Natur-toppmøtet: Slik gikk det med hovedsakene

Forhandlingsmøtene om naturmangfold er over. Mange tøffe runder endte uten enighet i de tyngste sakene på COP16 i Colombia. Men noe ble landene enige om.


Før møtet presenterte vi noen av hovedsakene som de 190 landene skulle diskutere. Det overordnede målet er å stoppe tapet av naturmangfold innen 2030. Her kan du se hvordan det gikk i Cali:

Finansiering: Utsatt etter fruktløst maratonmøte

Saken: Målet var å stable på beina et fond for å finansiere arbeidet med å ta vare på naturen. Dette var et sentralt punkt i Naturavtalen som ble vedtatt på forrige naturtoppmøte i 2022, men det har vært uenighet både om struktureringen av fondet og hvem som skal bidra med hva. Her var det for øvrig Norge ved klima- og miljøminister Tore O. Sandvik som ledet forhandlingene.

Utfallet: Dette ble for krevende etter en lang forhandlingsseanse på ti timer, og var egentlig dømt til å mislykkes. Initiativet til et slikt fond for globalt biomangfold ble nemlig tatt av fattige land, men motarbeidet av rike. For eksempel hadde EU på forhånd gjort klart at de ikke ville støtte etableringen av et slikt fond. Andre rike land, blant annet Norge, blokkerte også forslaget, og det hele fislet ut, som Politico skriver. Det kom likevel inn noen nye penger til formålet. Til sammen forpliktet ulike parter seg til å putte 163 millioner dollar inn, i tillegg til de snaut 250 millionene som allerede var reist. Men dette er en dråpe i havet i forhold til det langsiktige målet på 200 milliarder dollar årlig, ifølge CarbonBrief.

Genetiske rettigheter, urfolk og lokalsamfunn: «Historisk» gjennombrudd med et viktig «men»

Saken: Hvem skal nyte godt av gener fra biomangfoldet i eget land? Afrikanske stater og Brasil har argumentert for at det må legges strenge juridiske rammer rundt bruk av gener fra organismer til for eksempel legemidler og matproduksjon. Og at pengene som tjenes blir mer rettferdig fordelt mellom fattige og rike land. Mye av denne genetiske informasjonen stammer fra fattige land, men utnyttes kommersielt i rike.

Utfallet: Etter langvarige forhandlinger ble partene enige om å etablere det nye «Cali-fondet» som skal støtte en rettferdig fordeling av inntektene fra genetisk informasjon. COP16 vedtok også å opprette et eget permanent organ for urfolk, så de får en direkte stemme når det skal forhandles om biomangfold. Denne beslutningen høstet applaus fra urfolksorganisasjoner, og fremheves som historisk av FN. Men det er et vesentlig «men», som egentlig er et «bør»: Teksten sier nemlig at selskaper «bør» bidra til fondet med en andel av profitt eller omsetning fra genetiske ressurser. Bidragene er med andre ord frivillige. Flere frykter derfor at fondet ikke vil ha tilstrekkelig stabil finansiering til å møte behovene.

Naturkreditter: Mange forslag, men ingenting konkret

Saken: En slags parallell til klimakreditter, som er tenkt å få opp andelen privat finansiering og samtidig andelen vernet natur. Kritikere frykter grønnvasking, men vertslandet Colombia hadde store ambisjoner og ville vise frem sin nasjonale strategi som aktivt bruker en slik mekanisme.

Utfallet: Det ble ikke vedtatt noen konkrete rammer eller retningslinjer. Men Climate Change News melder at det ble lansert en rekke forslag til rammeverk og presentert noen pilotprosjekter, blant annet i regi av EU. Karbonkredittselskapet Verra, som har slitt i motbakke i det siste, lanserte også sin modell. Hele konseptet møtte imidlertid motstand fra flere sivilsamfunnsorganisasjoner. Det ble også avholdt demonstrasjoner utenfor møtelokalene mot både karbon- og biomangfoldskredittmarkedet.

Oppdaterte nasjonale handlingsplaner (NBSAPs): Skuffende innsats

Saken: På årets møte skulle det gjøres opp status etter naturavtalen så langt, noe som krevde at landene leverte oppdaterte handlingsplaner (NBSAP). Før møtet hadde bare Norge og 24 andre land gjort dette.

Utfallet: Bare 44 av 196 land hadde levert oppdaterte NBSAP innen konferansens slutt. Mange utviklingsland skyldte på manglende finansiering som hindret dem i å lage nye strategier. Flere store biomangfoldsrike land, som Brasil og Colombia, ville ha mer tid. Det ble fra COP16 «oppfordret» til at landene skulle levere planene sine «så snart som mulig». Uten en konkret tidsfrist, noe som bare gjorde skuffelsen større for flere.

Vil du grave dypere? Carbon Brief har en nesten i overkant grundig gjennomgang hvis du har en drøy time til overs.