5

Støtt oss
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 19. juli 2018
Sist oppdatert 16.9.2025, 00:02
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

Gardiner som produ­serer strøm

Ved NTNU i Trondheim utvikler to masterstudenter en gardintype som ikke bare skjermer for solen, men som også høster energi fra den. Møt SPIR-kandidat NårgeSol.

Illustrasjon: NårgeSol

Illustrasjon: NårgeSol

Publisert 19. juli 2018
Sist oppdatert 16.9.2025, 00:02
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Gjennom sommeren vil Energi og Klima presentere årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2018.

Hva driver NårgeSol med?

Vi er en student-startup, lokalisert ved inkubatoren NTNU Accel i Trondheim, som jobber med å utvikle solcellegardiner. Det er en ny type gardiner som kombinerer solskjerming med fornybar energiproduksjon. Solcellene som er integrert i gardinene kan både høste energi fra sollys og fra innendørs belysning. Energien som produseres lagres i batterier og kan brukes ved behov.

Løsningen øker bygningens selvforsyning, samtidig som det å høste fornybar energi gir bygget en ny dimensjon ved å snu byggets fasade fra et passivt til aktivt element. Løsningen passer like godt til eksisterende bygg som til nye.


Kandidat:
NårgeSol
Sted: Trondheim
Eiere: Winnie Poon og Sara Munz-Kløve
Oppstartsår: 2017
Web: www.naargesol.com
Kontaktperson: Winnie Poon

Hva er klimagevinsten?

Å utnytte vindusflatene til energiproduksjon gjør bygget mer selvforsynt med energi. I Norge kan det bety at mer av vår fornybare kraft kan eksporteres til andre europeiske land, som igjen kan bety redusert produksjon av kull- og gasskraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å høste innendørs lyskilder sammen med solenergi, gir også en sirkulær løsning for bygninger. Konseptet innfrir fire av FNs bærekraftsmål: Ren energi for alle (mål 7), Innovasjon og infrastruktur (mål 9), Bærekraftige byer og samfunn (mål 11) og stoppe klimaendringene (mål 13).

Ved å høste energi i bygninger, tilbyr løsningen en ny dimensjon i utviklingen av nullutslippsbygg.

Hvem er kundene dere?

Solcellegardiner egner seg for alt fra skyskrapere til bygg med store vindusflater og privatboliger. Vi retter oss mot B2B-market og potensielle kunder inkluderer distributører av gardiner/solteknologi, eiendomsutviklere for privatboliger/smarte hjem, næringsbygg, offentlige virksomheter som fylkeskommuner som eier skolebygg og privatpersoner.

Verdensbanken har regnet ut at Paris-avtalen vil generere 2800 milliarder amerikanske dollar i investeringer i solenergi fra nå til 2030. Det er vanskelig å anslå vårt markedspotensial ettersom det ikke eksisterer sammenlignbare produkter ennå, men vi tror at våre solcellegardiner vil bidra til å skape et nytt markedssegment.

Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

Produktmessig er vi på prototypstadiet der vi tester energiproduksjon ved ulike designalternativer. Målet er å ha utviklet en MVP (Minimum Viable Product) innen utgangen av sommeren 2018. Prototypene vil bli testet og verifisert ved Zero Emission Building (ZEB) ved NTNU i Trondheim.

Når det kommer til forretningsutvikling, har vi etablert dialog med potensielle partnere og kunder for pilotprosjekter, både i Norge og Kroatia.

Teamet vårt er del av EU ClimateKIC Greenhouse Pre-incubation Program.

Hva har vært de største utfordringene til nå?

Den mest kritiske FoU-utfordringen er å få ned investeringskostnadene, mens den største tekniske utfordringen knytter seg til design og ledninger. En annen utfordring har vært å skaffe tilstrekkelig finansiering for slik forskningsbasert innovasjon.

Bluesky

Les også

Nattlig trafikkork på en flerfeltsvei med røde bremselys og blå og røde lysende bommer på begge sider.

EU kutter utslipp – men sliter med transport- og byggsektorene 

EU-kommisjonens store årlige rapporter om energi- og klimapolitikken viser en rekke fremskritt. Men det trengs langt flere elbiler og varmepumper frem mot 2030, dersom unionen skal nå målene om utslippskutt.  

10. november 2025
Les mer

Vi har spart 1,4 TWh strøm i bygg – målet er 10 TWh

Våren 2024 vedtok Stortinget målet om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh fra 2015–2030. Dette målet ligger vi ikke an til å nå.

9. oktober 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Demonstranter i gule vester samles ved en bensinstasjon; i forgrunnen står en bil med "STOP AUX TAXES" sprayet på siden, og i bakgrunnen holder folk et fransk flagg.

EUs nye kvotesystem for bygg og transport: Storm på kontinentet, laber bris i Norge?

EUs nye kvotesystem vil gi økte priser på drivstoff og oppvarming. Dersom Norge holder fast ved CO₂-avgiften, vil det trolig påvirke befolkningen langt mindre her enn på kontinentet, skriver forsker Jørgen Wettestad.

1. oktober 2025
Les mer