Ukrainas kraftsektor er dominert av atomkraft og kullkraft, men landet kan også vise til vekst i fornybar kraft – både fra vann, sol, vind, biomasse og biogass.

Installert fornybarkapasitet ved begynnelsen av 2022 var 9,5 GW, og over 12 milliarder dollar er investert i sektoren de siste ti årene, ifølge bransjeorganisasjonen Ukrainian Association of Renewable Energy (UARE). Norge har til sammenligning 38 GW installert vann- og vindkraft.

Solparker i Ukraina

En av aktørene som har satset i Ukraina, er norske Scatec. Selskapet har fem solparker i drift med en kapasitet på til sammen 336 MW, og har 66 ansatte. To av anleggene ligger i den strategisk viktige Mykolaiv-regionen i sør, der det er harde kamper mellom ukrainske styrker og den russiske invasjonsstyrken. Et annet anlegg ligger i Kyiv-regionen.

“Det er ingen endring i status for våre anlegg for øyeblikket, de er i drift og vi kan fortsatt fjernstyre dem,” skriver kommunikasjonsrådgiver Stian Tvede Karlsen i Scatec i en e-post til Energi og Klima onsdag 23. mars.

Anleggene produserer strøm og leverer til det ukrainske nettet.

“På grunn av behov for stabilisering av nettet har vi til tider fått ordre fra nettoperatøren om å ikke levere strøm, dette er ikke lenger tilfelle, og da vil vi fortsette å produsere,” skriver Karlsen.

De ansattes situasjon er svært vanskelig, og Scatecs hovedprioritet har hele tiden vært å ta vare på dem, fremholder Karlsen.

Utsatte vindkraftanlegg

Ifølge UARE befinner 89 prosent av Ukrainas vindkraft-kapasitet seg sør i landet, i områder med krigshandlinger. Vindkraftanleggene er konsentrert i regionene Zaporizhzhia, Kherson, Mykolaiv og Odesa, der vindforholdene er best.

“Krigen viser at fornybar energi er like sårbar for krigshandlinger som andre typer kraftproduksjon. Bombardementet fra den russiske hæren har skadet utstyr og paneler ved solparker i alle regioner hvor det er krigshandlinger. Enkelte vindturbiner i ulike vindparker har blitt skadet av bomber,” skriver UAREs leder Oleksandr Kozakevych i en e-post til Energi og Klima.

“Noen anlegg er okkupert, medarbeidere har ikke tilgang til dem, og fienden har plassert militært utstyr på anleggenes område for å beskytte seg mot angrep fra Ukrainas væpnede styrker,” skriver Kozakevych.

En endelig vurdering av ødeleggelsene ved fornybaranleggene kan ikke gjøres før okkupantene er ute av områdene igjen, legger han til.

I tillegg til de fysiske skadene på anleggene opplever eiere av noen solcelleanlegg også økonomiske problemer. Fordi det er et fall i strømforbruket, pålegges anleggene stadig å kutte i produksjonen, opplyser Kozakevych.

Opprettholder strømforsyning

Ukrainas systemoperatør Ukrenergo publiserer daglig statusoppdateringer for landets kraftsystem. Systemet fungerer som det skal på den 27. dagen med krig, med frekvens på 50 Hz, meldte selskapet på Linkedin 23. mars.

Ukrenergo og lokale nettselskaper har folk ute som fortløpende utbedrer skader på kraftnettet. Onsdag ble en høyspentledning fra Rivne som sikrer kraftforsyningen til Kyiv, reparert. Mer enn 55000 abonnenter fikk tilbake strømmen i bl.a Kyiv og Mykolaiv.

Midt under krigen har Ukraina også koblet seg av det russiske og hviterussiske kraftsystemet og knyttet seg til det europeiske. 16. mars meldte Entso-E, den europeiske organisasjonen for systemoperatører, om at synkroniseringen med det europeiske systemet hadde lyktes. Det betyr at europeiske land kan hjelpe ukrainerne med å stabilisere landets kraftnett.

Potensielt kan tilknytningen også hjelpe Ukrainas produsenter av fornybar energi, fremholder Oleksandr Kozakevych.

“Å starte krafthandel med EU-land ville bidra til å redusere antall ganger fornybar-produksjonen må kuttes,” skriver han til Energi og Klima.

Det ukrainske kraftsystemet har vist seg å være ekstremt robust selv i en krigssituasjon, sier Ukrenergos toppsjef Volodymyr Kudrytskyi i et intervju med nettavisen European Pravda.

– På lang sikt vil Ukraina bli en krafteksportør. Vi har nok produksjonskapasitet til å forsyne ukrainske forbrukere med strøm og selge overskuddet til utlandet, sier Kudrutskyi.

(Red.anm.: Artikkelen er oppdatert 28. mars med intervju med UARE).