Med blikket mot klimavalget i 2021
Klima – og saker som henger sammen med klima – blir de mest sentrale spørsmålene i norsk politikk frem mot valget i 2021.
Svaret på klimakrisen er samarbeid – ikke alenegang
Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
Norsk utenrikspolitikk i en varmere verden
Klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina, skriver Thomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending. Å hindre dramatiske klimaendringer bør ha høyeste prioritet i norsk utenrikspolitikk.
EUs klimamål for 2050: Hva betyr de for Norge?
Idet Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, forhandler EU-landene om neste steg: Hvordan skal de nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050?
Se rapportlansering: Hvordan oppfattes Norge i Brussel?
WWF-rapporten «EU klima og energi: Hvordan oppfattes Norge i Brussel?» gir et innblikk hvordan norske myndigheter oppfattes av beslutningstakere i EUs politiske system i Brussel. Se opptak fra rapportlansering 14. mai med politisk debatt.
EUs energiunion snart på politikernes bord igjen
EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget.
Nytt notat: Hva skjer med gassmarkedene i Europa?
Den viktigste bruken av gass i de fleste EU-land er til oppvarming og industri. Derfor er utviklingen i disse sektorene viktig for den fremtidige etterspørselen etter gass – både fra Norge og andre eksportland.
Krymper karbonfangst og jakter på nødutgang
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg krymper ambisjonene for Norges satsing på karbonfangst og legger til grunn at EU må bidra med pengestøtte til prosjektene. Dermed åpnes døren for skrinlegging – via en nødutgang der manglende EU-støtte får skylden.
Salgspitchen!
Energikonferansen i Brussel tirsdag var et salgsfremstøt for norsk gass.
Lite nytt i klimapolitikken – kan regjeringa likevel overraske?
Den nye regjeringserklæringa hever klimapolitikkens ambisjonar, men inneheld få nye tiltak. Det store spørsmålet er om regjeringas politikk no er «ferdig pruta».
Norway should start phasing out oil and gas production – now
Wealthy Norway gladly projects a squeaky green image to the wider world. But Norway can not be a world leader in climate protection without gradually winding down its fossil fuel extraction industry – starting now.
Høyere klimaambisjoner i EU – hva vil det bety for Norge?
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
#Klimafrokost: Hva skjer med klimapolitikken og energiomstillingen i EU?
IPCCs rapport om 1,5 graders oppvarming viser tydelig at tempoet i energiomstillingen må øke fort og mye om målene i Paris‐avtalen skal nås. Se opptak av #Klimafrokost om status for EUs rolle i omstillingen til lavkarbonsamfunnet.
Høy CO2-pris: Ti milliarder ekstra til staten i 2019
Staten tjener fett på høy CO2-pris: Salg av CO2-kvoter vil gi den norske staten ekstrainntekter på rundt ti milliarder kroner neste år. Hadde Norge vært EU-medlem, måtte mesteparten av pengene vært brukt på klimatiltak.
ACER får mindre makt enn enkelte fryktet
Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.
Samarbeid med EU gjør det mer sannsynlig at vi når ambisiøse klimamål
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Vi kan ikke for alltid betale oss vekk fra klimaansvaret
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Rakner enigheten om klimasamarbeid med EU?
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Tanker etter ACER
ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.
Strømbrudd i ACER-debatten
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
