Det er andre gang forbundet stiller spørsmål til sine medlemmer om bærekraft og klimarisiko, og der 16 prosent nå mener at de har god nok kompetanse på klimarisiko og bærekraft til å kunne ta opp dette med kundene.

I kartleggingen «Klimarisiko – finans og børs» i regi av Norsk klimastiftelse høsten 2018 svarte 75 prosent av toppledere, mellomledere samt noen bærekraftsansvarlige at de jobbet med å øke ansattes kompetanse på temaene.

Likevel er det altså fremdeles svært få av de ansatte som mener de har god nok kompetanse til å rådgi innen disse emnene. Finansforbundets nye undersøkelse viser at 30 prosent eksplisitt uttrykker at de ikke er kvalifisert til å rådgi kunder om bærekraft og klimarisiko.

Flere jobber med kompetanseheving

Dette er likevel god framgang fra forrige gang kartleggingen ble gjennomført av Finansforbundet i 2019. Dobbelt så mange som i 2019 svarer nå at bedriftene de arbeider i har tatt initiativer for å øke de ansattes kompetanse på ESG (miljø, sosiale forhold og eierstyring) og bærekraft internt. Over 61 prosent oppgir nå at bedriften de jobber i arbeider med å øke ansattes kompetanse på ESG og bærekraft sammenlignet med 37 prosent 2019.

– Samtidig er det overraskende at 27 prosent svarer at de ikke vet. Det kan jo tolkes som at bedriftens eventuelle kompetanseinitiativ på bærekraft og klimarisiko tilbys i deler av, men ikke hele selskapet, sier Nanna Matilda Ringstad, fagansvarlig bærekraft, Finansforbundet.

Hele 60 prosent svarer at de er motivert for å jobbe mer med bærekraft og klimarisiko fremover, men at det altså skorter på tilstrekkelig kompetanse. Finansforbundet organiserer om lag 32000 ansatte primært i finans og forsikring, og er dermed godt posisjonert til å påvirke hvor kunder plasserer penger og pensjon.

– Det ligger et stort uforløst potensial i å skolere motiverte ansatte i finanssektoren. Disse kan bidra til å styre kapital til lønnsomme prosjekter som tar oss mot nullutslipp og et bærekraftig samfunn. Å ha en slik rolle kan også gi en enda mer meningsfull arbeidshverdag, sier Ringstad.

Finanssektoren med stor påvirkningskraft

Og det er liten tvil om at alle gode krefter må slå seg sammen om det skal bli nok kapital til det grønne skiftet både her til lands, i EU og i resten av verden. Det internasjonale energibyrået (IEA) ga nylig ut rapporten Net Zero by 2050: A Roadmap for the Global Energy Sector. Der kommer det frem at de årlige investeringene i utslippsfri energi innen 2030 må øke til 5000 milliarder dollar hvert år for å skaffe nok energi til å nå netto nullutslipp. I dag investeres det om lag 2000 milliarder dollar årlig i energiomstillingen. Finanssektoren kan bidra til å kanalisere investeringsmidler i klimariktig og bærekraftig retning. Men svært mye kan også gjøres på det privatøkonomiske planet.

– I en undersøkelse gjennomført av Norstat for Toro i 2020 kom det fram at to tredjedeler av vi som bor i Norge ønsker å bidra til å redusere vårt klimafotavtrykk. Å redusere sin klimapåvirkning og å bidra til en bærekraftig grønn utvikling kan i høy grad gjøres gjennom forvaltning av små og store penger. Derfor må ansatte i finans få nok kompetanse til å rådgi kundene. Dette blir jo også nå obligatorisk gjennom EUs taksonomi, sier Ringstad.

– Vi vet også at mange investorer leter etter muligheter for å være med på å finansiere omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det har selvsagt først og fremst med lønnsomhet og risiko å gjøre. Men mange ønsker også å bruke sin finansielle situasjon til å påvirke for en bedre verden, sier Ringstad.

Slik kan finansansatte bidra til økt tempo i omstillingen

Finansforbundet la 22. april fram sin nye rapport Finansnæringen som katalysator for bærekraftig utvikling, utarbeidet i samarbeid med PWC. Rapporten er delt inn i kapitler for kapitalforvaltning, obligasjonsmarkedet, bank og forsikring. Den inneholder en hel del konkrete forslag til hvilke tiltak og virkemidler finansnæringen kan bruke for å bidra til å øke tempoet i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, for eksempel:

Last ned rapport fra Finansforbundet og PWC om finansnæringen og bærekraftig utvikling.

• Kapitalforvaltning: Selskap som driver kapitalforvaltning, investeringsrådgivning og corporate finance bør integrere vurdering av bærekraft og klimarisiko i kjernevirksomheten, inkludert i analyse- og due diligence-prosesser, ved prising av selskaper og ved screening i investeringsprosesser.
• Bank: Banker kan ved bruk av transaksjonsdata gi opplysninger og råd til kunder om hvordan leve mer bærekraftig, eller for å tilby produkter som passer til deres forbruksmønster med hensyn til bærekraft.
• Forsikringsbransjen: Bør utvikle produkter som insentiverer mer bærekraftige valg blant kunder og leverandører. Bør også etablere innkjøpsrutiner som tar hensyn til langsiktig bærekraftig utvikling, inkludert gjenbruk, resirkulering, lokale løsninger etc.
• Obligasjonsmarkedet: Aktører som utsteder og tilrettelegger obligasjoner bør ta i bruk internasjonale standarder for bærekraftige obligasjoner for å bidra til en robust og transparent utvikling og utvidelse av obligasjonsmarkedet. Dette inkluderer å fokusere på nye typer bærekraftsrelaterte investeringer som naturmangfold, hav og marine ressurser, samt sosiale obligasjoner som inkluderer økt arbeidsdeltagelse, helse og utdanning.

– Ser vi på banker, sitter disse på store mengder transaksjonsdata på kunders forbruksmønster. Brukt på riktig måte og når etiske hensyn er håndtert, kan man fremover tilby skreddersydde råd og utvikle tjenester og produkter som hjelper kundene til å bli mer bærekraftige, sier Ringstad.

– Et eksempel er SMN og Ducky som jobber med å gi en totalvurdering av kundens karbonfotavtrykk i nettbanken. Et annet eksempel er Klarna som har inngått et samarbeid med Doconomy for å tilby bedre innsikt rundt forbruksvaner. Å få konkret informasjon om hvor stort klimaavtrykk nettshoppingen din har er en ubehagelig sannhet som gjør forbrukere mer bevisste på om pengene de bruker bidrar til mer eller mindre bærekraft.

– Privatkunder som skal ha lån til å bygge hus, kan utfordres på materialvalg, energisparende tiltak eller installasjon av fornybare energikilder. For kundene vil det være interessant å få illustrert hvilke besparelser et grønt lån kan gi både for klima og lommeboken ved lavere driftskostnader, sier Ringstad.

Ny lov om bærekraft krever mer kunnskap i det enkelte foretak

Forbundsleder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen, oppfordrer lederne i alle landets banker, forsikringsforetak og øvrige finansforetak til å bruke anbefalingene i egne bedrifter.

– Vi har jobbet målrettet og systematisk både med påvirkningsarbeid og kunnskapsformidling de siste årene for at ansatte på alle nivåer i finansnæringen får mer innsikt i grønn finans, ESG-kriteriene og bærekraft. Vi har kommet et stykke, men mye gjenstår fortsatt. Lederne på den enkelte arbeidsplass kan bidra til å få ytterligere fart på arbeidet og kunnskapshevingen. Vår siste kartlegging viser at svært mange ansatte er motivert for nettopp dette, sir Mathisen.

– 4. juni la regjeringen frem forslag om en ny lov om bærekraftig finans. Også den krever økt kompetanse for ansatte i finans. Intensjonene med regelverket er gode og ambisiøse, men implementeringen krever like ambisiøse kompetanseplaner for de ansatte i bransjen. Her har både myndigheter og bransjen selv et stort ansvar, sier Vigdis Mathisen.

Vil du lese mer?

• Oppskrift på hvordan finansnæringen kan bidra til å øke omstillingen, opptak fra Finansforbundets lansering av rapporten «Finansnæringen som katalysator for bærekraftig utvikling» – se opptak av webinaret. (22. april 2021).
• Det grønne skiftet: Hvordan finansiere den store oppskaleringen? Energi og Klima (1. mai 2021).
• Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs taksonomi, Energi og Klima (22. april 2021).
• Finansforbundets webinar der Andreas Lowzow (Schjødt) forklarer taksonomien under tittelen «EUs grønne reguleringsbølge» (13. januar 2021).
• EUs taksonomi for bærekraftig finans – mindre grønnvasking, mer klimariktig kapital. Intervju med Andreas Lowzow (Schjødt) på Energi og Klima (28. januar 2021).