Avsløringene om at Ola Borten Moe holdt tilbake informasjon overfor Stortinget om den økonomiske usikkerheten knyttet til olje i Barentshavet, er pinlige både for Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Vi må kunne stole på myndighetene våre her i landet.
Mens diskusjonen går om hvordan iskanten skal defineres i forvaltningsplanen, flytter den virkelige iskanten seg sørover. Det viser målinger fra Havforskningsinstituttet.
Hvordan iskanten skal defineres i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er gjenstand for stor faglig og politisk dragkamp. Denne våren skal saken avgjøres.
Hvordan iskanten skal defineres politisk er omdiskutert. Tor Eldevik fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret forklarer hvorfor han mener regjeringen har lagt opp til en risikabel måte å beregne den på.
Tina Bru (33) og Sveinung Rotevatn (32) tilhører politikergenerasjonen som skal sørge for at Norge runder av oljealderen med stil, oppnår målet om nullutslipp – og bidrar til store globale utslippskutt.
Det er nesten ikke til å tro at Erna Solberg aksepterer Sylvi Listhaug som olje- og energiminister. OED hadde trengt en statsråd med helt motsatt profil, både politisk og personlig. Listhaug representerer en ytterkant i et ytterparti i klima- og energispørsmål – og har en provoserende og polariserende stil.
Den norske oljepolitikken presses i lys av klima. Spørsmålet om vern av Barentshavet nord blir en viktig test.
Norway aims to be at the forefront of both climate policy and petroleum production, while also promoting science-based policy. But what if these concerns don’t mesh?
Petroleumsprofessor Petter Osmundsen avviser at norsk olje- og gassvirksomhet er utsatt for nevneverdig klimarisiko. Særlig det han skriver om gass er urovekkende grunt.
Det er uakseptabelt at eit statleg direktorat får lov til å oversjå klimaendringane i sin kommunikasjon til offentlegheita. Viss ikkje direktør Bente Nyland skjerpar seg bør Oljedirektoratet få ny sjef.
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.
– Tingretten gjer det for enkelt for seg sjølv, og overlèt dei viktigaste avgjerdene til Høgsterett. Det er ikkje oppgåva til ein domstol, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.
Staten ble frifunnet av Oslo tingrett i det såkalte klimasøksmålet anlagt av flere miljøorganisasjoner. – Ikke helt uventet, sier Bjørn Samset i CICERO.
De to sidene i klimasøksmålet er uenig om det meste: risikoen for skade på lokalt miljø, risikoen for nasjonale utslipp, om globale utslipp kan regnes med, og ikke minst om tolkningen av miljøparagrafen §112 innhold, og om det kan føre til 23. konsesjonsrunde er ugyldig.
Staten ivaretar miljøhensyn i tråd med kravene i § 112, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Begge sider i klimarettssaken er enige om at Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt. Men hva Stortinget faktisk gjorde har saksøkerne og regjeringsadvokaten et vidt forskjellig syn på.
Her er oppsummeringen fra klimarettssaken før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted starter sitt hovedinnlegg i Oslo tingrett mandag morgen.