Gründeren og toppsjefen i analyseselskapet Rystad Energy la nylig frem oppdaterte scenarioer for hvordan CO₂-utslippene kan utvikle seg de neste årene og tiårene.

Klimatoppmøtet COP27 brakte med seg lite av nye, ambisiøse politiske løfter om utslippskutt. 2022 har vært skuffende på den fronten. Verden er på vei mot 2,4 graders oppvarming med dagens 2030-mål, ifølge Climate Action Tracker. Likevel er Jarand Rystad optimist, og grunnen er teknologien.

– Med tanke på teknologiske fremskritt har 2022 vært et glimrende år, sier Rystad.

Han viser til en rivende utvikling innen vind- og solkraft og elektrifisering av transport. Den globale markedsandelen for elbiler ligger nå høyere enn i Rystads mest optimistiske scenario.

Rystad Energy har beregnet scenarioer for utviklingen av CO₂-utslipp og omstillingen av energisystemet for hver tidels grad global oppvarming, fra 1,4 grader til 2,5 grader over førindustriell tid. Utgangspunktet er utslippsbudsjettene fra FNs klimapanel.

Teknologiutviklingen har allerede kommet så langt at scenarioene med oppvarming over 2 grader er urealistisk negative, mener Rystad. For at temperaturøkningen skal bli så høy, må dagens utvikling i praksis stoppe opp.

– Da må vi stoppe med å bygge ut sol- og vindkraft, og vi må også stoppe overgangen til elektriske kjøretøy. Det kommer ikke til å skje, sier han.

Drahjelp fra metan-kutt

Det mest aggressive scenarioet for kutt i CO₂-utslipp som fortsatt kan nås, er 1,6 grader, ifølge Rystad. Verdikjedene for sol- og vindkraft, elbiler osv. kan makte å levere hurtig nok til å klare dette målet. 1,4 og 1,5 grader vil derimot kreve en så dramatisk hurtig omstilling at det ikke lenger er realistisk å klare det.

Men hvorfor tror han da at oppvarmingen likevel kan stanse på 1,5 grader? Det er fordi utslippene av metan, og utslippene fra avskoging, kan bli lavere enn før antatt. Hvis utslippskuttene fra samarbeidet om metan som EU og USA lanserte i fjor (Global Methane Pledge), innfris, kan ytterligere 0,2 grader oppvarming unngås – og altså «trekkes fra».

– Derfor tror jeg det fortsatt er mulig å nå et 1,5 graders-scenario, og det er ikke noen uoverstigelige teknologi-gap som hindrer det, sier Rystad.

Dersom markedene ikke får noen drahjelp av politikken, vil verden være nærmere 1,8–1,9 grader, mener Rystad.

Rystad er på linje med sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA) Fatih Birol. 1,5 grader er fortsatt mulig, og å si noe annet er en gavepakke til tilhengerne av fossil energi, sa Birol sist uke. Han viser til at den globale energikrisen har ført til en voldsom økning i investeringene i fornybar energi i år, noe IEA beskriver nærmere i en fersk rapport.

Hvordan levere utslippskuttene?

Et blikk på CO₂-scenarioet for 1,6 grader viser hva Rystad Energy mener skal til for å klare de reduksjonene i utslipp som trengs mellom nå og 2050, sammenlignet med et scenario for 2,5 grader (se figur). I 2050 dreier det seg om en forskjell i utslipp på 35 milliarder tonn (Gt) CO₂.

Sol- og vindkraft, elektrifisering av veitrafikken og av oppvarming av bygg, og elektrifisering av industrien, summerer seg til 22 milliarder tonn CO₂. Veldig mye avhenger altså av suksess for sol og vind, og hvordan variasjonen i kraftproduksjon fra disse ressursene håndteres, påpeker Rystad.

• Les også: 1,5 grader: Verden innfrir på null av 40 indikatorer

Vellykket elektrifisering sørger for at oppvarmingen begrenses til 1,7–1,9 grader. For å komme enda lengre ned, trengs grep som hydrogen i industri, sirkulær økonomi med mer gjenbruk av materialer, endring av mange industriprosesser, lavkarbon luftfart og skipsfart. De siste utslippskuttene hentes ved vellykket innføring av karbonfangst og -lagring og direktefangst av CO₂ fra luft, som kutter opptil 5 milliarder tonn.

Investere, investere, investere

Sol- og vindkraft, vannkraft og geotermi vil alltid utkonkurrere olje, gass og kull, er Rystads budskap. Etter at investeringene er gjort, vil de marginale kostnadene være så lave at en aldri vil finne på å stenge ned et solkraftverk til fordel for et gasskraftverk.

– Så det ene du må fokusere på hvis du vil ha en energiomstilling, er å investere i alle disse nye teknologiene. Da vil markedet automatisk gjøre det av med fossil energi. På en måte trenger du ikke å demonstrere mot fossil energi, du må bare sørge for å bygge ut den nye infrastrukturen, sier Rystad.

I scenarioet for 1,6 grader skjer nettopp denne storstilte utbyggingen, og dermed blir det store bildet på den globale energimiksen seende slik ut:

De samlede investeringene i olje og gass passeres allerede i 2022 av investeringene i vind og sol, og forskjellen blir enda større i 2023, ifølge Rystads prognose.

Solceller og vindturbiner: Venter nytt prisfall

Når så mye henger på vind og sol, er et spennende spørsmål om bransjene klarer å levere volumene som trengs de neste årene. De siste par årene har gjennomsnittskostnadene ved vind- og solprosjekter til og med økt.

Et velkjent eksempel er prisøkningen på polykrystallinsk silisium til solceller. Her er det kapasitetsproblemer, men de er i ferd med å løse seg, forteller Rystad. Den globale produksjonskapasiteten var på 180-200 GW, men med kjente nye prosjekter vil den øke til 1200 GW de neste fire-fem årene.

• Les kommentar av Stig Schjølset: Er vi på vei mot klimakatastrofe eller grønn omstilling?

– Man kan til og med følge med på at dette skjer via satellittbilder. Vi prøver å gjøre akkurat det, og har et team i Shanghai som følger alle disse prosjektene svært tett, sier han.

Også i vindkraftbransjen skal det være mulig å levere de nødvendige volumene, mener Rystad, som venter ny prisnedgang for både vind og sol de neste årene.

Mer effektiv energibruk

Et hovedpoeng for Rystad er at elektrifisering fører til en stor effektivisering av energiforbruket. Det totale globale forbruket av energi vil gå ned, likevel vil hovedsektorene transport, industri og bygg ha tilgang til mer energi enn tidligere. Effektivisering bidrar til at energiforbruket ikke lenger følger veksten i bruttonasjonalprodukt (bnp) i rike land.

– Her tar mange feil i analysene av energifremtiden. De forventer at energiforbruk vil vokse i takt med bnp fremover, men det vil det ikke, sier Rystad.

I transport er effektiviseringen tydelig, fremholder han: Omregnet til kilowattimer (kWh) bruker en bensinbil 60 kWh på å kjøre 100 kilometer. En elbil trenger 18–20 kWh for å tilbakelegge den samme strekningen.

Nettopp transportsektoren ser lovende ut: Markedsandelen for elbiler (helelektrisk og ladbar hybrid) var på 19 prosent i september 2022, opp fra 2 prosent i 2020. For 2022 som helhet ser andelen ut til å havne på 13 prosent. Dette er til og med høyere enn beregnet i scenarioet for 1,6 grader.