I dette intervjuet i serien om norsk olje- og gasspolitikk fram mot 2030 og 2050 har vi snakket med Venstre-leder Guri Melby. Venstre kan få en viktig rolle som grønt parti ved en mulig ny borgerlig regjering etter stortingsvalget høsten 2025.

• Melby sier vi må gjøre oss ferdig med debattene om de mest sårbare områdene på sokkelen – og innføre varig vern
• Vi ser en økende interesse for Arktis fra Russland, USA og Kina, og hvis norsk aktivitet i Barentshavet øker, vil det gjøre oss mer sårbare
• Vi må ha en omstillingsplan for petroleumsvirksomheten
• Petroleumsnæringen vil likevel eksistere lenge, og det er da viktig å kutte utslipp gjennom elektrifisering og CO₂-fangst og lagring

Tydeligere vern av sårbare områder

Melby er for erfaren til å gå ut med noe ultimatum før eventuelle regjeringsforhandlinger neste år. Hun vil ikke trekke fram én sak som den aller viktigste for Venstre i oljepolitikken, og ramser heller opp tre temaer: vern av sårbare områder, utslippskutt i oljenæringen og en omstillingsplan.

– Jeg mener at vi skal være ekstremt tydelige på hvor det ikke skal letes etter olje. Det har for eksempel blitt løftet opp en debatt om Lofoten, Vesterålen og Senja igjen, og jeg tenker at vi burde være ferdig med den type debatter. Så et tydeligere vern av de mest sårbare områdene er viktig, sier Melby.

I Venstres andreutkast til nytt stortingsprogram står det at partiet ønsker å «innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten og kystnære områder av Finnmark».

I tillegg ønsker partiet å definere særlig sårbare og verdifulle områder (SVO-er) som petroleumsfrie områder.

Ingen nye lisenser på sokkelen

– I programutkastet står det også at Venstre ikke vil tildele nye lisenser på norsk sokkel. Men du trekker ikke fram letestans blant de tre viktigste sakene i oljepolitikken. Hvorfor ikke?

– Letestans er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå andre mål. Det er et virkemiddel for å ta vare på sårbare områder, for å holde utslippene nede og for å tvinge fram en omstilling, sier Melby, og fortsetter:

– Jeg er litt lei av at oljedebatten skal handle om hvorvidt du er for eller imot ny leting. Det er ikke den eneste måten vi kan få til endring på i oljepolitikken. Det er jo ganske mye vi annet vi er nødt til å jobbe med også.

– Men likevel: Programutkastet deres sier «ingen nye lisenser». Betyr det at dere vil ha en slutt på all leting, både TFO-rundene i modne områder og de nummererte konsesjonsrundene?

– Det blir det sikkert en diskusjon om, fram mot landsmøtet, men fram til nå, har vi ligget der at vi ikke ønsker at det skal være leting i nye områder. Vi har akseptert at man videreutvikler felt som allerede er åpne, men ikke at man åpner helt nye områder.

Imot prosjekter i Barentshavet

Venstre har tidligere tatt til orde for å gi Barentshavet nord et «klimavern», og Melby sier at partiet har vært en motstander av alle petroleumsprosjektene i hele Barentshavet.

– Wisting, for eksempel, var vi veldig kritiske til. Nå har det blitt skrinlagt av økonomiske hensyn, men det kan fort komme opp igjen. Jeg er veldig, veldig skeptisk til olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Jeg mener Barentshavet er et av de områdene som bør være på blokka over hva man skal diskutere å verne. Det handler både om naturhensyn og sikkerhetspolitiske hensyn.

– Hva tenker du på når det gjelder sikkerhetspolitiske hensyn?

– Vi ser en økende interesse fra stormaktene, for hele Arktis, egentlig, og en ting er de stormaktene som jo alltid har vært i nærområdet vårt, som Russland og USA, men nå ser vi også Kina. Hvis aktiviteten i Barentshavet øker veldig, så gjør vi oss mer sårbare. Barentshavet er et område som ikke tåler den type aktivitet.

– Tenker du på risiko for sabotasje, for eksempel, slik vi har sett med rørledninger?

– Ja, det er jo absolutt en ting. Den risikoen er der alltid, knyttet til olje- og gassvirksomhet. Og så kan man også ha hendelser på grunn av uhell, faren for oljesøl og sånne ting.

Castberg: Ny utslippskilde i Barentshavet

Snart hundre år etter venstremannen Johan Castbergs død, gynger et produksjonsskip med hans navn i bølgene i Barentshavet. Castberg var en historisk viktig pådriver for barns juridiske rettigheter og sosialpolitikk, og en talsmann for at naturressurser måtte eies av fellesskapet. Nå er han blitt til dette skipet som snart skal begynne å hente opp olje og gass, og som hvert år framover vil slippe ut rundt 300 000 tonn CO₂. Venstre fikk aldri gjennomslag for sine forslag om å kutte utslipp på Castberg.

– Men det å kutte utslipp fra oljenæringen må være en viktig del av oljepolitikken. Oljenæringen kommer til å være med oss lenge, og da må vi være sikre på at vi greier å gjennomføre elektrifisering av sokkelen og CO₂-fangst og -lagring og alt det som skal til for å ned utslippene, sier Melby.

– Men på Castberg er det ingen planer om elektrifisering. Det har blitt avvist som for krevende og kostbart. Hva gjør man da? Til 2040 skal jo også EUs kvotemarked gå tomt for kvoter, og da må store punktutslipp som Castberg egentlig legges ned, hvis det da ikke lages nye regler for kompensasjon med CO₂-fjerning.

– Ja, og dette er lite oppe på agendaen i Stortinget. Jeg synes at alle de politikerne som er for at oljenæringen skal ha et lengst mulig liv i Norge, må ta et litt større ansvar for hvordan næringen ser ut. De gjør bransjen en bjørnetjeneste, hvis de ikke er like tydelige som det vi er, på elektrifisering, CO₂-fangst og andre utslippskutt. Jeg tror vi blir utkonkurrert hvis ikke oljen og gassen er så ren som mulig.

Lage omstillingsplan

Ved siden av vern av sårbare områder og utslippskutt i næringen, står en omstillingsplan høyt på Venstres liste for framtidig oljepolitikk.

– Vi trenger en omstillingsplan både for å være sikre på at vi når klimamålene, og for å være sikre på at vi greier å bygge opp et bærekraftig næringsliv på sikt, med de arbeidsplassene vi trenger og de grønne næringene vi skal ha, sier Melby, og fortsetter:

– Jeg tenker at både klima- og energipolitikken i Europa kommer til å være en ganske viktig del av premissene for en sånn plan. Og vi bør omstille oss i tett dialog med Europa og EU. Vi kan ikke satse på at EU ikke når sine klimamål. Det er klart de kan mislykkes, men vi må basere våre planer på at de faktisk skal gjøre det de har vedtatt. Jeg skal i hvert fall ikke sende en lobbyist til Brussel som skal prøve å forlenge vår tid med salg av gass.

– Hva konkret kan en omstillingsplan inneholde?

– Det viktigste premisset må være klimamålene våre. Og så mener jeg at en del av planen bør være at vi ikke skal ha nye letelisenser. Men selv om vi sier nei til nye letelisenser, så vil det fortsatt være aktivitet på norsk sokkel lenge, sier Venstre-lederen.

Binder opp folk og kapital

– Kan den omstillingsplanen dere ønsker dere, inneholde noe for oljearbeidere som kan miste jobben?

– Ja, det tenker jeg. Ikke at det nødvendigvis er så synd på dem, for mange av disse folkene og bedriftene er superdyktige. De er gjerne ledende på sitt felt, og det er derfor de leverer til oljenæringen. Men vi må se på hvordan den kompetansen de sitter på, kan brukes på det vi vet vi kommer til å trenge mer av, som fornybar energi, sier Melby.

– Du har snakket om at en omstillingsplan trengs av økonomiske årsaker, vel så mye som klimamessige årsaker?

– Ja, vi er jo veldig bekymret for at vi binder opp så mye folk og kapital i oljenæringen. Det har også vært en åpenbar konsekvens av oljeskattepakka. Den pakka er det tydeligste eksemplet på at man fortsetter å prioritere den industrien framfor andre, sier hun.

Venstre-lederen peker på at det er en kamp om ressursene, både når det kommer til kompetanse og kapital.

– Går ressursene inn i oljenæringen, så betyr det at de ikke går inn i de andre næringene, som vi kanskje har enda mer bruk for, sier hun, og legger til:

– Det betyr ikke at oljenæringen skal bort, men det betyr at den ikke må være for stor.

Norge uten stor oljenæring

Som representant i utenrikskomiteen på Stortinget er Melby ofte på reise utenfor Norge, og da får hun jevnlig høre at Norge er et så rikt land på grunn av oljen.

– Det er ikke helt feil, men det er viktig å korrigere det inntrykket. Det var ikke sånn at vi var fattige før vi fant olje. Og vi har andre sammenlignbare land, som Sverige, som også er et ganske vellykket land på mange områder, kanskje særlig på innovasjon. Der scorer de langt over oss, og jeg tror de gjør det nettopp fordi de ikke har den type svær næring som de kan lene seg på.

– Men det som først og fremst har skapt velferdssamfunnet vi har, er en godt utdannet befolkning. Selvstendig tenkende individer i bygd og by, som tar ansvar. Og ikke minst det at vi har høy deltakelse av kvinner i arbeidslivet.

– Hvordan vil et Norge uten en stor oljenæring klare seg, tror du?

– Jeg er helt sikker på at vi kommer til å klare oss veldig godt, men jeg tror ikke vi skal late som det er enkelt å gjennomføre en sånn omstilling. Og det blir vanskeligere jo lenger vi venter med det.