• Reparerer nå fire av fem mobiltelefoner.
• Flere hjemmereparasjoner skal øke levetiden til hvitevarer.
• Lover og regler hindrer gjenbruk av bildeler. Etterlyser verdikjeder for brukte bildeler.
• Byggebransjens årlige to millioner tonn materialavfall et stort klima- og miljøproblem.
• Vil stille krav til leverandører om å bruke materialer som er gjenvunnet.
• Leverandører som ikke endrer seg, vil forsvinne.
• Norge mangler standardiseringer knyttet til gjenbruk av byggematerialer.
• Forsikringsbransjen som stor innkjøper har makt og mulighet til å presse på for mer gjenbruk.

Sirkulær økonomi er et av EUs hovedgrep i strevet med å nå klimamålene, og en viktig del av European Green Deal – eller EUs grønne giv på godt norsk. Målet for EU er å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050 og at økonomisk vekst skal kobles fra uttak av naturressurser. I EUs Circular Economy Action Plan som ble lagt fram i 2020, heter det blant mye annet at EU vil ha bærekraftig ressursbruk i alle ledd av verdikjedene, og at vi forbrukere skal ha en juridisk rett til å få tingene våre reparert.

Det igjen betyr at dagens lineære verdikjeder basert på bruk og kast må utvikles til å bli sirkulære. For å få fart på en slik innovasjon, hjelper det at store og små kunder etterspør og krever slike verdikjeder.

– Har makt og mulighet til å presse på for endring

En stor bransje som har makt til å dytte på for å få fart på sirkulære verdikjeder, er forsikringsbransjen. Bare i Norge er denne bransjen involvert i hundretusener av materielle skader – hvert år.   

– Ja, forsikringsbransjen kan bidra til å øke tempoet i omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi fordi en stor del av forretningsvirksomheten vår går ut på å erstatte ødelagte ting og ødelagt infrastruktur. Det gir oss makt og mulighet til å presse på for raskere endring. Vi er store innkjøpere, sier Kristine Falkgård, bærekraftsdirektør i Fremtind Forsikring. Selskapet erstatter årlig skader for oppunder sju milliarder kroner.

– Derfor har vi tatt i bruk begrepet «sirkulær forsikring». Nå tar vi for oss ett og ett felt der vi kan redusere innkjøp ved å reparere mer og gjenbruke materialer og deler. I det lange løp blir det også rimeligere både for selskapet og for våre kunder. Men før vi kommer så langt, gjenstår svært mye arbeid – også fra politisk hold, sier Falkgård.

Mobiltelefoner skal repareres, ikke kastes

– Ser vi oss rundt, er det bare å slå fast at vi har en fascinerende lav sirkuleringsgrad i Norge, sammenliknet med mange andre land. I Fremtind har vi nå startet med det enkleste – mobiltelefoner og nettbrett. Vi har rundt 50 000 forsikringssaker for mobiler og nettbrett i løpet av et år. For bare et par år siden reparerte vi rundt 40 prosent av alle skader på mobiler og nettbrett, nå nærmer vi oss 80 prosent. Slik sparer vi utslipp og uttak av metaller, sier Falkgård.

Og nettopp mobiltelefoner er et godt eksempel på hva vi har å vinne på mer reparasjon og mer gjenbruk. En fersk analyse fra Institut der deutschen Wirtschaft får fram hvorfor vi må reparere og resirkulere. Der kommer det fram at hele 210 millioner avlagte og ødelagte mobiltelefoner ligger plassert i skuffer og skap rundt omkring i tyske husholdninger. Mobiltelefoner inneholder en rekke viktige og verdifulle råvarer som gull, palladium og platina. Hvis alle de 210 millioner mobiltelefonene blir resirkulert, vil råmaterialene deres kunne dekke materialbehovet for alle nye smarttelefoner i ti år fremover. Det igjen ville minske behovet for gruvedrift og kutte CO₂-utslipp.

– Men hva sier kundene som muligens har sett for seg en ny mobiltelefon, mens dere heller sender den til reparasjon?

– Vi har blitt mye mer bevisste på å forklare kundene våre at det er bra for miljøet og klimaet å reparere framfor å kaste. Vårt klare inntrykk er at mange kunder setter pris på en slik tilnærming når de får en god forklaring og er med på noe som er bra for samfunnet, og selvfølgelig får tilbake en fullgod, reparert telefon, sier Falkgård.

– Reparasjon kan være en fordel for kundene. Vi har for eksempel begynt å reise hjem til folk og reparere hvitevarer der. Det er behagelig for kunden, som slipper å kvitte seg med ødelagte apparater eller dra på handletur for å plukke seg ut en ny. Hjemmereparasjoner får også ned forbruket. Vi kommer til å se mye mer av dette framover, sier Falkgård.

Lover og regler hindrer gjenbruk av bildeler

I Norge har vi snaut tre millioner personbiler og rundt en halv million varebiler. I 2020 reparerte forsikringsbransjen mer enn 300 000 biler. Da sier det seg selv at det er fullt mulig å få ned klimafotavtrykk og ressursbruk om forsikringsselskapene krever at det brukes brukte deler som ikke må fraktes «halve jorden rundt».

– Fremtind forsikrer om lag en sjettedel av alle norske biler. I løpet av et par år er målet å øke andelen brukte bildeler til rundt 10 prosent. For å lykkes, må vi finne leverandører som vil være med på utviklingen av en mer sirkulær bil- og verkstedbransje, sier Falkgård.

– Et annet viktig grep er at forsikringsbransjen i Norge har gått sammen om å øke grensen for når en bil kan vrakes. Før hadde vi en regel om at bilen kunne vrakes dersom kostnadene ved reparasjon gikk over 60 prosent av bilens verdi. Nå har vi sammen økt dette til 80 prosent.

– Men lover og regler hemmer utviklingen her. Vi må kvitte oss med momsen på reparasjoner, også på bilreparasjoner. Momsen på brukte varer – også bildeler – må bort. Særlig er dette viktig når det gjelder elbiler der jo en stor andel ikke har moms ved innkjøp. Da kan vi heller ikke ha moms på deler til bilen hvis den skal repareres. Da kan det fort bli så dyrt at det er mer lønnsomt å vrake den, og det er ren sløsing. Dette må våre politikere rydde opp i, sier Falkgård.

– Lavere moms er en form for subsidiering, finnes det andre måter å gjøre dette på?

– Vi må huske at det haster fryktelig med å få på plass sirkulære verdikjeder, vi har ikke tid til langdryge overganger. Derfor trenger vi incentiver som gjør at vi ikke holder liv i de lineære verdikjedene for lenge, sier Falkgård.

Bilbransjen bremser utviklingen

Nylig skrev Fremtind brev til næringsminister Jan Christian Vestre og tok blant annet opp at bilbransjen selv bremser utviklingen av en mer sirkulær bil- og verkstedsbransje. I brevet vises det til at Norsk bilbransjeforbund (NBF) nylig anbefalte sine medlemmer å ta inn følgende vilkår i sine avtaler med forsikringsselskapene: 

«Innenfor bilens nybilgaranti skal det brukes nye eller fabrikkgodkjente deler ved reparasjon. Dette for å sikre at bilens nybilgaranti ikke forringes».

I brevet til Vestre spør Fremtind om hvorfor bilprodusentene får «uhemmet lov til å ha som betingelse for å yte garanti at det bare skal brukes nye deler». Videre heter det: «Fordi produsentene ikke tillater reparasjon med brukte bildeler, må faktisk forsikringsselskapene gi den garantien. Og det gjør vi – åtte års garanti. Vi mener Vestre og Barth Eide må se på dette og sette en stopper for at produsentene kan forutsette nye deler for at garantien skal gjelde, så lenge reparasjonen skjer med likeverdige deler.» Foreløpig venter Fremtind på svar.

– Må slutte å kaste brukelige byggevarer

To millioner tonn materialavfall – hvert år – stammer i dag fra byggenæringen. Det er med andre ord ikke små ressurser bransjen definerer som ren søppel.

– Dette er et stort miljø- og klimaproblem. Vi kan ikke fortsette slik, vi må slutte å kaste byggevarer. Mye av dette er fullt brukelige materialer som kan gjenbrukes eller resirkuleres. I Fremtind håndterer vi hvert år mellom 30 000 og 40 000 bygningsskader. I disse sakene er det mange ressurser som ikke bør havne i en søppelkontainer, sier Falkgård.

– Framover vil vi stille krav til våre leverandører i byggebransjen om at de må ta i bruk materialer som er gjenvunnet, sier Falkgård.

– De som ikke endrer seg, vil forsvinne

– Forsikringsbransjen støter på mange verdikjeder gjennom året. En stor utfordring er at det for en del skader fremdeles kan være billigere og mindre tidkrevende å kaste og kjøpe nytt når noe blir ødelagt – framfor å reparere. Derfor må vi som forsikringsselskap finne leverandører som er villige til å være med oss på reisen mot sirkulære løsninger. Da kan vi samarbeide om å få fram lønnsomme verdikjeder for reparasjon og gjenbruk, sier Falkgård.

– Mange av våre leverandører vil gjerne være med på denne ferden, fordi de ser at dette er fremtiden. Men noen aktører vil selvsagt tviholde på måten de alltid har gjort ting på. De som ikke evner å ta inn over seg den ressursknappheten vi står overfor her på kloden, tror jeg vil få mindre og mindre plass fremover. Til slutt vil de forsvinne. Også EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, med påfølgende lovforslag, vil være en viktig pådriver her, mener Kristine Falkgård.

Finans kan bidra til å få tilbake «bruktsjappene»

I takt med velstandsøkningen har verdikjedene for brukte deler gradvis forsvunnet. Fagsjef bærekraftig finans i Finans Norge, Simen Kjøsnes Kristiansen, mener finansnæringen har store muligheter til å bidra til å få «gode, gamle bruktsjapper» inn igjen i verdikjedene.

– Ja, mange av oss husker at vi tidligere hadde verdikjeder knyttet til gjenbruk, som for eksempel næringsdrivende som solgte brukte bildeler. Disse falt bort etter hvert som vi her til lands fikk bedre økonomi, det var ikke så mange som ønsket å benytte brukte deler. Men denne delen av verdikjeden bidrar til å nå ulike miljømål. Så her kan det ligge gode forretningsmuligheter også, sier Simen Kjøsnes Kristiansen.

– Regjeringen inviterte i februar til et stormøte om sirkulær økonomi, der blant annet barrierene mot en mer sirkulær økonomi ble diskutert. Finans Norge spilte da inn at myndighetene må hjelpe til med å legge til rette for at det lønner seg for en leverandør å tilby reparasjon og selge brukte deler og materialer. For eksempel kan lavere moms – eller ingen moms – være effektiv politikk for å bygge verdikjeder for gjenbruk og resirkulering.

– En av utfordringene i Norge er at vi mangler standardiseringer knyttet til gjenbruk av byggematerialer. Det må på plass slik at det ikke oppstår problemer når et bygg som er satt opp med gjenbruksmaterialer, skal forsikres. Vi må ha systemer og tekniske standarder som gjør det lett å dokumentere at kvaliteten på gjenbruksmaterialene holder mål, sier Kjøsnes Kristiansen.    

– EU har satt seg som mål å øke sirkulariteten. Norge må sørge for å henge med i svingene når det gjelder reguleringer som sikrer en mer bærekraftig bruk av begrensede ressurser, sier Simen Kjøsnes Kristiansen.

– Sirkulærøkonomien er selve DNA-et innen forsikring.

I 2022 utarbeidet rådgivningsselskapet Circular Norway rapporten Finansnæringens rolle som pådriver for en sirkulær økonomi på oppdrag for fagforeningen Finansforbundet.

I rapporten anbefales det blant annet at finansnæringen bør utarbeide en felles forståelse for sirkulær økonomi og bidra til å utvikle et felles begrepsapparat – basert på definisjoner og verktøy som utvikles i Europa. 

– Sirkularitet som klimaløsning er underkommunisert. Heldigvis er EU en meget sterk pådriver for sirkulærøkonomien. Uten å lykkes med en slik omstilling når ikke EU egne klimamål. EU er også med på å skape et felles språk og felles sett av kriterier for hva som er bærekraftig utvikling, og sirkulærøkonomien har en viktig rolle her. Dette arbeidet må vi i Norge henge med på – både norsk finansnæring og norske politikere og myndigheter, sier Alexander Christiansen, daglig leder for rådgivningsselskapet Circular Norway og hovedforfatter av rapporten.

– Innen finanssektoren har ikke minst forsikringsbransjen det beste utgangspunkt for å dra i gang sirkulære verdikjeder. Sirkulærøkonomien er jo selve DNA-et innen forsikring fordi man er så fokusert på å forebygge skade og reparere ting som er ødelagt. Slik bidrar forsikringsbransjen til å redusere uttak av nye ressurser og kutte utslipp av klimagasser, sier Christiansen.