– Vi kommer til å ha rundt 350 millioner kroner i omsetning i år. Det er ikke usannsynlig at vi kan havne på godt over milliarden neste år – hvis vi klarer å rekruttere nok mennesker, sier administrerende direktør Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten.

Den norske solenergibransjen opplever sin beste periode til nå. Bedrifts- og privatkunder står i kø for å få montert solceller på taket, og snart kommer også bakkemonterte anlegg for fullt.

Bransjens største utfordring er å ansette nye medarbeidere fort nok – tilgangen på solcellepaneler og annet nødvendig utstyr er god.

Akselererende vekst

Rykende ferske tall hentet fra Elhub som NVE har gjort tilgjengelig for Energi og Klima, dokumenterer den akselererende veksten i år helt frem til slutten av september. Til nå i år er det registrert 98,6 megawatt (MW) ny kapasitet i Elhub. Det er over dobbelt så mye som ble installert i hele fjor – og over tre ganger så mye hvis en sammenligner de ni første månedene i 2021 og 2022.

September 2022 var den beste måneden noensinne i det norske solenergimarkedet. Totalt har Norge ved utgangen av denne måneden snaut 250 MW kapasitet, ifølge Elhub-dataene. Rundt 40 prosent av dette har altså blitt installert i år.

Dataene fra Elhub brukes ikke i dag direkte i offentlig statistikk, og arbeidet pågår med å lage et godt system rundt presentasjonen av dataene, opplyser overingeniør Jarand Hole i NVE. Tallene kan avvike noe fra det som er tilgjengelig av annen statistikk, men Elhub-dataene er foreløpig det beste datagrunnlaget for solkraftmarkedet.

Hva driver veksten?

Flere peker på de høye strømprisene i tre av prisområdene som en opplagt driver bak den store veksten i år.

– Strømpris har vært en veldig viktig årsak til at det nå er en boom. En stor driver i Europa, og kanskje også i Norge, tror jeg er at folk føler behov for å være selvforsynt, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

Hun peker også på at Enova i februar økte støttesatsene for solkraftanlegg for privatpersoner.

– Man trenger ikke subsidier til solceller på næringsbygg og større bygg, for det er lønnsomt i seg selv. Men for eneboliger er det fortsatt en stor investering, så støtteordningen som Enova kom med på inntil 47000 kroner, var nok en viktig driver for mange til å sette i gang, sier hun.

En annen indikator for veksten er mengden kraft som mates inn på nettet fra plusskundene – altså strømkunder som produserer strøm. Plusskunder dekker produksjon både fra privatpersoner og virksomheter. Enkelte større anlegg er ikke inkludert.

Dette er imidlertid bare nettoproduksjonen av solkraft, siden tallene ikke inkluderer den strømmen som plusskundene bruker selv, «før» måleren. NVE arbeider med en ny, detaljert beregningsmetode for å estimere bruttoproduksjonen, opplyser Jarand Hole. Tall på installert effekt fra Elhub skal kombineres med værdata og informasjon om kommunen anlegget er installert i.

Må smøre seg med tålmodighet

Den brå økningen i interesse fører til lengre ventetider for å få installert solceller. Ventetidene varierer. For eneboliger anslår Solenergiklyngen ni måneder i Oslo og seks måneder i Agder. Det er kortere leveringstid på næringsbygg.

Strømberg i Solcellespesialisten opererer med en ventetid på mellom fem og seks måneder for enebolig og ned til noen uker for næringsbygg.

– Med et kjempestort anlegg på mange megawatt må du nok vente til januar-februar før vi starter opp, men snittanlegget vi monterer til industri er på 200 kilowatt, og det kan vi ta på noen ukers varsel, sier Strømberg.

Bransjen venter nå spent på effekten av ordningen med strømstøtte til bedrifter som regjeringen nylig presenterte, der solceller er et av tiltakene som utløser støtte. Antall henvendelser har økt, men bestillingene kommer ikke før detaljene i ordningen er kjent.

Bakkemonterte anlegg – prosjekter forberedes

Solceller har til nå nesten utelukkende vært å se på tak, men snart kommer også flere bakkemonterte anlegg i Norge. Disse må ha konsesjon fra NVE, som til nå har godkjent tre anlegg. Atskillig flere konsesjonssøknader forberedes. Solenergiklyngen har en egen faggruppe med 8-10 selskaper som jobber med bakkemonterte prosjekter, opplyser Kopstad Berentsen.

– Det er etter hvert gryteklare prosjekter som kommer til å levere søknader om konsesjon. Vi jobber med en veileder som kommer senere i høst, som skal bli en bransjestandard for bakkemontert, sier hun.

Strømberg i Solcellespesialisten sier han kjenner til prosjekter på til sammen hele 500 MW som vil bli søkt om i nær fremtid – i så fall dobbelt så mye som all solkraftkapasitet i Norge i dag.

Slik så sammensetningen av anlegg ut ved siste årsskifte.

Norconsult har laget en oversikt over de ti største norske solkraftanleggene.

Halser etter naboene

Norge har med årets vekst sluttet seg til samme trend som i Europa for øvrig. I Skandinavia ligger Sverige og Danmark langt foran det norske markedet. Sverige er fire–fem år foran Norge i utviklingen, også på bakkemonterte anlegg, anslår Kopstad Berentsen.

Også i Danmark og Sverige meldes det om et hett marked.

• «Solcelleboom»: Kapasiteten på solceller økte med 20 prosent i andre kvartal, tvitret Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen for noen dager siden. Tallene fra Energistyrelsen viser at bare i andre kvartal 2022 ble 385 MW ny kapasitet knyttet til strømnettet – altså langt over den norske totale kapasiteten i dag.
• Ifølge en prognose fra bransjeorganisasjonen Svensk Solenergi vil det bli installert rundt 900 MW nye anlegg i 2022.
• I Sverige er interessen nå så stor at noen av de store aktørene har stoppet å ta imot nye bestillinger, melder Sveriges Radio. Vattenfall, Fortum og Bixia vil først ta unna køene. Selskapene melder om ventetider på 6-8 måneder.
• En rekke nye, store bakkemonterte anlegg på til sammen 500 MW planlegges i Sør-Sverige. Selskapene bak vil investere over 3 milliarder kroner.

God tilgang på utstyr – arbeidskraft er utfordringen

Solenergibransjen melder om at de har god tilgang på utstyr, både selve solcellepanelene og annet nødvendig materiell. Men prisene har økt. Ifølge Strømberg i Solcellespesialisten er det billigste anlegget for næringsbygg nå 50 prosent dyrere enn i 2019. For eneboliger blir økningen enda større.

Bransjens største utfordring er å finne nok arbeidskraft.

– Selskapene som leverer, klarer jo ikke å tidoble kapasiteten sin over natten. Nå trenger vi at alle elektrikere og andre med fagbrev snur seg rundt og tar kontakt. Vi tror også at flere selskaper, som elektroselskaper, vil ta sol inn i sin portefølje og begynne å tilby det. Vi tror dette løser seg på sikt, sier Kopstad Berentsen.

Det vanskeligste nå er er å rekruttere sivilingeniører til prosjektlederstillinger, opplyser Strømberg. Situasjonen for montører – elektrikere, snekkere og taktekkere – er bedre.

Fra andre europeiske land meldes det om en lignende situasjon: Solcellemateriell hoper seg opp på lager, skriver Bloomberg. Europeiske selskaper har kjøpt inn i stor stil, men mangler folk til å montere.

Scenarioer og teoretisk potensial

Hvor stort blir solkraft i Norge? NVE gjorde i fjor beregninger av markedet til sin langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2021-40. I et basisscenario havnet NVE der på en kapasitet på 700 MW i Norge i 2025 og 1800 i 2030. Analysen ble altså laget før strømprisene gikk i taket.

• Les ekspertintervju med Jarand Hole om kraftmarkedsanalysen

Men hvor stort er det teoretiske, tekniske potensialet for solkraft? Det har Multiconsult beregnet i en rapport som Solenergiklyngen nylig publiserte. Konsulentselskapet kommer til at produksjonspotensialet er større enn dagens samlede produksjon av vann- og vindkraft.

Multiconsult har «bare» sett på potensialet ved bruk av bygg og «grå arealer» – det vil si områder hvor det allerede er gjort naturinngrep. Det dreier seg om jordbruksarealer som er ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier.

Det tekniske potensialet på bygg alene – tak og fasade – er på 87000 MW.

Her er potensialet fordelt på landets fem strømprisområder og sammenlignet med dagens faktiske utbygging.