EUs klimalov ble endelig vedtatt av EU-parlamentet og medlemslandene i rådet i juni 2021.

Lovens hensikt er å sikre at all EUs lovgivning og politikkutforming bidrar til målet om klimanøytralitet innen 2050 og at alle sektorer bidrar til dette. Loven inneholder også mekanismer for å måle og justere kursen underveis.

Målet om netto nullutslipp i 2050 har også fått støtte fra EUs stats- og regjeringssjefer.

Netto nullutslipp 2050

I klimaloven heter det at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og at målet gjelder alle sektorer og dekker alle klimagasser, ikke bare CO₂.

Europakommisjonen har laget analyser av hvordan EU kan nå netto nullutslipp i 2050. Figuren viser ett slikt scenario (1,5LIFE) med utslippsbaner for de ulike sektorene (reelle tall til 2017 og estimater deretter). Alle sektorer vil ikke klare å nå nullutslipp. Disse gjenværende utslippene må utlignes av andre tiltak slik at netto utslipp går til null. Derfor legges det i dette scenarioet opp til økt karbonopptak fra skog/arealbruksendringer (LULUCF) og bruk av teknologier for fjerning av karbon fra atmosfæren (Carbon Removal Technologies). Dette kan f.eks. være bioenergi med karbonfangst og -lagring.

I loven heter det også at kommisjonen skal utarbeide og oppdatere en utslippsbane for perioden 2030–50. Denne skal fungere som en rettesnor for innsatsen frem mot 2050.

Fra 2023 – og hvert femte år etter det – skal kommisjonen vurdere arbeidet som gjøres av hvert enkelt medlemsland og EU samlet opp mot målet om klimanøytralitet, og på bakgrunn av dette eventuelt foreslå forsterkede tiltak.

Det skal også opprettes et uavhengig klimaråd bestående av 15 forskere, som skal vurdere klimapolitikken opp mot målene og gi råd til politikerne.

Skjerpet klimamål for 2030

Loven slår fast EUs forsterkede klimamål for 2030 på minst 55 prosent utslippskutt (målt mot 1990-nivået).

Det nye 2030-målet ble meldt inn til FNs klimakonvensjon i desember 2020.

I den videre oppfølgingen skal EU-kommisjonen ifølge klimaloven også formulere et utslippsmål for 2040.

Strammere klimapolitikk

Europakommisjonens fremskrivninger av effekten av dagens EU-politikk viser at utslippene bare vil gå ned med 60 prosent innen 2050.

Skal målet om netto nullutslipp nås i alle sektorer, må klimapolitikken derfor strammes til. Kommisjonen la i juli 2021 frem en rekke forslag om endringer. Forslagene vil bli debattert og forhandlet om de neste 1-2 årene.

Flere sektorer i EUs kvotemarked?

I sentrum av EUs klimapolitikk er EUs kvotehandelssystem (EU ETS) – som Norge også er en del av. Med endringen av klimamålet mot 2030 blir også kvotemarkedet strammet til. Kommisjonen foreslo i juli 2021 å utvide kvotemarkedet til å gjelde også skipsfart.

Kommisjonen foreslår også å opprette et eget kvotemarked for sektorene veitransport og bygg.

Karbontoll

Om EU får et mye strengere klimaregime enn andre land og regioner, øker sjansene for at selskaper med store utslipp flytter fra EU (karbonlekkasje). Et forslag til å løse dette problemete er det kommisjonen kaller encarbon border adjustment mechanism – ofte omtalt som karbontoll eller CBAM. Dette har vært et sentralt element i kommunikasjonen rundt den grønne given.

Forslaget innebærer å ilegge en CO₂-pris på importerte varer i utvalgte sektorer fra land hvor industrien ikke betaler for utslippene sine. Norsk industri er svært skeptisk til ideen, som har en lang forhistorie.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 2. juli 2020. Den er oppdatert med ny informasjon i flere omganger, senest 23. november 2021.)