Tysklands lange avskjed med kullet

Kullepoken går mot slutten i Tyskland. Her kullkraftverket Staudinger i Hessen.
Skal
Tyskland – og Europa – få fart på nødvendige utslippskutt, er
det ingen vei utenom en avskjed med kullet. Den tyske "kommisjonen
for vekst, strukturendring og sysselsetting", bedre kjent som
kullkommisjonen, har samlet sine forslag i en rapport på 336 sider. Energi og Klima sammenfatter hovedpunktene.
Hva er kommisjonens viktigste forslag?
Den
går inn for en skrittvis nedstenging av kullkraftproduksjonen i
Tyskland. Prosessen begynner nå, og det siste kullkraftverket skal
gå av nett i 2038. Det åpnes for at sluttdatoen kan flyttes frem
til 2035 hvis forholdene ligger til rette for det. Kommisjonen deler
prosessen inn i faser:
Konkret og detaljert, med andre ord. Men vil det bli gjennomført?
Det meste tyder på det, selv om det selvsagt vil komme justeringer. Dette er en bredt sammensatt kommisjon med stor prestisje som har klart å samle seg om et omfattende kompromiss. Rapporten er blitt rimelig godt mottatt i Tyskland, inkludert av de mest berørte regionene og fagforbund – selv om det selvsagt kommer en del kritikk, som seg hør og bør med et kompromiss. Nå skal regjeringen analysere anbefalingene og formulere konkrete lovforslag som må vedtas i parlamentet. Det er bred politisk støtte til hovedkonklusjonene i rapporten.
Hvor viktig er dette, da?
Betydningen av at Tyskland avslutter kullepoken, kan knapt overvurderes. Det er nødvendig av klimapolitiske hensyn: Kullkraftverk sto i 2016 for 28 prosent av Tysklands samlede CO₂-utslipp og 70 prosent av utslippene fra energisektoren, viser kommisjonens rapport. Innen 2030 har Tyskland forpliktet seg til å redusere sine samlede utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Det klarer de ikke uten å stenge ned kullkraftverk og fortsette utbyggingen av fornybar kraft. I tillegg kommer at det siste tyske atomkraftverket stenges innen utgangen av 2022, så det er en enorm omstilling landet må klare i løpet av relativt kort tid.
Utfordringen er spesielt stor i Tyskland fordi landet har beholdt en høyere industriandel enn mange andre utviklede land. Utnyttelse av egne kullreserver og kraft produsert med disse har vært en viktig del av økonomien. Hvis Tyskland klarer å fase ut kullet uten å sette sin industrielle basis, kraftforsyning og velstand i fare, er det et sterkt signal om at andre land også kan klare det.



