Olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen

Et flertall i befolkningen er motstandere av olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen.

Måkeflokk i hav, fjell i bakgrunnen
Et flertall av nordmenn vil ikke ha oljeutvinning i havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja (bildet). (Foto: Cornelius Poppe / NTB)

Respondentene i Norsk medborgerpanel har en eller to ganger i året blitt spurt om hvordan de stiller seg til olje- og gassutvinning ved Lofoten og Vesterålen. Spørsmålsteksten for alle rundene var:

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi bør ikke tillate olje- og gassutvinning i området ved Lofoten og Vesterålen.

Dette spørsmålet gir en oversikt over den norske befolkningens syn på olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Det er laget en tidsserie som viser hvordan holdningene har utviklet seg fra høsten 2014 til våren 2022. Den generelle konklusjonen er at flertallet ønsker å bevare havområdet.

Svaralternativ: Svært enig//Enig//Noe enig//Verken enig eller uenig//Noe uenig//Uenig//Svært uenig.

I denne oversikten er de opprinnelige svaralternativene redusert til tre kategorier – «Bevare», «Nøytral» og «Utvinne». Alternativene «Svært enig, «Enig» og «Noe enig» utgjør «Bevare», mens «Noe uenig», «Uenig» og «Svært uenig» utgjør «Utvinne». «Verken enig eller uenig» utgjør «Nøytral», men er videre ikke inkludert i tabeller og figurer. Summen av tabeller og figurer vil derfor ikke utgjøre 100 prosent.

Denne grafen gir en prosentvis fremstilling av endringer i holdninger til olje- og gassutvinning i området ved Lofoten og Vesterålen over tid. Vi ser av grafen at de fleste ønsker å bevare området. Videre er holdningene generelt stabile over tid bortsett fra en statistisk signifikant økning i ønsket om å bevare fra og med våren 2017.

Den prosentvise fordelingen av menn og kvinner som er for vern av Lofoten og Vesterålen er relativt jevn over tid, men andelen kvinner som ønsker vern er statistisk signifikant høyere enn andelen menn.

Den prosentvise fordelingen av de tre aldersgruppene 1990+, 1960–1989 og 1959- viser at det jevnt over er svært liten forskjell på aldersgruppene, særlig de to første årene. Høsten 2015 og høsten 2016 skiller den yngste aldersgruppen seg signifikant fra de andre med en høyere score på bevaring, men våren 2017 ble denne forskjellen utjevnet.

Januar 2021 var det en statistisk signifikant forskjell på aldersgruppen 1990+ og de født 1960–1989. Januar 2022 skiller aldersgruppen 1960–1989 seg ut ved å være mindre opptatt av bevaring enn både den eldre og den yngre gruppen.

Når vi sorterer befolkningen etter hvilket parti de stemmer på, ser vi at flertallet av velgerne til de fleste partiene, bortsett fra Frp og Høyre, ikke ønsker olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Velgerne til Frp skiller seg tydelig ut ved at kun rundt 27 prosent ønsker bevaring.

På den andre siden finner vi velgerne til SV (90 prosent) og MDG (86 prosent), hvor nesten alle ønsker bevaring.

Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2022.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2022]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 23. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.