SSB publiserte foreløpige utslippstall for Norge 7. juni og Miljødirektoratet supplerte samme dag med data for hvordan utslippene fordeler seg på kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Selv om utslippene ikke har gått mer ned på ett år siden finanskrisen i 2009, kuttes utslippene i ikke-kvotepliktig sektor for lite – sammenliknet med utslippsbudsjettet Norge forventes å måtte oppfylle som en del av klimaavtalen med EU.

Nedgang i utslipp fra veitrafikken bidro mye

De foreløpige utslippstallene viser at utslippene fra veitrafikken gikk ned med 675 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Økt bruk av biodrivstoff og flere elbiler bidrar til utslippskutt. På klimaportalen tilnull.no kan utviklingen i andel elektriske biler, busser, lastebiler og mopeder følges fra måned til måned.

Utslippene fra industrien gikk ned nesten like mye som utslippene fra veitrafikken. Nedgangen i utslippene fra industrien skyldes først og fremst lavere aktivitet, blant annet ved Eramet Kvinesdal, Alcoa Lista og Hydro Aluminium Karmøy, ifølge Miljødirektoratet.
Denne nedgangen kan derfor ikke forklares med klimatiltak og utslippene kan potensielt gå opp igjen om aktiviteten tar seg opp.

Nedgang i utslipp fra olje- og gassutvinning

Nedgangen i utslippene fra olje- og gassutvinning på 0,5 millioner tonn, skyldes blant annet at flere felt er tilknyttet kraft fra land. Edvard Grieg/Ivar Aasen ble elektrifisert med kraft fra land i desember 2022. Siden mars 2023 har Sleipnerfeltet fått kraft fra land via en kabel fra Gina Krog-plattformen og Gudrun-plattformen har fått via kabel til Sleipner. Feltene Gullfaks og Snorre har fått kraft fra havvindparken Hywind Tampen siden august 2023.

• Les mer om felt som har eller får kraft fra land innen 2030 her: Disse feltene får kraft fra land innen 2030.

Sammenliknet med 2022 ser utslippene for 2023 slik ut:

Nedgang i utslippene fem år på rad

De foreløpige utslippstallene viser at utslippene i 2023 er 9,1 prosent lavere enn i 1990.
Utslippene har gått ned de siste fem årene fra 52,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2018 til 46,6 i 2023.
I gjennomsnitt de siste tre årene har utslippene gått ned med nesten 942 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Fortsetter denne trenden, vil utslippene i 2030 være på 40 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er 22 prosent lavere enn hva utslippene var i 1990.

Norges klimamål

Norge har meldt inn til FN at vi som vår forpliktelse under Parisavtalen skal redusere klimagassutslippene innen 2030 med minst 55 prosent, sammenliknet med utslippsnivået 1990. Dette målet er også lovfestet i Norges lov om klimamål.

Målet skal nås i samarbeid med EU. I klimaavtalen med EU har Norge et utslippsbudsjett for utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, som i hovedsak er utslipp fra transport, jordbruk, oppvarming og avfall. De ikke-kvotepliktige utslippene utgjør omtrent halvparten av Norges utslipp. Utslippsbudsjettet er både et budsjett for hvert år fra 2021 til 2030 og for hele perioden. Norge har ikke et nasjonalt utslippsmål for kvotepliktig sektor, som i hovedsak er utslipp fra olje- og gassutvinning, industri og luftfart.

I tillegg til målet som er vedtatt i klimaloven og meldt inn til FN, har Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen et klimamål som er definert som et omstillingsmål. Dette målet sier at Norge skal redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 – sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Til forskjell fra målet som er meldt inn til FN og som er lovfestet i klimaloven, er det presisert i Hurdalsplattformen at utslippskuttene skal tas i Norge. Dette målet innebærer altså at Norges utslipp maksimalt kan være 23,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030, som er 55-prosent under 1990-nivået.

• Les mer om Norges klimamål her: Spørsmål og svar om Norges klimamål

Kutter for lite i ikke-kvotepliktige utslipp: Drar med oss en utslippsgjeld

I 2023 var de ikke-kvotepliktige utslippene 24,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser nye tall fra Miljødirektoratet . Dette var en nedgang på 1,1 millioner tonn fra 2022. Likevel var utslippene 1 million tonn høyere enn utslippsbudsjettet (se figur under).

Norge har til nå ikke klart å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene i tråd med utslippsbudsjettet. For årene 2021-23 var de faktiske ikke-kvotepliktige utslippene til sammen 2,2 millioner tonn høyere enn utslippsbudsjettet. Dette er en gjeld vi drar med oss og må kompensere for i årene som kommer.

I regjeringens klimastatus og -plan var det forventet at de ikke-kvotepliktige utslippene i 2023 skulle ende på 24,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Langt unna målet i Hurdalsplattformen

I løpet av de siste 30 årene har utslippene ligget rundt 50 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Høyest var utslippene i 2007 (56,5 millioner tonn) og lavest var de i 1992 (47,4 millioner tonn).
De foreløpige tallene fra SSB viser at utslippene i 2023 gikk ned med 2,3 millioner tonn. Kun i 1991 og under finanskrisen i 2009 har utslippene gått mer ned på ett år. Nedgangen under finanskrisen var imidlertid ikke varig – utslippene gikk opp igjen nesten like mye i 2010.

Skal regjeringen nå målet i Hurdalsplattformen, må utslippene kuttes med 3,35 millioner tonn hvert år fra og med 2024 til og med 2030.