Klimaendringene er den største trusselen mot barn og unges rett til å leve gode liv

PODKAST: – Den siste tiden har vi sett monumentale og historiske rettsavgjørelser der det særlig er rettighetene til de minste blant oss – barn og unge som ikke har noen skyld i klimakrisen – som stater og selskaper pålegges å ta hensyn til, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvig.

I 2019 ble regjeringen i Nederland dømt av Høyesterett til å iverksette akutte tiltak mot klimaendringer. I april i år slo den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland fast at regjeringens klimaplan var utilstrekkelig. I mai ble Shell pålagt av tingretten i Haag å kutte 45 prosent av alle sine utslipp innen 2030, og samme måned påla den føderale domstolen i Australia staten å vurdere hvordan barns liv trues av fremtidige klimaendringer hvis myndighetene tilrettelegger for ytterligere kullgruvedrift.

Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Foto: NIM

Det som er særegent når domstoler vurderer om stater eller selskaper truer grunnleggende menneskerettigheter i en rekke klimasøksmål, er at det er barn og unge – de som ikke har stemmerett i dag – som uforskyldt må bære de største kostnadene av valg og handlinger de ikke kan påvirke. Deres grunnleggende menneskerettigheter trues av at klimaendringene begrenser deres handlingsrom og mulighet til å leve gode liv.

– Klimakrisen er den største trusselen mot menneskerettighetene. Mandatet til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)er å fremme og beskytte menneskerettighetene, og det innebærer at vi jobber mye med dette, sier Sandvig.

Hør hele samtalen om klimasøksmål og menneskerettigheter i din foretrukne podkastspiller.

Lytt og følg oss på

iTunes Spotify Google Podbean