I skotske Dingwall har innbyggere, en bonde og en stiftelse gått sammen om å investere i en vindmølle. I kull-landet Polen bygger andelslaget Nasza Energia et nettverk av biogassanlegg som skal tilby rimeligere, lokalt eid strøm til lokalbefolkningen. I tyske Schönau har det som begynte som en protestkampanje mot atomkraft, vokst til en lokalt eid grønn energisuksess.

Enkelthistoriene om borgerenergi er mange, nasjonale og lokale forhold er ulike. Danmark og Tyskland er kommet lengst, i andre land har det så vidt startet, men over hele Europa er desentraliseringen av energisystemet i gang. I mange lokalsamfunn får pionerer med seg medborgere på å investere i solcelleanlegg, vindparker, bioenergi og kraftnett. Slik høster folk konkrete erfaringer med omstilling til et bærekraftig energisystem som de selv bokstavelig talt har en eierandel i.

I Tyskland har antall lokale andelslag (etter kooperativ- eller samvirkemodellen) på energifeltet eksplodert det siste tiåret (se figur nedenfor). Underveis utvider andelslagene til nye virksomhetsområder. Ifølge den europeiske interesseorganisasjonen REScoop er det ca. 2400 energi-andelslag i Europa.

Fellesnevnere for ulike varianter av borgerenergi er lokalt eierskap til fornybar energi og andre bærekraftige energiløsninger. En tysk definisjon avgrenser borgerenergi til å gjelde lokalt forankrede prosjekter der borgere deltar med egenkapital og lokale medlemmer/eiere eier mer enn halvparten. Mangfoldet av selskapsformer og deltakelsesvarianter i Europa gjør det imidlertid problematisk å lage en presis definisjon. Det er også en grunn til at komplette data over omfanget av desentraliserte energiprosjekter ikke er å oppdrive.

Artikkelen er publisert i rapporten «Europas strømrebeller», som er gitt ut av Norsk Klimastiftelse. Last ned hele rapporten som pdf eller se flere artikler fra rapporten.

Motivene for å engasjere seg i desentraliserte energiprosjekter er også mangfoldige: Fra ønske om å bidra aktivt til energiomstilling, via ambisjon om å støtte regional næringsutvikling, til håp om god avkastning på egne investeringer.

Veksten i borgerenergi har vært imponerende i enkelte land, men det er ikke gitt at den vil fortsette eller bli repetert over hele Europa. Brå endringer i støtteordninger til fornybar energi og energieffektivisering hemmer nå veksten i flere land. Sammenslåinger til større enheter og markedsorientering kan endre borgerenergiens identitet og appell.

– Faren er at med en konsolidering vil medbestemmelse og den enkelte borgers deltakelse havne i bakgrunnen, sa professor Markus Hanisch ved Humboldt-universitetet i Berlin på et seminar om Energiewende og deltakelse sist sommer.

Denne artikkelen gir status for borgerenergi i Europa, med disse hovedpunktene:

• Tilbake til røttene: Europas energisystem fra desentralisering til sentralisering – til ny desentralisering.
• Økonomisk og sosial avkastning: Folk har ulike motiver for å investere egne penger og tid i bærekraftig energi.
• Grasrota skvises: Kompleksitet, markedsdreining og brå endringer i rammebetingelser presser borgerinitiativene i mange land. Etablerte energiinteresser kjemper mot desentraliseringen.

Det lokale vender tilbake

Med desentraliseringen av energisystemet vender Europa på mange måter tilbake til røttene. De første kraftverkene og -nettene for over hundre år siden var også lokalt forankret, mange steder organisert etter samvirkemodellen. I Tyskland var det på 1920-tallet over 6000 energi-andelslag, som bl.a drev lokale nett og produserte vann- og vindkraft, ifølge forsker Lars Holstenkamp ved Leuphana-universitetet i Lüneburg.

Også i Norge var energisektoren i sin tidlige fase sterkt preget av lokale krefter, men her ble kommunen tidlig den viktigste aktøren.

Sentraliseringen av kraftsektoren førte etter 2. verdenskrig til en dramatisk nedgang i lokalt eide kraftverk og -nett. Først med miljøbevegelsen og etableringen av grønne politiske partier i mange vest-europeiske land på 1970- og 80-tallet begynte det lokale borgerengasjementet i energi igjen å øke.

Andelslaget Ecopower i Belgia ble startet rundt kjøkkenbordet hos Dirk Vansintjan i 1991. Ecopower teller i dag 50000 medlemmer og er aktivt på en rekke områder.

Også i Tyskland ble spirene til dagens store energiomstilling sådd for flere tiår siden. Grasrotaktivister som først engasjerte seg mot atomkraft så tidlig mulighetene i fornybar energi og lokalt eierskap.

Småbyen Schönau i sørvest-Tyskland er et av de mest berømte eksemplene. Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble et lokalt borgerinitiativ mot atomkraft grunnlagt. Aktivistene ville ikke bare protestere mot noe, men også utforme et positivt alternativ. Først avholdt de konkurranser i energisparing, der tanken var å «spare vekk» atomkraften. Etter hvert begynte folk å sysle med tanken om å få kommunen til å kjøpe ut det lokale nettet fra det regionale kraftselskapet, som ikke var interessert i fornybare løsninger. Slik kunne Schönau utvikle sitt eget bærekraftige energisystem.

Prosessen strakk seg over flere år og to folkeavstemninger, og aktivistene ble landskjente som «strømrebellene fra Schönau». I 1997 kunne endelig Elektrizitätswerke Schönau (EWS) overta det lokale nettet. I dag er over 100 solcelleanlegg, 13 kraftvarmeverk, små vannkraftanlegg og en vindpark knyttet til det lokale nettet. Ikke bare det: EWS har vokst til å bli en landsdekkende strømleverandør med over 150000 kunder, der strømmen garanteres å komme fra fornybaranlegg. Det som ikke produseres lokalt, kjøpes inn fra andre leverandører. Strømrebellene er blitt eiere av flere selskaper, som de kontrollerer via et andelslag som ved siste årsskifte hadde 4358 medlemmer. Andelslaget gikk i fjor med overskudd, og medlemmene kunne dele på et utbytte på 996000 euro.

Formålet for EWS er stadig å bidra til en bærekraftig, desentralisert energiutvikling. Et tegn på det er at alle strømkunder blir invitert til å støtte nye prosjekter med et øremerket tillegg på regningen. Til nå har EWS støttet utbygging av 2600 fornybar-anlegg.

Hva er borgerenergi?

Den lokale forankringen er avgjørende i alle definisjoner av borgerenergi. En rapport laget for prosjektet Community Power (pdf) ser borgerenergi som «prosjekter hvor borgere eier eller deltar i produksjon og/eller bruk av bærekraftig energi». Deltakelse i og støtte til energieffektivisering og energisparing bør også dekkes av definisjonen. Organisasjonsformene kan omfatte enkelthusholdninger, ulike former for sosialt orienterte foretak og offentlig lokalt (kommunalt) eierskap, foreslår rapporten.

Forskere ved Leuphana-universitetet i Tyskland avgrenser begrepet borgerenergi noe mer i en rapport (pdf). Tre kriterier må være til stede, mener de: Regional tilknytning, enkeltpersoner deltar ved å investere egenkapital (individuelt eller sammen), og prosjektet har mer enn 50 prosent lokalt eierskap.

Borgerenergi har utvilsomt satt et sterkt preg på utbyggingen av fornybar energi i Tyskland. I 2012 var nær halvparten av den tyske fornybar-kapasiteten eid av privatpersoner og bønder, mens energiselskaper bare sto for 12 prosent. At sektoren skal ha et mangfold av aktører, er også lovfestet i Tyskland.

Ser en på organisasjonsformen andelslag spesielt, har veksten vært enorm siden 2006. I andelslagene har hvert medlem én stemme på generalforsamlingen, uavhengig av hvor mange andeler medlemmet eier. Et grunntrekk ved andelslagene er at medlemmene både er eiere og kunder. Andelslagene skal stå på egne ben ved hjelp av medlemmenes midler, og mottar altså ikke statsstøtte (men kan naturligvis nyte godt av støtteordninger til f.eks. utbygging av fornybar energi).

Også Danmark skiller seg ut på det europeiske borgerenergikartet. Lokalsamfunn har gått sammen om å investere i vindkraft siden 1970-tallet. I 2013 var 70–80 prosent av alle vindkraftanlegg i lokalt eie. Også regionale fjernvarmeselskaper eies av lokale krefter. Lokalt eierskap sikres gjerne gjennom vindmøllelaug, en dansk form for andelslag.

Lokal forankring fremmes også gjennom lovpålagte krav om at vindkraftutviklere skal tilby 20 prosent eierandel til lokale innbyggee i prosjekter der vindmøllene er høyere enn 25 meter.

Et mangfold av motiver

Hva motiverer folk til å delta, ofte med sine egne sparepenger? Undersøkelser viser et mangfold av motiver, men håp om profitt kommer som regel et stykke ned på listen. I en tysk undersøkelse plasserte deltakere i andelslag og andre selskapsformer «Å støtte Energiewende» og «Miljøvern» øverst, mens «Regional verdiskaping» og «Deltakelse» fulgte på de neste plassene. I en sveitsisk meningsmåling ble «Miljøvern og klimatiltak» og «Energiuavhengighet» valgt som de viktigste motivene for å investere i fornybar energi.

I Tyskland blir deltakelse sett som svært viktig for folkelig støtte til Energiewende som samfunnsprosjekt. Egen positiv erfaring med deltakelse, både i økonomisk og sosial forstand, sikrer støtte til utbygging av for eksempel vindkraft. Motsatt er det flere eksempler på motstand dersom lokalbefolkningen ikke trekkes med i planlegging av vindparker og/eller lokalsamfunnet ikke får noen økonomisk glede av dem.

Sosial motivasjon for deltakelse har blitt for lite studert og for mye vekt er lagt på det økonomiske, ifølge forsker Heike Walk ved Freie Universität i Berlin. Å bli med i et andelslag er en demokratiskole der en får erfaring med deltakelse i praksis, fremholdt hun på Energiewende-seminaret i Berlin. Det er prinsippene fra sivilsamfunnet som gjelder, der verken makt- eller profittinteresse motiverer deltakelse.

En ny studie fra Institut für ZukunftsEnergieSysteme (pdf) har samlet forskning på effekter av borgerenergi (se figur). Medbestemmelse og transparens og økt engasjement er noen av effektene som beskrives.

Motkrefter mot desentralisering

Rapporten fra Community Power-prosjektet presenterer en liste med anbefalinger om hvordan best legge til rette for borgerenergi. Blant disse er å støtte et mangfold av organisasjonsformer og oppmuntre til lokal deltakelse også i kommersielle prosjekter.

Tross de mange positive erfaringene i land som Danmark og Tyskland, er det mange utfordringer på horisonten for borgerenergi:

• Kompleksitet: Etter hvert som energiomstillingen utvikler seg, øker den tekniske og regulatoriske kompleksiteten. Utviklingen går også mot mer mangfoldig virksomhet, som i «energilandsbyer» der lokale aktører tar seg av både kraftproduksjon, nett, fjernvarme osv. Vil kompleksitet avskrekke folk fra å delta?
• Konsolidering: Energi-andelslag er ofte små. Tyske forskere ser allerede tegn til sammenslåinger og dannelse av større enheter. Det er også en klar trend mot virtuelle kraftverk, der strømmen fra mange små aktører markedsføres og selges av en profesjonell aktør. Disse tendensene kan føre til at deltakelsesaspektet havner i bakgrunnen.
• Regelendringer: I flere land har støtteordninger blitt endret for å få kontroll på kostnadene. I verste fall skjer dette brått, noen steder med tilbakevirkende kraft, slik at investorenes tillit får seg en varig knekk. I Tyskland har en dreining mot auksjonsmodell istedenfor innmatingstariff ført til at store profesjonelle aktører vinner frem på bekostning av de små lokale. Det er også tegn til at klart færre nye energi-andelslag opprettes i 2015; de siste årenes vekst stopper opp.

At folkelig deltakelse i energiomstillingen ikke er politisk populær over alt, er det flere ferske eksempler på. Den spanske regjeringen godkjente i høst det som er blitt kjent som «solskatten». Folk som produserer og bruker strøm fra sitt eget solcelleanlegg, må ut med en egen skatt. Videre får eiere av anlegg på opptil 100 kW ikke lov til å selge strøm til nettet – de må gi den bort gratis. Den politisk omstridte skatten ses på som et forsøk på å forhindre ytterligere desentralisering av energiproduksjonen i Spania.

I Storbritannia varslet den konservative regjeringen i høst at den ville kutte støtten til solcelleanlegg med 87 prosent. Dette ble senere moderert til 65 prosent, men flere solenergiselskaper har allerede gått konkurs som følge av den brå endringen i rammebetingelser. Organisasjonen Community Energy England sier at planlagte lokale investeringer verdt til sammen 127 millioner pund står i fare.

Motvinden borgerenergien møter fra mange hold, krever at en jobber hardere for å påvirke rammebetingelser og skape forståelse for de positive aspektene ved lokalt engasjement, mener den belgiske andelslag-gründeren Dirk Vansintjan. Som leder for REScoop blir han stadig oftere invitert til debatter og høringer på EU-nivå. Mange i EU-systemet har innsett at unionen trenger å komme i direkte kontakt med aktive borgere, og det kan borgerenergi-miljøene tilby. Men ikke alle som engasjerer seg i borgerenergi, forstår betydningen av å kommunisere utad og drive lobbyvirksomhet, mener Vansintjan.

– Du kan ikke klage på Brussel og direktivene som lages der hvis du ikke forteller dem hvordan du selv vil ha det, sier han.

Kilder

Roberts, J, Bodman, F og Rybski, R (2014): Community Power: Model Legal Frameworks for Citizen-owned Renewable Energy. (ClientEarth: London).
Institut für ZukunftsEnergieSysteme (2015): Nutzeneffekte von Bürgerenergie.
trend:research/Leuphana Universität Lüneburg (2013): Definition und Marktanalyse von Bürgerenergie in Deutschland.