Resultatene av parlamentsvalget i Polen gir alliansen av tre opposisjonspartier store muligheter til å overta makten fra nasjonalkonservative Lov og rettferdighet (PiS), som har styrt Polen siden 2015 (se mer om partier og resultater nederst i artikkelen).

Den største av opposisjonsgruppene, Borgerkoalisjonen ledet av Donald Tusk, gikk til valg på å øke farten i omstillingen av energisystemet. I fjor kom 21 prosent av Polens elektrisitet fra vind, sol og annen fornybar, mens kull sto for 69 prosent. Innen 2030 vil Borgerkoalisjonen øke fornybarandelen til 65 prosent.

Ifølge leder for tankesmien Forum Energii, Joanna Pandera, er de tre opposisjonspartiene ganske samstemte i energi- og klimasaker. En kunngjøring av 65 prosent-målet for 2030 samt 70 prosent utslippskutt i kraftsektoren kan ventes, skriver hun på Twitter/X.

Det kan ta flere uker før en ny regjering er i gang. President Andrzej Duda, som selv har bakgrunn som PiS-politiker, kan velge å gi regjeringsoppdraget til PiS først fordi det ble største parti i valget. Det virker utsiktsløst for PiS å finne en koalisjonspartner som gir dem nok mandater i nasjonalforsamlingen til å danne regjering, men en slik prosess ville altså bety en utsettelse.

Truende kraftmangel

De siste årene har energiomstillingen for alvor begynt i kull-avhengige Polen, til tross for regjeringens kritiske holdning til fornybar energi og forsvar av kull-økonomien utad.

• Les mer: Ni grafer om Polens grønne skifte

Men det er sterkt behov for bedre planlegging av omstillingen, sier flere eksperter. Et uavhengig ekspertråd gikk kort før valget ut med anbefalinger til den neste regjeringen. Den fremtidige statsministerens viktigste jobb blir å utvikle en strategi og handlingsplan for energiomstillingen, mener de.

Hurtige kutt i klimagassutslippene og å finne en løsning på en truende kraftmangel er avgjørende for Polens sikkerhet, slår ekspertrådet fast. Produksjonskapasiteten i Polens aldrende kullkraftverk må erstattes i tide. Rådet ønsker en klar tidsplan for drift og utfasing av kullkraftverkene.

Blant andre viktige oppgaver er avkarbonisering av det store fjernvarmenettet, utbygging av mer landbasert vind og modernisering av kraftnettet. I dag butter det: Mange fornybarprosjekter nektes adgang til nettet av kapasitetsgrunner.

Utfasing av kull viktig hastesak

Aleksandra Gawlikowska-Fyk, leder for analyse av kraftsektoren i Forum Energii, peker på flere saker som en ny regjering må ta fatt på umiddelbart.

– Blant annet gjelder dette kjernekraft, utbygging av fornybar og utvikling av nettet, tempo i utfasingen av kull og rettferdig omstilling i Bełchatów og Turów. Særlig i Bełchatów er det et øyeblikkelig behov for en strategi for å fase ut brunkull og fase inn nye nullutslippsteknologier, sier hun i et epost-intervju med Energi og Klima.

I Bełchatów og Turów ligger det kraftverk som fyres med brunkull. Bełchatów er det klart største utslippspunktet i EUs kvotemarked. Fortsatt er over 100000 arbeidere sysselsatt i Polens kullsektor.

Styreleder Michał Hetmański i energi-tankesmien Instrat peker på utfasing av steinkull i gruvesektoren som en utfordring det haster å gjøre noe med.

– Det vil kreve et sterkt politisk mandat og modig lederskap å gå i dialog med partene i steinkullsektoren, som sysselsetter 80000 mennesker totalt. Finansiering fra EU og nasjonalt kan imøtekomme noen av forventningene fagforbundslederne har, men det vil ikke være nok til å forhindre streiker, sier Hetmański i et epost-intervju.

Videreføres havvind- og kjernekraftplaner?

Polen har planer om betydelig utbygging av havvind i Østersjøen, med mål om nær 6 GW i 2030. Disse planene vil bli videreført takket være stor støtte fra mange aktører, inkludert privat næringsliv, mener Hetmański. Kjernekraft-planene er enda mer ambisiøse, med to statseide og et privat prosjekt underveis. Her er det mer usikkerhet, påpeker han.

– Kjernekraftprosjektet vil bli videreført, men utskiftninger av folk i kjernekraftselskapet vil opplagt medføre forsinkelser. Selv om opposisjonspartiene har uttrykt optimisme om tradisjonell og småskala kjernekraft, vil evnen de har til å levere på disse prosjektene, kreve et sterkere styringssystem enn i dag. Dette for å sikre seg mot at potensielle forsinkelser og kostnadsoverskridelser tar overhånd, sier Hetmański.

God bruk for EU-milliarder

– Hvis den demokratiske opposisjonen danner regjering, er høyere fart på omstillingen og mer samarbeid på europeisk nivå noe som definitivt forventes i Polen. Opposisjonens seier åpner for at midler fra EUs gjenoppbyggingsfond kan bli frigitt, sier Gawlikowska-Fyk.

PiS-regjeringens konflikter med EU-kommisjonen om uthuling av rettsstaten og mediemangfoldet har ført til at Polens andel av gjenoppbyggingsfondet – 35 milliarder euro – er frosset. Å reparere forholdet til EU ventes å bli noe av det første en regjering ledet av Tusk vil ta fatt i.

Tilskudd og lån fra gjenoppbyggingsfondet (kalt RRF på EU-dialekt) kan gjøre en reell forskjell på flere områder, tror Hetmański.

– EU-finansiering, særlig fra RRF, vil være en nøkkel til å mobilisere finansiering til en rekke regionale prosjekter, inkludert modernisering av fjernvarme og energieffektivisering av bygg. Med ytterligere midler fra EUs regionalstøtte kan selskaper og husholdninger bli mer energiuavhengige og redusere energiutgiftene sine. Videre støtter havvind-prosjekter fra både private og statlige selskaper seg på bidrag fra RRF, så leveranser av disse prosjektene vil også avhenge av tilgang på midlene, sier han.

Om et drøyt år, første halvår 2025, overtar Polen det skiftende formannskapet for rådet i EU.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 16. oktober 2023. Oppdatert med mer informasjon 17. oktober).