KLP er Norges største pensjonsselskap, og er eid av kundene. Selskapet leverer pensjons-, finans- og forsikringstjenester til 399 kommuner, 15 fylkeskommuner, 25 helseforetak og 2500 bedrifter, og forvalter nær 700 milliarder kroner. I 2014 besluttet KLP å trekke seg ut av «kullselskaper» for å bidra til «et helt nødvendig skift fra fossilt brensel til fornybar energi», som det het i en pressemelding. Siden har selskapet også ekskludert oljesand.

­– FNs klimapanels (IPCC) nyeste spesialrapport viser at det å begrense global oppvarming til 1,5 grader vil kreve raske og omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden aldri har sett før. Hva tenkte du da du hørte om forskernes konklusjoner?

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

– Jeg tenkte at bare en halv forskjell i grader utgjør en enorm forskjell for kloden. Rapporten viste at med det tempoet omstillingen holder nå, vil vi muligens klare å begrense den globale oppvarmingen til tre grader – med alle de dramatiske konsekvensene det innebærer. Angående klimatiltak kan vi ikke lenger tenke «enten eller» – nå må alle virkemidler tas i bruk samtidig.

– Verden er ikke i nærheten av å iverksette klimatiltak som kan berge planeten – utviklingen øker gapet mellom ord og handling i et farlig tempo. Det gledelige med IPCC-rapporten var all medieoppmerksomheten som kan føre til handling. Vi må ta energiomstillingene nå, og ikke vente lenger. Jo lenger vi venter, desto mer brutal blir omstillingen for oss alle.

Vil forbrukerne handle annerledes enn før?

– Hvordan vurderer du dette budskapet opp mot den virksomheten du leder?

– KLP har lenge vært opptatt av samfunnsansvar og å leve opp til FNs minstekrav til god oppførsel. Vi har trukket oss som investorer i flere selskaper innen tobakk, våpen og kull, og vi forsøker å påvirke selskapene vi investerer i til også å ta ansvar. Budskapet fra IPCC viser at klima hører hjemme på toppen av listen over forhold vi må ta på alvor, og avgjørende for mange av de andre bærekraftsmålene verdenssamfunnet er enig om. Mange forhold rundt klimapolitikken og klimaendringene vil ha store konsekvenser for selskapene vi investerer i, og det er derfor svært viktig for oss å vurdere denne finansielle risikoen som langsiktig storinvestor og livselskap, sier Thornes.

– Kanskje nærmer vi oss også et tidspunkt der flere forbrukere kommer til å handle annerledes enn før. Kanskje vil nullutslippsløsninger utvikles og skyte fart i et langt høyere tempo enn vi kan forestille oss i dag. Dette kombinert med en mye modigere offentlig sektor som vil belønne og straffe virksomheter avhengig av hvordan de arbeider for å nå klimamålene, gjør at vi fra nå av må ha større oppmerksomhet knyttet til hva klima betyr for oss og våre investeringer. Mye kan skje på kort tid.

– For KLP er tiden derfor inne til å øve sterkere påtrykk på de selskapene vi er medeiere i, slik at de får fart på nødvendig omstilling. Venter de, kan det bli dyrt i form av strengere lover og reguleringer, og også høyere skatter. Da vil også risikoen øke, og omstillingen bli mer brutal på alle måter.

Benytter TCFD

– Begrepet klimarisiko betegner trusler og muligheter knyttet til klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn. Hvordan arbeider dere med klimarisiko i dag?

– Frem til i år har vi først og fremst fokusert på tiltak når det gjelder investeringer. Vi har laget et program for å øke det vi kaller klimainvesteringer, der en økende andel av våre investeringer går til fornybar energi. I de tradisjonelle olje- og gass-selskapene forsøker vi å påvirke gjennom dialog. Oljenæringen har bidratt vesentlig til vår velstand, og kommer til å være viktig for Norge i lang tid fremover. Vi ønsker at de skal bidra med sin kompetanse og sine ressurser til å begrense egne utslipp, samtidig som de må bevege seg inn i nye markeder som er forenlige med klimamålene. Også deres virksomheter må harmonere med klimamålene om de skal opprettholde verdiskaping og sysselsetting. Her må vi som eiere være tydelige med våre forventninger, vi må være utålmodige, men også anerkjenne mye av det gode arbeidet som gjøres, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP.

– I år har vi begynt å utvide arbeidet med klimarisiko betraktelig. Vi følger rammeverket til G20, eller TCFD, som gir en oppskrift på hvordan vi skal forstå klima som en finansiell risiko. Vårt første skritt er å begynne å kartlegge klimarisiko for hele KLP-konsernet. Dette innebærer å forstå hvordan kapitalforvaltningen, eiendomsporteføljen vår, banken og skadeforsikringsselskapet vårt kan bli påvirket av klimarelatert utvikling – og til syvende og sist, hvordan dette slår inn på KLP som pensjonsforvalter. For kapitalforvaltningen deltar vi i et samarbeidsprosjekt gjennom FNs miljøprograms finansinitiativ, og vi gjør en kvantitativ analyse.

– For resten av virksomheten jobber vi foreløpig mer kvalitativt, og vi bruker kun interne ressurser. Dette har sammenheng med at vi skal utvikle en felles virkelighetsforståelse og kompetanse for hvilke muligheter og risiko klimautviklingen kan representere for KLP. Underveis vil vi øke vår forståelse av hvordan vi bør iverksette konkrete tiltak, for eksempel til hvordan vi investerer, og til dialogen vi har med selskapene hvor vi er aksjonærer.

– Er klimarisiko et tema i styret og ledelsen i KLP?

– Styret står helhjertet bak våre ambisjoner om at vi skal være ledende innen samfunnsansvar og med klima helt på toppen av denne listen. Styret forventer først og fremst at KLP er en aktiv eier, at vi avklarer våre forventninger til selskapene vi er medeiere i, og at vi som nevnt krever bedre rapporteringer på klima, sier Thornes.

Utvikler scenarier for å vurdere klimautviklingen

– Hvordan utvikles de ansattes kompetanse på klimarisiko gjennom kartleggingsøvelsen?

– Gjennom prosessen med å kartlegge klimarisiko, involverer vi våre egne eksperter fra de ulike virksomhetsområdene. Eksperter innen klima, miljø, risikostyring, forsikring og porteføljeforvaltning jobber sammen for å utvikle kunnskap om hva klimautviklingen kan innebære, og hvordan KLP kan bli påvirket. Enkelt sagt handler det om å styrke klimakompetanse og evne til å forstå klimarisiko i flere av våre kjerneprosesser i organisasjonen gjennom å jobbe praktisk med problemstillingen.

– Dette med å utvikle scenarier om hvordan klimautviklingen kan skje, er særlig utfordrende, men også en effektiv øvelse i å løfte kompetansen. Basert på gjennomgang av tilgjengelige rapporter og data, bygger vi i KLP spesifikke scenarier bit for bit gjennom interdisiplinære diskusjoner og kritisk tenkning. Slik øker vi kompetanse på klimarisiko samtidig som vi får et matnyttig utbytte fra prosessen, sier Thornes.

– Opplever dere i KLP at eierne stiller kravom at dere gjør vurderinger av klimarisiko?

– Her vil jeg si at flere av våre eiere i kommunene er opptatt av klimaspørsmålet. Det var for eksempel Eid kommune ved ordfører Alfred Bjørlo, som kontaktet oss og ba oss vurdere om vi kunne trekke oss ut av blant annet «kullselskaper». Klimarisiko er særlig relevant i kommunene – mange av disse kommer til å måtte investere tungt i infrastruktur når klimaendringene fører til villere vær.

Norges første Svanemerkede fond

– Har selskapet i løpet av det siste året gjort noe for å redusere virksomhetens direkte og/eller indirekte klimagassutslipp?

– Vi har redusert egne utslipp jevnt og trutt, med 30 prosent siden 2010. Dette har vi klart primært ved å kutte en hel del reisevirksomhet. KLP er også stor innen eiendom og forvalter rundt 1,6 millioner kvadratmeter kontor- og næringslokaler. Vi driver utstrakt energiovervåking og energistyring, og når vi bygger nytt er det med høy klimastandard. Miljøbygg i Trondheim og kjøpesenteret Fornebu S er eksempler på dette, sier Thornes.

– Beregner KLP sitt eget klimafotavtrykk?

– KLP følger Montreal-protokollen, som betyr at vi rapporterer på karbonfotavtrykket knyttet til våre investeringer i børsnoterte selskaper. Dette publiserer vi i vår årsrapport. Vi har en god oversikt over våre investeringer i fossil energi, gjennom industrikoder og tilgang på data på hvor høy andel av inntektene kraftprodusenter har fra fossil energi. Per i dag er våre direkteinvesteringer i fornybar energi på om lag 26 milliarder kroner.

– Tilbyr dere per i dag «grønne» produkter?

– Ja, 12. juni startet vi opp med Norges første Svanemerkede fond – KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar – et fond helt fritt for fossil energi, våpen og tobakk. Vi tilbyr også grønne boliglån.

– Hvordan klarer disse fondene seg økonomisk sammenlignet med indeksfondene deres?

– Fra oppstart i juni i år ligger svanefondet 0,6 prosent foran indeksen. Det er vi veldig fornøyde med. Kursutviklingen på oljeaksjer har innvirkning på mer- og mindreavkastningen til dette fondet, sier Sverre Thornes.