Taksonomien: Sommel fra regjeringen kan svekke byggsektorens tilgang til kapital

Finans Norge, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har i et år forgjeves etterlyst kriterier for hva som i henhold til EUs taksonomi er bærekraftige bygg. Bransjen mener sommelet kan bli dyrt for norske banker og bankkunder.

Kraner på en byggeplass
EUs taksonomi: Aktører i byggsektoren og Finans Norge venter på avklaring fra regjeringen. Bildet viser byggeplass i Nydalen i Oslo. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.)

Bransjeorganisasjonene Finans Norge, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom vil at norske standarder og regelverk bringes i samsvar med EUs taksonomi når det gjelder bygg og eiendom. Foreløpig uten resultat. Dermed kan denne sektoren ennå ikke ta i bruk taksonomien. Effektene kan oppsummeres slik:

  • Konkurransevridende at norske selskaper ikke kan klassifisere sine aktiviteter som grønne.
  • Konkurransevridningen kan bli dyr både for norske banker og for norske bankkunder.
  • Det er bare regjeringen som kan ordne opp i denne utfordringen.

– EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter gir oss klare definisjoner av hva slags type eiendom og hva slags type nybygg som kan stemples «grønne» og hvilke som ikke er grønne i henhold til taksonomien. Problemet nå er at taksonomien refererer til definisjoner og regelverk som ennå ikke er implementert i Norge, og den norske regjeringen har ennå ikke kommet med avklaringer for hvordan man skal kunne benytte taksonomien når det gjelder byggsektoren i Norge, sier Agathe Schjetlein, bærekraftdirektør i Finans Norge.

Agathe Schjetlein, bærekraftdirektør i Finans Norge. (Foto: CF Wesenberg)

– Det må gjøres snarest mulig, fordi de standardene og definisjonene som EU bruker i taksonomien per i dag, ikke samsvarer med de standarder og definisjoner som vi bruker i Norge. Dermed kan vi per i dag ikke slå fast hva som er grønne bygg i Norge i henhold til taksonomien og hva som ikke er det. Det er veldig uheldig.

– Når man setter opp et bygg, skal det stå i 50 til 100 år. Mange utbyggere som skal starte byggeprosessen nå, ønsker naturligvis å følge de kriteriene som ligger i taksonomien slik at de kan defineres som grønne etter det som etter alt å dømme blir den gjeldende gullstandarden, nemlig EUs taksonomi. Men fremdeles vet vi altså ikke hvordan disse kriteriene faktisk blir i Norge. Da blir det vanskelig å følge dem, sier Schjetlein.

– For eksempel opererer EU med kriterier som Nearly Zero Energy Building (NZEB). Hva dette innebærer, har vi ikke definert i Norge. Men å skulle bygge innenfor rammene av Nearly Zero Energy Building får konsekvenser for materialvalg og design – og en hel del andre forhold i utbyggingsfasen og når bygget er ferdig. Dette er et eksempel på at det haster veldig med å få klarhet i hva disse betyr for norske forhold slik at eiendomsaktører med sikkerhet kan garantere at de bygger i henhold til taksonomiens krav, sier Schjetlein.

Kan gi dyrere utlånsrente

Det er Finansdepartementet som har ansvar for at taksonomien blir «oversatt» og bearbeidet til norske forhold på en måte som gjør at det som defineres som «grønne bygg» i EU og Norge, samsvarer. Men flere departementer er involvert.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

– Denne saken viser at det ikke snakkes godt og nok mellom departementene i Norge. Det er Finansdepartementet som «eier» hele lovverket på taksonomien, mens de underliggende avklaringene ligger i ulike departement. Med andre ord er det banale byråkratiske hindringer som gjør at vi ikke kommer videre i denne saken, sier Schjetlein.

I juni 2021 kontaktet Finans Norge, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom Solberg-regjeringens daværende finansminister Jan Tore Sanner, olje- og energiminister Tina Bru og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og ba om fortgang i arbeidet. Også i møter med embetsverket er saken tatt opp, uten resultat. Etter at den nye regjeringen kom på plass har det vært nye møter. Finans Norge tok saken opp igjen i innspill og høring i forbindelse med finansmarkedsmeldingen 2022.

– Rundt 60 prosent av norske bankers utlån går til eiendom. Det internasjonale kapitalmarkedet per i dag ønsker i stadig sterkere grad å bli grønnere og gir ofte gunstigere betingelser når lånet kan defineres som grønt. For å få gunstige lån i kapitalmarkedet er det derfor om å gjøre også for de norske bankene å vise til at de har en stor andel grønne utlån. Siden bankene låner inn penger internasjonalt må de vite om de byggene bankene skal låne ut penger til, kan defineres som grønne etter taksonomien eller ikke. Det vet de ikke nå, sier Schetleien.

– Sagt på en annen måte: Vi risikerer nå at norske bankers utlån framstår som mindre bærekraftige enn utlån fra banker i EU. Da risikerer vi igjen at bankene får dårligere finansieringsbetingelser enn de kunne ha hatt om regjeringen hadde fått på plass norske definisjoner for kriterier i EUs taksonomi. For bankene kan denne formen for konkurransevridning bli unødig dyr, noe som i verste fall kan bety dyrere lånebetingelser for norske bankkunder, sier Schjetlein.

-Og for å ta dette enda et skritt videre: Her til lands har vi per i dag et marked for grønne obligasjoner som fungerer bra og der eiendomsobligasjoner utgjør en stor andel. Som vi skriver i brevet til departementene kommer EU Green Bond Standard – den frivillig grønne EU-standarden – til å kreve at pengene brukes til investeringer som samsvarer med EUs taksonomi. I Norge står vi nå i fare for å gå glipp av verdifull etterspørsel fra investorer som har bestemt seg for å inkorporere denne standarden i sine egne investeringsmandater.

– Vi forventer også at taksonomien vil bli brukt til andre formål, som for eksempel merkeordninger som EU Ecolabel, i innkjøpsbetingelser og i virkemiddelapparatet. Et eksempel på det siste er regjeringens nye låneordning for grønn omstilling fra mars 2022.

Haster med å finne en løsning

– Ser man dette fra bankens perspektiv, vil bankenes eiere og interessenter framover se bankene i kortene og vurdere kritisk hvor stor andel av utlånsbalansen som er grønn i henhold til EUs taksonomi. Banken har et klart incentiv til å øke denne prosentandelen mest mulig. Og vi som samfunn har behov for å kutte klimagassutslipp fort. Eiendomssektoren i Norge er stor og står for en betydelig andel av norske utslipp, både når det gjelder nybygg og renovasjon. Taksonomien – med sine klassifiseringer av hva som er grønt – skal bidra til at pengene går til prosjekter som er mer bærekraftige. Å sørge for at dette også blir tydelig i Norge er som sagt en svært viktig oppgave for regjeringen og som det haster å få løst, sier Schjetlein.

EUs taksonomi og Norge – litt historikk

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter og delegerte rettsakter ble lagt frem av EU-kommisjonen i april i 2021, og trådte i kraft i EU i januar 2022.

– Systemet vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringer og kan redusere risikoen for grønnvasking, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han i desember 2021 argumenterte for å implementere de to EU-forordningene Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. (Det er det siste som går under navnet taksonomien). Loven ble vedtatt av Stortinget 17. desember.

Men fordi den nye loven er såkalt EØS-relevant må den også vurderes av EØS-komiteen. I april 2022 vedtok komiteen å innlemme de to forordningene i EØS-avtalen. Ifølge Finansdepartementet er det forventet at forordningene kan tre i kraft i EØS-avtalen i løpet av høsten 2022, når de to andre EFTA-landene som også er medlem i EØS – Island og Liechtenstein – har sagt sitt.

– Departementene må gjøre et faglig arbeid og finne ut hvordan norske definisjoner og standarder kan være i samsvar med taksonomien. Da kan utbygger gå til banken sin og si at se her – her kan jeg dokumentere at dette er i henhold til taksonomien og at vi innfrir alle kriteriene som ligger der.

– Dette er et helt umiddelbart behov for dem som nå har planer om å bygge eller et ønske om å sette opp et bygg som er i toppklasse på miljøsertifisering. Hadde de operert i EU, kunne de fått gunstigere finansiering som kan stemples som EU-grønt. I motsetning til utbyggere i EU-landene – som opererer i det samme internasjonale kapitalmarkedet – er det her i Norge fremdeles helt umulig for byggsektoren å bruke EU-taksonomien som et verktøy for klassifisering så lenge norske myndigheter ikke får klargjort hva disse referansene og reglene skal være i Norge.

– Dette er et åpenbart og presserende behov som finansnæringen selv ikke kan ordne opp i, men som bare myndighetene kan gjøre. Helt siden taksonomien kom til Norge har denne oppgaven ligget i Finansdepartementet. Det er vanskelig å skjønne at det ikke skal være mulig å få dette på plass, sier Schjetlein.

– Departementene må gjøre et faglig arbeid og finne ut hvordan norske definisjoner og standarder kan være i samsvar med taksonomien. Da kan utbygger gå til banken sin og si at se her – her kan jeg dokumentere at dette er i henhold til taksonomien og at vi innfrir alle kriteriene som ligger der.

Finansdepartementet uten svar på når arbeidet er ferdig

Statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) i Finansdepartementet skriver i en epost til Energi og Klima at regjeringen arbeider med å utarbeide kriterier for hva som i henhold til EUs taksonomi er bærekraftige bygg i Norge.

– Gjennomføring av taksonomiregelverket i Norge reiser enkelte problemstillinger. Hvordan skal for eksempel norske aktører anvende taksonomikriterier som viser til EU-regelverk som av ulike årsaker ikke gjelder i Norge? I fjor høst kartla Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet i samarbeid med berørte departementer det første kriteriesettet for å identifisere aktiviteter hvor det kan være manglende samsvar mellom kriteriene i taksonomien og norske definisjoner. Departementene jobber nå med å avklare definisjoner og gjøre nødvendige regelverksendringer for å sikre at norske aktører kan klassifisere sine aktiviteter i tråd med regelverket, skriver Bartnes.

– Når regner Finansdepartementet med å være ferdig med arbeidet med å «oversette» taksonomiens krav vedrørende bygg og eiendom til norske forhold slik at de kan brukes både av finansaktører og eiendomsaktører?

– Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av taksonomiregelverket i Norge. Regelverket som kriteriene for ulike aktiviteter viser til, ligger imidlertid innenfor andre departementers ansvarsområder. Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet har ansvaret for regelverkene som kriteriene for bygg viser til. De to departementene arbeider nå med å få på plass de nødvendige definisjonene slik at norske aktører kan klassifisere bygg etter taksonomien.

Eksempler der norske definisjoner og standarder fraviker taksonomiens kriterier for bærekraftige bygg

  • Referanse til Energimerkeordningen / Energy Performence Certificate (EPC). EU-taksonomiens krav er at denne skal baseres på såkalt primærenergi-faktor, det vil si hvor energien stammer fra som for eksempel olje, gass, kull, vannkraft etc. Energimerkeordningen i Norge baserer seg ikke på denne faktoren og i Norge bruker vi ikke begrepet primærenergi. I brevet til departementene skriver Finans Norge, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom følgende: «Norge har som kjent spesielle energiforhold sammenlignet med resten av Europa der vi bl.a. primært bruker elektrisitet produsert fra fornybare energikilder til oppvarming av bygg. Det er gode grunner til å utvikle vår Energimerkeordning slik det nå planlegges, men dersom dette ikke godkjennes iht. Taksonomien, må konsekvensen av det vs. konsekvensen av å endre planlagt norsk energimerkeordning gjøres raskt.»
  • Norge mangler en nasjonal definisjon på hva som klassifiseres som Nearly Zero-Energy Building (NZEB). Norge har heller ikke innført EUs bygningsenergidirektiv av 2010.
  • I Norge brukes den norske standarden NS 3720 Klimagassberegninger for bygninger når vi skal beregne klimagassutslipp for byggets livsløp – det vil si 60 år etter norsk definisjon. I EU-taksonomien tas det utgangspunkt i 50 år.