Mer storm, skred og flom: Hvem har ansvar for å sikre oss mot konsekvensene av klimaendringer?

Spørsmålet ble samlet inn i forbindelse med prosjektet Norsk Klimamonitor, som har som mål å etablere en koordinert datainnsamling om klimatilpasning i tre hoveddeler av samfunnet: husholdninger og individ, privat næringsliv og offentlig forvaltning. Prosjektet gjennomføres av Noradapt – norsk senter for berekraftig klimatilpassing.

Klimaendringene kan føre til at det i fremtiden blir mer regn, mer tørke, og generelt mer ekstremvær i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har alle i samfunnet et ansvar for å bidra til å løse klimatilpasningsoppdraget: «den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter». I november 2020 spurte vi et representativt utvalg av befolkningen om hvem de mener har ansvaret for å sikre oss mot fremtidige konsekvenser av klimaendringer. Resultatene viser at de fleste er enige om at staten har ansvar. Videre mener omtrent halvparten av respondentene at (også) kommunene er ansvarlige. I tillegg svarer flere at både det private næringslivet, private husholdninger og frivillige organisasjoner kan ansvarliggjøres. Selv om det i all hovedsak har vært fokus på myndighetene sitt ansvar, ser det altså ut til at mange deler synet på at alle må bidra. Vi finner ingen kjønnsforskjeller i disse synspunktene, men det er noen systematiske forskjeller mellom aldersgruppene. De født før 1959 skiller seg fra de som er yngre ved at de i mindre grad tillegger andre enn staten ansvar for klimatilpasning. Vi finner også noen forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene.

Spørsmålet som ble stilt, var dette:
«Klimaendringene fører blant annet til mer regn, mer tørke, og generelt mer ekstremvær i Norge. I tillegg stiger havnivået.

Hvem mener du har ansvaret for å sikre oss mot fremtidige konsekvenser av klimaendringer (mer storm, skred, flom, tørke og stormflo)? Du kan krysse av for flere alternativ.»

Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene:
Kommunen
Staten
Det private næringslivet
Private husholdninger
Frivillige organisasjoner
Vet ikke

Fordi det er mulig å krysse av for flere alternativ handler ikke spørsmålet om hvem som har størst ansvar, men om hvem man generelt ser som ansvarlige. 41 prosent av respondentene velger kun ett av svaralternativene, 19 prosent krysser av for to alternativer, 13 prosent for tre, fire eller fem. I gjennomsnitt krysser respondentene av for 2,4 alternativer.

Totalt 1980 personer svarte på dette spørsmålet. De som ikke svarte (16 personer), er utelatt fra analysene. Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall. Fordi flere alternativer kan velges, utgjør totalen mer enn 100 prosent.

Velger staten

Overordnet ser vi at det klart mest valgte alternativet for hvem som har ansvar for å sikre oss mot fremtidige konsekvenser av klimaendringer, er staten (i underkant av 90 prosent har krysset av for dette).

Videre mener omtrent halvparten at (også) kommunen har ansvar. Omtrent 4 av 10 mener at det private næringslivet og private husholdninger har et ansvar. Under 1 av 10 svarer at de ikke vet.

Menn og kvinner er samstemte

Av denne grafen kan vi se at det ikke er systematiske kjønnsforskjeller. Grafen er tilnærmet lik hovedgrafen vi har gått gjennom tidligere. Det er heller ikke forskjell når det kommer til antall alternativer menn og kvinner krysser av for.

Ansvarsfordeling – eldre skiller seg ut

Vi kan se noen systematiske forskjeller mellom aldersgruppene. De født før 1959 skiller seg fra de som er yngre ved at de krysser av for færre alternativer, og i mindre grad tillegger andre enn staten ansvar for klimatilpasning. De skiller seg også fra den yngste aldersgruppen (født etter 1990) ved at de i større grad svarer at de ikke vet hvem de mener er ansvarlige.

Frp-velgere mener minst

På tvers av partiene er det staten som har fått størst andel kryss, og frivillige organisasjoner som har fått færrest. I tillegg har mange (også) krysset av for at kommunen har ansvar (fra 34 prosent av velgerne til Frp til 66 prosent av velgerne til Venstre). De som i minst grad har noen mening om hvem som er ansvarlige, og svarer at de ikke vet, er velgerne til Frp (ca 1 av 5). Årsaken til dette kan være at disse velgerne i mindre grad forventer at Norge vil oppleve (alvorlige) konsekvenser av klimaendringene. Ingen av velgerne til MDG svarer «vet ikke» på dette spørsmålet.

Det er velgerne til Venstre som i størst grad krysser av for mer enn ett alternativ, med et gjennomsnitt på 3,2. Velgerne til Frp velger færrest alternativer, gjennomsnittlig 1,9.

Grafen er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», stilt november 2020.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 19. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.