Det er uakseptabelt at eit statleg direktorat får lov til å oversjå klimaendringane i sin kommunikasjon til offentlegheita. Viss ikkje direktør Bente Nyland skjerpar seg bør Oljedirektoratet få ny sjef.
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.
– Tingretten gjer det for enkelt for seg sjølv, og overlèt dei viktigaste avgjerdene til Høgsterett. Det er ikkje oppgåva til ein domstol, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.
Staten ble frifunnet av Oslo tingrett i det såkalte klimasøksmålet anlagt av flere miljøorganisasjoner. – Ikke helt uventet, sier Bjørn Samset i CICERO.
De to sidene i klimasøksmålet er uenig om det meste: risikoen for skade på lokalt miljø, risikoen for nasjonale utslipp, om globale utslipp kan regnes med, og ikke minst om tolkningen av miljøparagrafen §112 innhold, og om det kan føre til 23. konsesjonsrunde er ugyldig.
Staten ivaretar miljøhensyn i tråd med kravene i § 112, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Begge sider i klimarettssaken er enige om at Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt. Men hva Stortinget faktisk gjorde har saksøkerne og regjeringsadvokaten et vidt forskjellig syn på.
Her er oppsummeringen fra klimarettssaken før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted starter sitt hovedinnlegg i Oslo tingrett mandag morgen.
Dersom dommer Hugo Abelseth ikke går med på at §112 kan forby 23. konsesjonsrunde, eller at miljøskadene ikke er store nok, har miljøorganisasjonene et siste halmstrå: Saksbehandlingsfeil.
Stortinget var klar over hva grunnlovfesting av miljø innebar da Grunnloven ble revidert og §112 lagt til menneskerettighetskapitlet, mener advokat Cathrine Hambro.
Forskere og professorer inntok vitneboksen i Oslo tingrett onsdag. Saksøkerne i klimasøksmålet ville bruke vitnemål fra eksperter for å styrke sin sak.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener saksøkerne Greenpeace og NU driver en «frirettslig kampanje» som ikke hører hjemme i rettssalen, mens tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund hevder at regjeringsadvokaten har en «besynderlig» tolkning av Grunnloven.
Hvilken makt har stortingspolitikerne – og hvor er mulighetene for å drive klimapolitikk i oljesektoren?
En vellykket klimapolitikk vil medføre lavere priser på olje og gass. Barentshavet kan bli et tapsprosjekt for Norge hvis oljeprisene blir lavere enn regjeringen legger til grunn i Perspektivmeldingen. Innretningen av oljeskatten har stor betydning for statens økonomiske risiko knyttet til petroleumsvirksomheten.
Oljen i Barentshavet kan bli et tapsprosjekt for Norge. Det viser beregninger i en ny rapport fra WWF Verdens naturfond og Norsk klimastiftelse. Rapporten belyser den norske statens klimarisiko – med spesiell vekt på risikoen Norge tar gjennom oljeskattesystemet.
A new study shows just how much Norway’s tax breaks will boost oil and gas production in the coming years.
Barentshavet blir sannsynligvis isfritt en gang mellom 2061 og 2088. Reduserte klimagassutslipp vil bremse utviklingen.
