USA satser på gjennombrudd for direktefangst av CO₂ fra luften. Også om klimaseier i viktig søksmål, klimaflukt fra Twitter, oljekutt med el-transport og tysk sol-boom.

Å fortsette med klimautslipp og fjerne CO₂ fra atmosfæren senere, er ifølge Christoph Heinze en dårlig klimastrategi. I alle fall hvis vi bryr oss om havet – og om hva havet betyr for oss mennesker.

Norge og EU innleder nå samtaler for å fylle den grønne alliansen med konkrete klimaprosjekter.

– Vi heier på Klemetsrud. Men kostnadsutfordringene de har møtt på viser kompleksiteten og behovet for offentlig støtte til flere enn to anlegg, sier utviklingssjef i BIR, Stian Halland.

Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

EU-kommisjonen har lagt frem forslag som innebærer at EU-regler vil detaljstyre hvem som skal kunne lagre CO₂ på norsk sokkel, og hvordan lagringen skal skje. Både oljenæringen og Olje- og energidepartementet jobber nå med å få oversikt over hva forslagene vil bety for fremtidig karbonfangst og -lagring (CCS) i Norge.

EU jobber med å lage regler for å fjerne CO₂. Dette er klimapolitisk nybrottsarbeid. Den norske forskningsstiftelsen SINTEF er kritisk og mener at EU er for lite opptatt av havets rolle.

EU-kommisjonen foreslår nye ambisiøse mål for CO₂-fangst og -lagring (CCS) i EU. Målet er å styrke satsingen på CCS.

Innen 2030 skal det bygges opp infrastruktur for eksport av hydrogen i stor skala fra Norge til Tyskland.

Ulf Kristerssons nye regjering ønsker storsatsing på kjernekraft i Sverige. Les også: Rekordhøg fornybarproduksjon held CO₂-utsleppa nede og dyr gass gjer grått og blått hydrogen ulønsamt.

Equinor vil selge norsk gass på lange kontrakter til kunder i EU hvis selskapet får løfter om langsiktige motytelser: At den norske stat og EU plukker opp regningene for rørledninger som frakter hydrogen fra Norge til Europa og CO₂ tilbake til norsk sokkel.

Hvilken politikk trenger vi i Norge for å ta i bruk og skalere grønn ammoniakk som drivstoff i sjøtransporten? Hva er potensial for norsk verdiskaping knyttet til grønn ammoniakk? Det var tema på #Klimafrokost 26. august. Du kan se opptaket her.

Hvis omveltningen i Nord-Atlanteren svekkes, kan det føre til kjøling på nordlige breddegrader. Den kjølingen kan bli forsterket av CO₂-fangst, ifølge Hanna Lee og Jörg Schwinger.

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

Råvarepriser går i været og alt blir dyrere. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har helt rett når han etterlyser større måtehold og bedre evne til prioritering.

EU-kommisjonen foreslår å trappe opp arbeidet med karbonfangst og lagring. Den peker på Norge som en viktig partner.

Karbonfjerning er blitt uunngåelig, sier Klimapanelet, men ikke alle er enige. Les også blant annet om hvorfor sammendraget fra Klimapanelets siste rapport ble så langt.

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Equinor trenger kunder som inngår langsiktige kontrakter hvis selskapet skal bygge fabrikker for blått hydrogen. Erfaring fra oljealderens barndom hentes frem når selskapet skal være med å utvikle et hydrogenmarked i Europa.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ha Tyskland med på partnerskap for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring. Men den tyske regjeringen vil bare investere i grønt hydrogen.

PODKAST: – Vi kan kutte klimagassutslippene fra industrien i Norge med to millioner tonn hvert år fremover. Spørsmålet er om det er vilje til å ta kostnadene og putte på nødvendige ressurser, sier teknologidirektør i Elkem og styreleder for Prosess21, Håvard Moe.

Det var både tekniske og økonomiske grunner til at EU vendte tommelen ned for CO₂-prosjektet på Klemetsrud. Det viser en rapport fra EU-kommisjonen.

Etter Glasgow: Se opp for dårlige kvoter og lettvinte veier til netto null. Hva slags lederskap har Jonas Gahr Støre vist på klimafeltet de første ukene som statsmininister, og hva nå med karbonfangst på Klemetsrud?

EU-kommisjonen vedtok i dag å bruke 11 milliarder kroner (1,1 milliarder euro) for å støtte prosjekter for avkarbonisering. Fortum Oslo Varme på Klemetsrud er ikke på listen.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Sosialdemokratene “ser ingen rolle for det”, for De Grønne er det et “fantasifoster”. Men de konservative og liberale partiene vil satse på karbonfangst og -lagring (CCS), viser en kartlegging.

Norge får nå økt konkurranse om å bruke Nordsjøen som lager for CO₂ fra Europa. Danmark, Storbritannia og Nederland satser alle tungt på å håndtere egen CO₂ – og i tillegg bli lagringsplass for CO₂ fra andre land.

Blått hydrogen lages av naturgass med karbonfangst. Professor Hilde Johnsen Venvik forklarer hvordan det gjøres, og hvorfor hun tror vi trenger også det dersom vi skal lykkes med Det grønne skiftet.

Norsk gass skal ikke ta over for europeisk kull. Naturgassen skal også fases ut. Blir den til blått hydrogen, kan det stille seg annerledes, alternativet er å la gassen ligge, ifølge professor Anne Neumann ved NTNU.

– Det er ikke enten eller, blått eller grønt hydrogen, sier Mona Mølnvik fra SINTEF.

Podkast: Med tydelige nasjonale debatter og et sterkt europeisk samarbeid, hvilken rolle kan Norden spille i en grønn omstilling?

Podkast: Krav om nullutslipp fra olje- og gassproduksjon og industri innen ni år, felles klima- og energidepartement og krav om nullutslipp i alle offentlige innkjøp, er blant forslagene.

Danmark trenger en CCS-plan: Det uavhengige Klimarådet mener den danske regjeringens satsing på karbonfangst og -lagring er risikabel, og sier at strategi og tiltak må på bordet snarest.

Podkast: Det store karbonfangst og -lagringsprosjektet «Langskip» er sjøsatt. Hva skal til for at utbredelsen skyter fart?

Det er bra og nødvendig at staten legger drøyt ti milliarder kroner i Northern Lights – Europas første avfallshåndteringsanlegg for CO₂. En høy og stigende CO₂-pris vil hjelpe når anlegget skal skaffe seg kunder.

Valget av Joe Biden som USAs president forandrer agendaen også for norsk klimapolitikk. Norge kan støtte EU og USAs lederskap – for eksempel ved en internasjonal pr-kampanje om elbil-politikken og ved å bidra til at shipping-sektoren blir utslippsfri.

Regjeringen skal bruke 16,8 milliarder kroner på karbonfangst og -lagring. Men hvordan fanger man egentlig en gass?

– E-fuel kan tette hullene i energisystemet vårt, der fossil energi er eneste alternativ i dag, sier Karl Hauptmeier, daglig leder i Norsk e-fuel.

Milliarder til karbonfangst, millioner til hydrogen og intet nytt til havvind, er blant budsjettnyhetene.

Målet om netto nullutslipp i 2050 og den grønne given har gitt gjennombrudd for karbonfangst og -lagring (CCS) i EU. Det er seriøs interesse for å støtte CCS-prosjekter økonomisk, sier EU-forsker.

Fremskrittspartiet sier nei til å bruke penger på karbonfangst og -lagring. Er Frp igjen i ferd med å bli et parti som fornekter klimavitenskapen og betrakter klimapolitikk som en «globalistisk» konspirasjon?

Tiden er inne for integrert planlegging av energisystemet i norske havområder. Norge bør utvikle en sammenhengende strategi som er forenlig med EUs nye målsetninger i den grønne given.

Det er et svært stort og viktig steg som tas når Norge nå etablerer en kjede for fangst- og lagring av CO₂. Karbonfangst er en helt nødvendig teknologi og store statlige midler avgjørende for å få det til. Men karbonfangst blir neppe «den nye oljen».

Rapport fra den britiske regjeringen har også en god nyhet for gasskraft med karbonfangst. Andre saker: Eks-sentralbanksjef skal levere grønn profitt, USAs ekstremvær-år.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er ikke dyrt sammenlignet med andre klimatiltak. Og i hvert fall ikke hvis vi vil unngå klimakatastrofe.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er nødvendig, men kostbart og komplekst. Det blir neppe hverken den «nye oljen» eller noen «gullgruve», men de planlagte prosjektene i Norge bør likevel bygges.

– Vi har vært for trege med energiovergangen i Norge, men nå har vi muligheten, sier Nils Røkke fra SINTEF. Han tror koronakrisen har ført til en helt nødvendig realitetsorientering.

CO₂-lagring i Nordsjøen kan på kort tid bli en viktig industri for Norge, tror ekspert på området Mona Jacobsen Mølnvik.