På vei mot mer enn tre graders oppvarming - Energi og Klima

På vei mot mer enn tre graders oppvarming

Tross utslippsfall som følge av korona, trengs en drastisk og varig reduksjon for å nå målene i Paris-avtalen, viser fersk FN-rapport.

Hvert år ser man i «Emissions Gap Report» på de forventede utslippene i 2030 og hvordan de vil påvirke globale temperaturendringer. Foto: Sandor Somkuti cb

Nyheten: Rapporten «Emissions Gap report 2020» ble offentliggjort onsdag. Funnen viser at dersom de globale utslippene fortsetter i samme fart som nå, så vil man ikke være i nærheten av å begrense den globale oppvarmingen til verken 1,5 eller 2 grader. 

Bakgrunn: Det er FNs miljøprogram, UNEP, som årlig undersøker gapet mellom hva som er vedtatt å gjøre og hva som faktisk må gjøres for nå klimamålsetningene – det såkalte utslippsgapet. I tillegg lager man scenario hvor forpliktelser om utslippskutt tas med i regnestykket. Med utgangspunkt i forventede utslipp i 2030, beregner man hvilken temperaturstigning det vil gi til 2100. Årets utgave er den ellevte i rekken og utslippsgapet er ikke i ferd med å lukkes.

Slik ser utslippsgapet ut i ulike scenario. Trykk på bildet for større versjon. Kilde: UNEP
Vi støtter Energi og Klima:

Hva forteller rapporten? Nesten på dagen fem år etter Paris-avtalen ble signert, er rapporten dyster lesning. Dersom vedtatt politikk pre-korona legges til grunn, er globale utslipp i 2030 forventet å være 59 GtCO2e – en temperaturøkning på 3,5 grader i 2100.

For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader må utslippene, ifølge rapporten, ikke overstige 25 GtCO2e. For å klare dette må ambisjonsnivået fra Paris-avtalen femdobles, skriver UNEP. 

Medregnet utslipp knyttet til arealbruksendringer, var de globale utslippene i 2019 på 59,1 GtCO2e. Det er rekordhøyt og en økning for tredje år på rad.

Globale utslipp fra 1990-2019. Kilde: UNEP.

Sterk sammenheng mellom inntekt og utslipp

UNEP vier et helt kapittel til det de kaller en «low carbon-lifestyle», og som må sies å være mest rettet mot vestlige nasjoner. Mens verdens en prosent rikeste må redusere sitt karbonfotavtrykk med en faktor på 30 for å «leve i tråd med» Paris-avtalen.

Tiltak som fremheves som viktige er:

  • erstatte korte flyreiser med tog
  • tilrettelegge for sykling og bildeling, samtidig som man innfører restriksjoner på fossile biler
  • forbedre energieffektiviteten i private hjem og andre bygninger
  • redusere matsvinn
Utslipp fordelt på inntektsgrupper. Kilde: UNEP

Pandemien har tent et håp

Korona-effekten har gitt en global utslippsreduksjon på syv prosent, . Den største reduksjonen har skjedd i transport- og kraftsektoren om vi sammenligner med fjoråret.  

Endring i utslipp fra 2019 til 2020. Kilde: UNEP

UNEP beregner pandemieffekten til en temperaturnedgang på 0,01 grader i 2100. Isolert sett ikke det helt store, men håpet er at gjenåpningen av verden skal medføre et reelt systemskifte, som UNEP mener kan redusere globale utslipp med 25 prosent i 2030. På makroplan trengs det ifølge UNEP:

  • direkte støtte til ren energiproduksjon og tilhørende infrastruktur
  • redusere støtte/subsidier til fossil energiproduksjon
  • bidra til en massiv skogplanting og landskapstilbakeføring

Til nå, skriver man i rapporten, har dessverre muligheten ikke blitt benyttet i tilstrekkelig grad når man ser på økonomiske redningspakker som er lansert. Til gjengjeld peker UNEP på den oppløftende listen med 126 land, som står for 51 prosent av globale utslipp, har forpliktet seg til å nå netto nullutslipp i 2050.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.