Sosialdemokratene (SPD), De Grønne og Fridemokratene (FDP) la onsdag frem koalisjonsavtalen de er blitt enige om etter flere ukers forhandlinger. Olaf Scholz fra SPD vil lede regjeringen som ny forbundskansler. Ifølge Der Spiegel vil Scholz overta etter Angela Merkel senest 8. desember. Før det skjer, må koalisjonsavtalen godkjennes av De Grønnes velgere i en uravstemning.

“Å nå klimamålene fra Paris har for oss øverste prioritet,” heter det i avtalen.

Koalisjonsavtalens overskrift “Mehr Fortschritt wagen” – “la oss våge mer fremskritt”- er en referanse til tidligere forbundskansler Willy Brandt, som hadde “Mehr Demokratie wagen” som motto for sin regjeringserklæring i 1969.

Vil overgå klimamål

Klimatiltakene går som en rød tråd gjennom avtalen mellom de tre partiene. Med denne avtalen vil Tyskland klare og til og med overgå målet om 65 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2030 (sammenlignet med 1990), sa partileder Robert Habeck fra De Grønne under presentasjonen. Dermed skal Tyskland også yte sitt for at verden kan begrense global oppvarming til 1,5 grader.

I 2020 var Tysklands utslipp 40,8 prosent under 1990-nivået. Landets langsiktige klimamål er å nå klimanøytralitet innen 2045.

Habeck blir ifølge tyske medier minister i et nytt “superdepartement” for klima og økonomi. Fordelingen av ministerposter blir imidlertid ikke offisielt bekreftet før senere.

Dette vil den nye regjeringen i klimapolitikken

Her er noen av hovedpunktene som berører klima og energi i regjeringsavtalen.

• Klimaprogram: En pakke av klimatiltak skal vedtas innen slutten av 2022.
• Klimasjekk: Klima skal bli en oppgave som går på tvers av alle departementer. Et departement må teste klimavirkningen av alle forslag og begrunne det (klimasjekk).
• EUs grønne giv: I forhandlingene om “Fit for 55”-pakken i Brussel støtter regjeringen EU-kommisjonens forslag.
• Kull: Utfasing av kullkraft er nødvendig for å nå klimamålene. “Ideelt sett” skal dette skje innen 2030. I dag er målet utfasing innen 2038.
• CO₂-pris: En pris på CO₂-utslipp på minst 60 euro per tonn skal sikre kullutfasingen. Dersom prisen i EUs kvotemarked faller under dette nivået, vil regjeringen med nasjonale tiltak sikre en minstepris på 60 euro.
• Gasskraft: Nye gasskraftverk må bygges for å sikre strømforsyningen i en overgangsperiode. Kraftverkene må bygges slik at de senere kan brukes til klimanøytrale gasser som hydrogen.
• Hydrogen: Tyskland skal ha 10 GW produksjonskapasitet for grønt hydrogen innen 2030.
• Fornybar: 80 prosent av strømmen i Tyskland skal være fornybar – fra vind og sol – i 2030. Avtalen legger også til grunn at kraftbehovet vil øke med mer elektrifisering. Konsesjonsprosessene for utbygging av vindkraft og strømnett skal bli mye hurtigere enn de er i dag.
• Havvind: Minst 30 GW kapasitet innen 2030. Samarbeid om grenseoverskridende prosjekter i Nord- og Østersjøen.
• Atomkraft: Regjeringen holder som ventet fast ved at det siste atomkraftverket skal stenges ved utgangen av 2022.
• Jernbane: Vil investere betydelig mer i jernbane enn i veinettet. Minst 25 prosent av godstransport på skinner innen 2030, dobling av passasjertrafikk. Deutsche Bahn blir beholdt som integrert konsern som også har ansvar for infrastrukturen.
• Bilindustrien: Vil støtte omstillingen i bilindustrien. Tyskland skal bli ledende marked for elbiler. Minst 15 millioner helelektriske biler på veiene innen 2030. Satsing på batteriproduksjon og resirkulering av batterier. Satsing på innovasjon innen selvkjørende biler.
• Industri: Drive frem avkarboniseringen bl.a. med å ta i bruk “klimakontrakter”, kjent som “Carbon Contracts for Difference.”
• Karbontoll: Regjeringen vil støtte EU-kommisjonens forslag om en karbontoll (CBAM). Den går også inn for en internasjonal klimaklubb med en enhetlig minstepris for CO₂ og felles grenseavgifter. Klubben skal være åpne for alle land som vil være med.

Enda flere detaljer finner du hos Clean Energy Wire.

Karbonfangst og -lagring blir ikke nevnt i koalisjonsavtalen. Den aktuelle striden i EU om investeringer i gasskraft og atomkraft skal klassifiseres som bærekraftig, blir heller ikke tatt opp.

Store investeringer – spørsmål rundt finansiering

Den nye regjeringen planlegger store investeringer, ikke minst i klimatiltak og digitalisering. Spørsmålet er hvor investeringsmidlene skal hentes fra, siden regjeringen også vil vende tilbake til streng budsjettdisiplin fra 2023 (under koronakrisen er det åpnet for å ta opp mer statsgjeld).

Ett svar er et eget energi- og klimafond. Utviklingsbanken KfW skal få en større rolle. Et potensial til mer inntekter ligger i å fjerne ulike subsidier av fossil energi.