Vi er halvveis inn i naturtoppmøtet COP15 i Montreal i Canada.

Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen og leder senter for bærekraftig arealbruk. Hun bidrar inn i arbeidet til FNs naturpanel og det er i denne rollen hun deltar på naturtoppmøtet COP15.

Det er et håp om at når møtet avsluttes 19. desember så er 196 land enige om en ny, global naturavtale – en slags Parisavtale for naturen.

Avtaleutkastet inneholder 22 mål, men hvor mange og hvor tydelige disse målene er når møtet avsluttes, er foreløpig uvisst.
– En hovedkonfliktlinje går mellom land som ønsker ambisiøse og tydelige mål og land som ønsker mindre ambisiøse og mer vage formuleringer. Et eksempel er land som ønsker en formulering om at 30 prosent av jordens arealer skal vernes, og land som ønsker formuleringer om at «mye av jordens arealer» skal vernes. 30 prosent er mulig å etterprøve. Hva som er «mye» er uklart og dermed lite etterprøvbart, forteller Vandvik.

Hun håper at det vil komme en ambisiøs avtale ut av møtet, men hun er like opptatt av at det hun kaller maskineriet også må være på plass.
– Mål alene er ikke nok. Vi trenger at det tas tak i årsakene til at naturen forsvinner. Vi trenger mekanismer som gjør at land kan dokumentere at de gjør det de har lovet og at de kan se hverandre i kortene og holde hverandre ansvarlige. Vi trenger også finansieringsmakanismer og vi trenger at de store pengene brukes slik at de kommer menneskene, klimaet og naturen til gode. Det innebærer å skru på hele verdensøkonomien. Og så trengs gode, åpen data. Det kan vi i forskningen bidra med, sier Vandvik.