EUs klimalov ble endelig vedtatt av EU-parlamentet og medlemslandene i rådet i juni 2021.

Lovens hensikt er å sikre at all EUs lovgivning og politikkutforming bidrar til målet om klimanøytralitet innen 2050 og at alle sektorer bidrar til dette. Loven inneholder også mekanismer for å måle og justere kursen underveis.

Målet om netto nullutslipp i 2050 har også fått støtte fra EUs stats- og regjeringssjefer.

Netto nullutslipp 2050

I klimaloven heter det at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og at målet gjelder alle sektorer og dekker alle klimagasser, ikke bare CO₂.

Europakommisjonen har laget analyser av hvordan EU kan nå netto nullutslipp i 2050. Figuren viser ett slikt scenario (1,5LIFE) med utslippsbaner for de ulike sektorene (reelle tall til 2017 og estimater deretter). Alle sektorer vil ikke klare å nå nullutslipp. Disse gjenværende utslippene må utlignes av andre tiltak slik at netto utslipp går til null. Derfor legges det i dette scenarioet opp til økt karbonopptak fra skog/arealbruksendringer (LULUCF) og bruk av teknologier for fjerning av karbon fra atmosfæren (Carbon Removal Technologies). Dette kan f.eks. være bioenergi med karbonfangst og -lagring.

I loven heter det også at kommisjonen skal utarbeide og oppdatere en utslippsbane for perioden 2030–50. Denne skal fungere som en rettesnor for innsatsen frem mot 2050.

Fra 2023 – og hvert femte år etter det – skal kommisjonen vurdere arbeidet som gjøres av hvert enkelt medlemsland og EU samlet opp mot målet om klimanøytralitet, og på bakgrunn av dette eventuelt foreslå forsterkede tiltak.

Det skal også opprettes et uavhengig klimaråd bestående av 15 forskere, som skal vurdere klimapolitikken opp mot målene og gi råd til politikerne.