Kemfert, som er professor ved forskningsinstituttet DIW i Berlin, støtter kravet som kommer fra mange hold om en full embargo av russisk energi, inkludert gass.

– Vi kan ikke gjøre forretninger mer med Russland, sier hun.

Den tyske storindustrien, som kjemigiganten BASF og industrikonsernet thyssenkrupp, har advart i de sterkeste ordelag mot en slik beslutning: En gassembargo vil ødelegge tysk økonomi, sa BASFs toppsjef nylig.

I et møte med europeiske journalister tirsdag gikk Kemfert hardt ut mot storkonsernene. De lager skrekkscenarioer om at økonomien går nedenom hvis kjemiindustrien ikke får russisk gass – dette er å ta hele den tyske økonomien som gissel, mener hun.

– Tyske politikere har unnskyldt seg og innrømmet feil. Jeg venter på slike utsagn fra industrien. Det er ikke kommet ennå, noe som forundrer meg og gjør meg rasende. For vi trenger åpenhet og forklaringer fra toppsjefsnivået i selskaper som BASF eller thyssenkrupp, som er del av dette problemet og medansvarlig for situasjonen vi er havnet i nå, sier Kemfert.

Ikke pleiet forholdet til Norge og Nederland

Kemfert har advart mot avhengigheten av russisk energi i over 15 år. Men istedenfor å lytte til stemmer som hennes, har tysk industri og politikk vevd seg stadig tettere sammen med den russiske energisektoren. I denne perioden har forholdet til energipartnere som Nederland og Norge ikke blitt pleiet som det burde, mener Kemfert.

– Vi har gode handelsforbindelser med Norge som vi i de siste årene har forsømt fullstendig, fordi vi har gjort så mye forretninger med Russland. Nå må vi si at vi har gjort feil, kan dere være så snille og hjelpe oss, sier Kemfert.

Én mulighet Kemfert peker på, er at planlagt vedlikehold av de norske gassrørledningene utsettes for å kunne levere maksimalt med gass i denne krisesituasjonen.

Ifølge bransjemediet Upstream ser norske myndigheter og olje- og gass-selskaper i økende grad optimistisk på muligheten for å øke gasseksporten betydelig på kort sikt.

Scenarioanalyse: Økte norske leveranser viktig

Den tyske regjeringen har til nå lyttet til industriens advarsler og stått imot alle krav om en embargo mot russisk gass og olje. Dermed fortsetter milliardene fra EU-land å strømme inn i Vladimir Putins krigskasse.

Men debatten fortsetter i takt med at stadig nye grusomheter begått av de russiske styrkene i Ukraina blir avdekket. Tre ledende folkevalgte fra de tyske regjeringspartiene besøkte tirsdag Vest-Ukraina og møtte ukrainske parlamentarikere. Etter møtet gikk alle inn for en rask EU-embargo mot russisk olje – men ikke gass.

Sammen med tre kolleger ved DIW la Kemfert 8. april frem en scenario-studie av hvordan Tyskland kan klare seg uten russisk gass. Dersom innsparingspotensialet utnyttes fullt ut samtidig som det lykkes å få levert mer gass fra andre kilder – hovedsakelig Norge, Nederland og skipslaster med flytende naturgass (LNG) – vil gassforsyningen være sikret i år og vinteren 2022-23, konkluderer forskerne.

Dette bygger imidlertid på flere forutsetninger i et optimistisk scenario. Blant disse er at Norge gjennom hele 2022 leverer på maksimal kapasitet i gassrørledningene. I det forskerne kaller et realistisk scenario, oppstår det en mangel på 10 prosent. Dette gapet kan dekkes med ytterligere innsparinger, mener de.

Kemfert viser også til at næringslivet er i gang med å tilpasse seg de høye gassprisene.

– De første anslagene viser at industrien allerede har spart inn 7 prosent av gassbehovet. Vi har en markedsøkonomi, det må man ikke glemme. Bedriftene reagerer hele tiden, og man trenger heller ikke å fortelle dem hva de må gjøre, sier Kemfert.

• Les også: Bidens gasshjelp til EU truer klimamålene

Hun er kritisk til planene om å bygge LNG-terminaler i Tyskland, fordi gassforbruket uansett må begynne å falle om få år som del av omstillingen til et klimanøytralt samfunn. Da er det bedre å leie flytende LNG-anlegg på kort sikt samt satse på å utnytte kapasiteten ved LNG-anleggene i Nederland, Belgia og Frankrike, mener hun.

Industrien må levere på løfter

Kemfert har forståelse for at industrien kjemper for statlig økonomisk støtte til omstilling og erstatning dersom Russland-forbindelsen stoppes. Regjeringen har alle muligheter til å hjelpe, ved diversifisering av gassimporten, målrettede energiinnsparingskampanjer i sektorene som rammes, satsing på grønt hydrogen og annet, viser hun til.

Samtidig må industrien nå også levere på det de har lovet i mange år, nemlig avkarbonisering og omstilling i retning av klimanøytral produksjon i Tyskland, mener Kemfert.

– Stikkord er grønt hydrogen, storindustrielle varmepumper og energisparing. Akkurat den kjemiske industrien har mange måter å bli klimanøytral på, og er del av løsningen.

– Jeg skulle ønske meg at industrien nå virkelig setter ut i livet det de har sagt i offentligheten de siste årene om avkarbonisering og omstilling. Eller om det faktisk ikke var alvorlig ment, at det bare var en måte å vinne tid på for å opprettholde de fossile forretningsmodellene lengre, sier hun.

Bratt resesjon

Økonomer har levert ulike analyser av hvor stor smell tysk økonomi vil gå på hvis gasskranene fra Russland stenges. Nedgangen kan bli på 3 til 6 prosent av BNP. Dette er ikke lite, men det vil være håndterbart, mener Kemfert.

Onsdag la Tysklands fem ledende økonomiforskningsinstitutter, blant dem DIW, frem en analyse av økonomien med prognose for utviklingen fremover. Ved en umiddelbar embargo mot russisk olje og gass til EU ville økonomien gå inn i en bratt resesjon. I 2023 ville Tysklands BNP falle med 2 prosent.

Ifølge analysen som ligger til grunn, ville andre kvartal 2023 bli særlig vanskelig for industrien. Økonomenes modeller viser ulike utslag avhengig av hvor mye gass som kan leveres fra bl.a. Norge – fra betydelig gassmangel i perioder til at mangel kan forhindres.

(Red.anm: Artikkelen ble oppdatert 13. april med korrigert formulering av BNP-fall i nest siste avsnitt).