpsmonopolet.

Statsminister Jonas Gahr Støre ga tirsdag en veldig god redegjørelse til Stortinget om Ukraina-krigen, men hvor er politikken som både støtter Europas frigjøring fra russergass og kutter klimagassutslipp?

Stor politisk vilje til å enes om å sikre lavere gasspriser i EU, men fortsatt stor uenighet om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Energikrisen ulmer videre mens EU-apparatet og medlemsland leter etter løsninger. Norge ser nye muligheter for langsiktig rolle for gassen.

Equinor vil selge norsk gass på lange kontrakter til kunder i EU hvis selskapet får løfter om langsiktige motytelser: At den norske stat og EU plukker opp regningene for rørledninger som frakter hydrogen fra Norge til Europa og CO₂ tilbake til norsk sokkel.

President i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen åpner nå for at EU innfører et midlertidig pristak for gass. Det opplyste hun om i en tale til Europaparlamentet onsdag.

EUs energiministre er enige om å kutte strømforbruket med minst 5 prosent og inndra superprofitt fra energiselskapene. Men de ble ikke enige om pristak på gass.

Norge står utenfor EU, men noen dører er åpne: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland velger parløp med Sverige i jakten på løsninger som kan få strømprisene ned.

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

I en felles erklæring mellom Norge og EU støtter EU Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet.

28 milliarder kroner de siste syv årene, har Norge, Island og Liechtenstein betalt for EØS-avtalen. Norge har betalt nesten alt, og nå kan det bli dyrere.

Norge og EU-kommisjonen forhandler om et grønt industripartnerskap. Et konkret tema i forhandlingene er hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i Norge.

Norge ser frem til å utvikle et juridisk rammeverk og infrastruktur for å sende norsk kraft fra havvind til EU. Det skriver statsminister Jonas Gahr Støre i et brev til EU.

Maksimum to års behandlingstid for konsesjon for vindmøller. Tøffe krav om solceller på taket. Dette kan bli påbudt i Norge gjennom EØS-avtalen.

Gassforbruket i EU vil etter 2027 synke mer enn bortfallet av russisk gass, ifølge EU-kommisjonens beregninger.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Næringsminister Jan Christian Vestre skryter av at regjeringen har inngått industrielle partnerskap med EU og Tyskland. Men så langt er det bare snakk om samtaler.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Norsk bioetanol laget av skog kan bli en betydelig eksportvare til et EU som trenger fornybar energi. Problemet er at den norske produksjonen om få år hemmes av for liten tollfri kvote inn i EU, frykter Norsk Industri.

EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. De nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble, skriver forskere fra prosjektet PLATON.

Bør Norge bruke av de enorme ekstrainntektene fra gasseksport til å fremskynde EUs grønne skifte – og dermed kutte gass- og oljeimport fra Russland? Et nytt EU-verktøy åpner en snarvei til raske resultater.

I et brev til EU er finansminister Trygve Slagsvold Vedum opptatt CO₂-kompensasjonsordningen ikke omfattes av karbontoll i første fase. Dette er strømstøtte i milliardklassen til kraftkrevende industri.

Krigen i Ukraina: Energisikkerhet og klimakutt må gå hånd i hånd når Europa skal slutte å bruke russisk gass. Norsk klima- og energipolitikk må formes i samsvar med våre naboland og alliertes interesser.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.