På vei mot mer enn tre graders oppvarming
Tross utslippsfall som følge av korona, trengs en drastisk og varig reduksjon for å nå målene i Paris-avtalen, viser fersk FN-rapport.
Nyheten: Rapporten «Emissions Gap report 2020» ble offentliggjort onsdag. Funnen viser at dersom de globale utslippene fortsetter i samme fart som nå, så vil man ikke være i nærheten av å begrense den globale oppvarmingen til verken 1,5 eller 2 grader.
- Kortversjonen: Cicero-forsker Glen Peters gir sin analyse av rapporten på Twitter.
Bakgrunn: Det er FNs miljøprogram, UNEP, som årlig undersøker gapet mellom hva som er vedtatt å gjøre og hva som faktisk må gjøres for nå klimamålsetningene – det såkalte utslippsgapet. I tillegg lager man scenario hvor forpliktelser om utslippskutt tas med i regnestykket. Med utgangspunkt i forventede utslipp i 2030, beregner man hvilken temperaturstigning det vil gi til 2100. Årets utgave er den ellevte i rekken og utslippsgapet er ikke i ferd med å lukkes.
Hva forteller rapporten? Nesten på dagen fem år etter Paris-avtalen ble signert, er rapporten dyster lesning. Dersom vedtatt politikk pre-korona legges til grunn, er globale utslipp i 2030 forventet å være 59 GtCO₂e – en temperaturøkning på 3,5 grader i 2100.
For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader må utslippene, ifølge rapporten, ikke overstige 25 GtCO₂e. For å klare dette må ambisjonsnivået fra Paris-avtalen femdobles, skriver UNEP.
Medregnet utslipp knyttet til arealbruksendringer, var de globale utslippene i 2019 på 59,1 GtCO₂e. Det er rekordhøyt og en økning for tredje år på rad.
Sterk sammenheng mellom inntekt og utslipp
UNEP vier et helt kapittel til det de kaller en «low carbon-lifestyle», og som må sies å være mest rettet mot vestlige nasjoner. Mens verdens en prosent rikeste må redusere sitt karbonfotavtrykk med en faktor på 30 for å «leve i tråd med» Paris-avtalen.
Tiltak som fremheves som viktige er:
- erstatte korte flyreiser med tog
- tilrettelegge for sykling og bildeling, samtidig som man innfører restriksjoner på fossile biler
- forbedre energieffektiviteten i private hjem og andre bygninger
- redusere matsvinn
Pandemien har tent et håp
Korona-effekten har gitt en global utslippsreduksjon på syv prosent, . Den største reduksjonen har skjedd i transport- og kraftsektoren om vi sammenligner med fjoråret.
UNEP beregner pandemieffekten til en temperaturnedgang på 0,01 grader i 2100. Isolert sett ikke det helt store, men håpet er at gjenåpningen av verden skal medføre et reelt systemskifte, som UNEP mener kan redusere globale utslipp med 25 prosent i 2030. På makroplan trengs det ifølge UNEP:
- direkte støtte til ren energiproduksjon og tilhørende infrastruktur
- redusere støtte/subsidier til fossil energiproduksjon
- bidra til en massiv skogplanting og landskapstilbakeføring
Til nå, skriver man i rapporten, har dessverre muligheten ikke blitt benyttet i tilstrekkelig grad når man ser på økonomiske redningspakker som er lansert. Til gjengjeld peker UNEP på den oppløftende listen med 126 land, som står for 51 prosent av globale utslipp, har forpliktet seg til å nå netto nullutslipp i 2050.