1
5

Støtt oss
1
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.
Publisert 21. august 2023
Sist oppdatert 5.9.2023, 08:51
Artikkelen er mer enn to år gammel
Nyhet

Nordmenn under­vur­derer forsker-enighet om klima­end­ringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt lavere, viser undersøkelse.

Phoenix Leaving the Heat

111 grader Fahrenheit – 44 °C – i Phoenix i Arizona 17. juli 2023. Hetebølgen i det sørvestlige USA i juli ville ha vært tilnærmet umulig uten menneskeskapt global oppvarming, konkluderer en forskerstudie. (Foto: Matt York/AP/NTB)

Publisert 21. august 2023
Sist oppdatert 5.9.2023, 08:51
Artikkelen er mer enn to år gammel
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

Sommeren 2023 spurte vi respondentene i Norsk Medborgerpanel hva de tror om den vitenskapelige konsensusen rundt menneskeskapte klimaendringer. Svarene viser at kun 38 prosent av nordmenn tror at mer enn 90 prosent av klimaforskere mener klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Mange svarer et sted mellom 50 prosent til 89 prosent, og svært få svarer færre enn 50 prosent. Forskning på konsensus blant klimaforskere indikerer at den reelle konsensusen er mellom 97–100 prosent. 17 prosent av nordmenn svarer innenfor dette intervallet.

Studier viser at omtrent alle klimaforskere (typisk mellom 97–100 prosent) er enige om at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. I mai og juni 2023 spurte vi nordmenn om hvor stor de tror den vitenskapelige konsensusen er.

Spørsmålet respondentene svarte på var:

Hva tror du: Hvor stor andel av klimaforskere mener at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning?

Du kan svare ved å trekke markøren langs linjen eller ved å skrive et tall mellom 0 og 100 i ruten ved siden av.

1999 personer svarte på spørsmålet.

Respondentene kunne svare hvilket tall de ville mellom 0–100 prosent. Svarene har senere blitt gruppert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grafen viser at mange nordmenn tror den vitenskapelige konsensusen er langt lavere enn den faktisk er – i overkant av 60 prosent av nordmenn tror at færre enn 90 prosent av klimaforskere er enige om at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. De fleste svarer et sted mellom 50–100 prosent.

Dersom vi ser på de opprinnelige svarene, som ikke er gruppert, finner vi at 17 prosent av nordmenn tror at enigheten er mellom 97–100 prosent. I overkant av en av ti (12 prosent) tror at færre enn 50 prosent av klimaforskere mener klimaendringene er menneskeskapt.

Vi finner noe flere menn enn kvinner i begge ender av skalaen. Flere menn (42 prosent) enn kvinner (34 prosent) svarer at mer enn 90 prosent av klimaforskere mener klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Men det er også flere menn (8 prosent) enn kvinner (3 prosent) som svarer at under 30 prosent av klimaforskere mener dette.

Våre støttespillere

Vi finner store forskjeller mellom aldersgruppene, og et tydelig skille mellom de som er født før og etter 1970. Forskjellen er aller størst mellom den eldste og yngste aldersgruppen. Kun 11 prosent av de født 1939 eller tidligere svarer at mer enn 90 prosent av klimaforskere er enige om menneskeskapte klimaendringer, og hele 26 prosent svarer at de tror under 30 prosent er enige i at klimaendringene er menneskeskapt.

Til forskjell svarer over halvparten (54 prosent) av de født 1990 eller senere at mer enn 90 prosent av klimaforskere er enige om menneskeskapte klimaendringer, og bare 1 prosent svarer at færre enn 30 prosent av forskerne mener at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning.

Studier av vitenskapelig konsensus

Nedenfor er noen eksempler på studier som undersøker vitenskapelig konsensus. Noen av studiene er basert på fagfellevurderte artikler og andre på spørreundersøkelser sendt til forskere innenfor relevante fagfelt.

  • Lynas, M., Houlton, B. Z., & Perry, S. (2021). Greater than 99% consensus on human caused climate change in the peer-reviewed scientific literature. Environmental Research Letters, 16(11), 114005.
  • Myers, K. F., Doran, P. T., Cook, J., Kotcher, J. E., & Myers, T. A. (2021). Consensus revisited: quantifying scientific agreement on climate change and climate expertise among Earth scientists 10 years later. Environmental Research Letters, 16(10), 104030.
  • Powell, J. (2017). Scientists reach 100% consensus on anthropogenic global warming. Bulletin of Science, Technology & Society, 37(4), 183-184.
  • Cook, J., Nuccitelli, D., Green, S. A., Richardson, M., Winkler, B., Painting, R., … & Skuce, A. (2013). Quantifying the consensus on anthropogenic global warming in the scientific literature. Environmental research letters, 8(2), 024024.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Data til sakene er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2023]. Norsk medborgerpanel, Runde 27. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Et hvitt, elektrisk fly med røde og blå aksenter flyr over et tåkete landskap av steinete øyer og vann.

Vil teknologi løse klimaproblemene? Folk er blitt mer i tvil

Under halvparten av nordmenn tror teknologiske nyvinninger vil løse klimaproblemene. Teknologioptimismen er dermed på det laveste nivået siden spørsmålet ble stilt første gang i 2014.

20. januar 2026
Les mer
En folkemengde med ryggsekker går under store digitale avgangstavler som viser tog- og bussinformasjon på en travel stasjon.

Kan vi forhindre klimaendringene? Nordmenn er blitt mindre optimistiske

Færre enn tidligere mener det er «helt realistisk» at vi skal klare å forhindre skadelige klimaendringer. Og flere mener det blir «svært vanskelig», viser ny undersøkelse.

13. januar 2026
Les mer

Blir du sint av å tenke på klimaendringene?

18 prosent av befolkningen blir sint eller svært sint av å tenke på klimaendringene. – Maktesløshet og tristhet er passive følelser. Sinne er den mest aktive følelsen vi har og klimasinne kan være motiverende, sier forsker Thea Gregersen.

23. desember 2025
Les mer
Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Prosjektstilling - Samfunnsøkonom

Toårig prosjektstilling innen bolig- og eiendomsanalyse
Oslo
Frist: 15.2.2026
Et løvrikt tre står i en gressbevokst gårdsplass med utemøbler, inkludert stoler, en benk, et bord og en hengekøye, ved siden av en ferskenfarget boligblokk.