Skal
Tyskland – og Europa – få fart på nødvendige utslippskutt, er
det ingen vei utenom en avskjed med kullet. Den tyske "kommisjonen
for vekst, strukturendring og sysselsetting", bedre kjent som
kullkommisjonen, har samlet sine forslag i en rapport på 336 sider. Energi og Klima sammenfatter hovedpunktene.

Hva er kommisjonens viktigste forslag?

Den
går inn for en skrittvis nedstenging av kullkraftproduksjonen i
Tyskland. Prosessen begynner nå, og det siste kullkraftverket skal
gå av nett i 2038. Det åpnes for at sluttdatoen kan flyttes frem
til 2035 hvis forholdene ligger til rette for det. Kommisjonen deler
prosessen inn i faser:

Konkret og detaljert, med andre ord. Men vil det bli gjennomført?

Det meste tyder på det, selv om det selvsagt vil komme justeringer. Dette er en bredt sammensatt kommisjon med stor prestisje som har klart å samle seg om et omfattende kompromiss. Rapporten er blitt rimelig godt mottatt i Tyskland, inkludert av de mest berørte regionene og fagforbund – selv om det selvsagt kommer en del kritikk, som seg hør og bør med et kompromiss. Nå skal regjeringen analysere anbefalingene og formulere konkrete lovforslag som må vedtas i parlamentet. Det er bred politisk støtte til hovedkonklusjonene i rapporten.

Hvor viktig er dette, da?

Betydningen av at Tyskland avslutter kullepoken, kan knapt overvurderes. Det er nødvendig av klimapolitiske hensyn: Kullkraftverk sto i 2016 for 28 prosent av Tysklands samlede CO₂-utslipp og 70 prosent av utslippene fra energisektoren, viser kommisjonens rapport. Innen 2030 har Tyskland forpliktet seg til å redusere sine samlede utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Det klarer de ikke uten å stenge ned kullkraftverk og fortsette utbyggingen av fornybar kraft. I tillegg kommer at det siste tyske atomkraftverket stenges innen utgangen av 2022, så det er en enorm omstilling landet må klare i løpet av relativt kort tid.

Utfordringen er spesielt stor i Tyskland fordi landet har beholdt en høyere industriandel enn mange andre utviklede land. Utnyttelse av egne kullreserver og kraft produsert med disse har vært en viktig del av økonomien. Hvis Tyskland klarer å fase ut kullet uten å sette sin industrielle basis, kraftforsyning og velstand i fare, er det et sterkt signal om at andre land også kan klare det.

Men vent litt – 2038, høres ikke det litt sent ut?

Jo,
dette er et hovedpunkt i kritikken fra tilhengere av en ambisiøs
klimapolitikk. Partiet De Grønne og miljøorganisasjoner ønsket
2030 (senest) som sluttdato. Også internasjonalt har tidsplanen og
ambisjonsnivået blitt kritisert. Flere analytikere mener at
kullkraftverk i økende grad vil bli presset ut av kraftmarkedet
uansett i årene som kommer, bl.a. på grunn av stigende kvotepriser
for CO₂. I verste fall ender man her med å gi kraftselskaper en
bonus for kraftverk de uansett måtte ha stengt.

Tyskland
er ikke først ute. Både Storbritannia, Frankrike, Italia og flere
andre land ligger foran i løypa med å kvitte seg med kullkraft. Men
Tysklands oppgave er større – det er mer kullkraftkapasitet som må
bort.

Kritikken
har nok mye for seg, samtidig risikerer den å undervurdere hvor
omfattende denne omstillingen er for Tyskland. Det har blitt lagt
sterke politiske føringer på kommisjonen for å gi tydelige
signaler om støtte til de sterkest berørte regionene og
arbeidstakergruppene. Politikerne i regjeringspartiene vil for all
del unngå en klimapolitisk satsing der mannen i gata føler han blir
latt i stikken. Det er valg i tre østlige delstater i høst, og
politikerne vil ikke gi høyrepopulistene i AfD gratispoeng i områder
hvor det allerede ligger an til å gjøre det godt.

Dette blir ikke billig, med andre ord.

Kommisjonen
foreslår å sette av om lag 40 milliarder euro til strukturtiltak i
de sterkest berørte regionene i Nordrhein-Westfalen, Brandenburg,
Sachsen og Sachsen-Anhalt (som blir rammet av nedleggelse av
gruvevirksomhet). Videre skal det forhandles frem kompensasjon til
kraftselskaper som må legge ned kraftverk før de er nedskrevet. Og
enda mer: Industri og forbrukere skal ikke finansiere kull-utfasingen
over strømregningen (forbrukerne betaler allerede noen av Europas
høyeste strømpriser). Flere økonomer advarer om at totalregningen
blir stor.

Når kullet skal ut, skal da gassen inn?

I
hvert fall på kort sikt kan dette være gode nyheter for norsk
gasseksport. Kommisjonen legger opp til at nye gasskraftverk skal
erstatte noe av produksjonen kullkraftverkene står for i dag. Gass
skal også ta over for kull i produksjon av varme f.eks. i
fjernvarmenett.

Dersom
markedet ikke sørger for at tilstrekkelig kapasitet er under bygging
mot 2023, foreslår kommisjonen en egen statlig investeringsramme som
kan bidra til at beslutninger om bygging av nye gasskraftverk tas.
Kommisjonen vil også forenkle godkjenningen av nye
gasskraftprosjekter.

Hva har nedstenging av kull med Energiewende å gjøre?

Det
meste. Energiewende
har to sider: Utfasingen av atomkraftverk innen 2022 og omstilling
til (nær) nullutslippssamfunn innen 2050. Da må kullkraften bort.
Samtidig har Energiewende-prosjektet alltid hatt en viktig
næringspolitisk dimensjon. Tyskland ønsker intet mindre enn å bli
en innovasjonsmotor for det grønne skiftet på verdensbasis. Det
innebærer både å skape helt ny virksomhet og å omstille
eksisterende industri – i en politisk styrt prosess.
Kullkommisjonen leverer en bråte forslag om industrielle
innovasjonsprosjekter.

Vil Tyskland med dette bidra til at målene i Paris-avtalen nås?

Tja.
Kullkommisjonens plan vil, hvis den lykkes, sørge for at den tyske
energisektoren klarer klimamålene
regjeringen har satt. Den vil også være et avgjørende bidrag til
at Tyskland klarer 2030-målene landet har forpliktet seg til i EU.
Men for Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5
grader, er ikke kullplanen ambisiøs nok. En kan jo spekulere i om en
fremtidig tysk regjering sammensatt av andre partier (les: De Grønne)
kan komme til å forsere tidsplanen.

Apropos Europa: Hvordan vil nedstengingen av kullkraftverk påvirke det europeiske markedet for utslippskvoter (EU ETS)?

Kvotene
disse kraftverkene har hatt, blir frigitt når verkene stenges. I
teorien kunne de da ha blitt auksjonert ut i kvotemarkedet.
Men kommisjonen foreslår i stedet at kvotene slettes. Reglene for
kvotemarkedet tillater dette. Slik kan 100 prosent av utslippskuttet
som følger av nedstengingen, følges av tilsvarende kutt i kvoter.

Kullkraft dreier seg "bare" om utslipp fra energisektoren. Hva med Tysklands utslipp fra trafikk, bygninger, landbruk...?

Dette
jobbes det også med. Hver sektor har sine egne utslippsmål for
2030. Men det haster å komme i gang med kutt. Trafikksektoren er den
eneste hvor utslippene har økt siden 1990.

Kullkommisjonen foreslår å utrede en CO₂-pris også i sektorer utenfor kvotemarkedet, altså blant annet trafikk. En slik ordning vil bidra til å kutte utslipp. Tyske medier meldte i april 2019 at regjeringen vurderer CO₂-prising.

Regjeringen nedsatte høsten 2018 en egen mobilitetskommisjon. Målet er å komme frem til løsninger som er bærekraftige, sosiale og klimavennlige. I slutten av mars 2019 leverte kommisjonen en foreløpig rapport som var en skuffelse: Det ble ikke oppnådd enighet om tiltakene som er nødvendig for å få til kutt på 40 prosent i utslipp fra transportsektoren innen 2030. Forbundskansler Angela Merkel tok i april til orde for et "radikalt skifte" i transportsektoren over mot elektriske løsninger og hydrogen.

Planer om en egen klimakommisjon for byggsektoren er foreløpig satt på vent av regjeringen.

Kilder:Kullkommisjonens rapport, Clean Energy Wire, Agora Energiewende, Felix Matthes, Carbon Tracker, Carbon Brief, tyske og internasjonale medier

(Red.anm: Artikkelen ble først publisert 31. januar 2019. Oppdatert 5. april 2019 med detaljer om utslippskutt i transport).