SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Gjennom sommeren vil Energi og Klima presentere årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2018.

Hva er det dere i Nordic Bulk gjør?

Se for deg et byggeprosjekt i Oslo. Det er tett trafikk store deler av arbeidstiden, tippbiler står stille i trafikken og brenner diesel på tomgang med lang kjøreavstand inn og ut av bykjernen. I tillegg kjører de uten last en av veiene. Vårt konsept reduserer kjøreavstanden betydelig.

Kjernevirksomheten vår er design og konstruksjon av anlegg som henter ut pukk, grus og singel fra steinbrudd. Våre miljøstasjoner har en unik teknologi som gjør det mulig å gjenvinne gravemasse fra tunnel, knust betong, sand, gammel asfalt, avfall fra industri og så videre.

Slike miljøstasjoner integreres vanligvis i eksisterende anlegg for produksjon av pukk, grus, sand og betong. De gir stor økning i effektivitet på hver lastebil, som er bra i seg selv, men vi ønsker å tenke helt nytt rundt logistikk og transport med konseptet «Totalstasjonen».

Totalstasjonen er en stor miljøstasjon innenfor bykjernen, med tilhørende asfaltverk og betongverk. Den er spesialdesignet for å motta returavfall fra flere bransjer og vil endre logistikken og korte ned kjøreavstander i byggebransjen betraktelig.

Hva er klimagevinsten?

74 prosent mindre CO₂-utslipp per produsert tonn, gitt at tippbiler kontinuerlig kan kjøre fullastet begge veier, i tillegg til at dagens kjøreavstand halveres. Besparelsene blir enda høyere hvis vi regner inn tomgangskjøring i rush og sterkt trafikkerte områder.

For å få denne klimagevinsten må myndighetene regulere et spesifikt område innenfor bykjernene. Det må være stort nok til vaske- og sikteanlegg, ha god snuplass for tippbiler og helst ligge i et sjønært område der også lastebåter kan dra nytte av «Totalstasjonen». Da får vi virkelig store miljøbesparelser, som vi trenger hjelp til å tallfeste nøyaktig.

Hvem er kundene deres?

De enkelte leverandører av pukk og grus til byggenæringen er kjøpere. Typiske kunder kan være Veidekke, NCC, Franzefoss pukk og så videre.

Ved et kommunalt prosjekt med sentralt plassert miljøstasjon, kan flere aktører sammen med kommunen være kunde. I tillegg kan utbyggere med store prosjekter og aktører med enkelte typer industriavfall være med på investeringssiden på kort eller lang sikt.

Totalstasjonen kan implementeres i alle større byer i Skandinavia.

Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

Vi har bygget kompetanse til å vurdere totaliteten i prosjektet. Fra tomteplanlegging til logistikk og drenering/avrenning med miljøhensyn. I tillegg har vi kompetanse til å konstruere selve anlegget.

Vi har landet konkrete forhandleravtaler med leverandør av riktig teknologi, med rettigheter i Skandinavia. Vi har markedsført mulighetene aktivt og er i dialog med flere store aktører i Norge. Sammen med en stor aktør har vi levert en støymålingsrapport som venter på godkjenning fra en offentlig instans i en storby. Detaljene rundt lokasjon og aktør er konfidensielle inntil videre.

Vi er i prosess med å innhente eksakte data på hvor mange lastebiler av denne typen som kjører i de store byene. Slik kan vi tallfeste klimaregnestykket på transport i offentlige byggeprosjekter. Det legger grunnlaget for å se hvilke byer Totalstasjonen er mest aktuelt i, hvilke aktører som kan være med fra vår bransje og hvilke nøkkelaktører i det offentlige vi må alliere oss med. Når det er gjort, må vi ha et større forprosjekt hvor vi legger frem konkrete tall på miljøbesparelser, fremdriftsplaner, lokasjon og involverte aktører. Et slikt forprosjekt med flere offentlige instanser og private aktører tar tid og må kartlegges ordentlig.

Hva har vært de største utfordringene til nå?

Få en konkret avtale på plass med leverandør av teknologi.

Samle konkrete tall fra solide kilder «forskning og offentlige tall» som vi kan legge til grunn.

Finne riktige samarbeidspartnere.

Offentlig regulering blir en stor utfordring fremover.