I 1990 ble den aller første rapporten fra FNs klimapanel lagt frem. Samme år begynte Drange å forske på havets opptak og frigjøring av CO₂. I dag er han oseanograf og klimaforsker, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret. Han har fulgt FNs klimapanels arbeid fra tidenes morgen.  

– Det har vært faglig interessant, men følelsesmessig har det gått opp og ned. Til tider har det vært frustrerende. Men budskapet er så viktig og tematikken så alvorlig at dette er en sterk drivkraft både til å forske og kanskje enda mer til å formidle, sier han.

Ligger veldig dårlig an

På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 var mantraet at 1,5-gradersmålet skulle holdes innen rekkevidde.
– Det trengs utrolig store, umiddelbare kutt i utslippene for å klare det. Hvis det var slik at 1,5-gradersmålet var det faktiske målet man styrte etter, så måtte politisk handling vært noenlunde i tråd med dette. Men det er det overhodet ikke, sier Drange.

Ny kunnskap kan få store konsekvenser

Kunnskapen om hva som fører til klimaendringene har vært kjent i 40 år. Men fjorårets siste delrapport fra FNs klimapanel presenterte viktig kunnskap som kan få store konsekvenser.

– Det er første gang vi har lange og gode observasjoner og modeller som tydeligere enn noen gang kobler global oppvarming og ekstreme værhendelser. Jeg er sikker på at denne kunnskapen vil føre til at vi vil se mange flere søksmål rettet mot land og industrier. Og når det er slått fast at klimaendringene fører til mer ekstrem nedbør og mer ekstrem tørke, blir det mye vanskeligere for de som står bak utslippene å komme unna, sier Drange.

Hør hele samtalen med klimaforsker Helge Drange i denne ukas podkast fra Energi og Klima.