EU gjennom 2022: Krig, kriser og skjerpet klimapolitikk
I krigs- og kriseåret 2022 har EU vedtatt ny klimapolitikk i et tempo ingen forventet for seks måneder siden.
Hva er det viktigste som har skjedd i EU i 2022 på energi- og klimafeltet?
I denne podkast-episoden oppsummerer Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese året vi er i ferd med å legge bak oss.
– Til tross for krig og kriser vil 2022 også bli stående som et år der EU landet store, tunge, reformer som tar unionen betydelige steg i retning av 55 prosent kutt i utslippene innen 2030, sier Ask.
Gasskrisen har ført til økt bruk av kull og økt import av LNG. Det gir høyere utslipp på kort sikt. Men med den store klimapakken Fit for 55 og Repower EU, skal EU raskere erstatte fossil energi med fornybar energi og sørge for at det vil koste mer – for flere – å slippe ut klimagasser.
– Norge har ikke bare sittet på gangen når forhandlingene har pågått. Vi har sittet i feil gang – uten innflytelse. Først etter at EU har vedtatt lovforslagene og direktivene, starter EØS-forhandlingene. Skal Norge henge med på EUs tempo i det grønne skiftet, må mesteparten av EUs nye klima- og energipolitikk gjennom behandling og vedtak i Norge i løpet av et år eller halvannet, sier Ask.