Offentliggjøringen av det nye klimamålet kom da da Biden åpnet det virtuelle klimatoppmøtet torsdag ettermiddag. Innen 2030 skal man USA halvere utslippene med 50-52 prosent sammenlignet med 2005.

Det skal landet klare med å investere i infrastruktur og innovasjon, skape nye jobber innen fornybar energi og bygge opp en amerikanske eksportindustri med grønne produkter (les hele planen her).

En rekke nye mål

Annonseringen av et nytt klimamål – en såkalt NDC – var varslet, og kommer samtidig som EU lovfester sitt klimamål på 55 prosent reduksjon innen 2030. Det er også ventet at Storbritannia vil forsterke sitt mål til 78 prosent utslippskutt innen 2035.

USAs forrige mål, som ble inngått av Obama-administrasjonen før Donald Trump trakk landet ut av Paris-avtalen, var på 26-28 prosent i 2025, sammenlignet med 2005 og inkludert arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF). 

De ulike årene man regner utslippskutt fra gjør det vanskelig å sammenligne direkte. Simon Evans hos nettstedet Carbon Briefhar sammenlignet målsetninger for EU, USA (fra en forventning om 52 % kutt), Storbritannia og Japan.

Signert avtale for samarbeid om klima med Kina

USAs nye klimamål kommer i kjølvannet av en avtale mellom USA og Kina om å jobbe for å oppfylle Paris-avtalens mål. I avtaleteksten heter det blant annet at landene innen klimatoppmøtet i Glasgow i år skal utvikle sine strategier for å nå netto nullutslipp. Kina har tidligere annonsert et mål om bli karbonnøytrale innen 2060.

Vil du vite mer om Kinas klima- og energipolitikk? Lytt til podkast med seniorforsker Gørild Heggelund fra Fridthjof Nansens institutt.

Enigheten til tross, klima- og energifeltet er i ferd med å bli tumleplass for global maktkamp. Til Financial Timessier USAs utenriksminister, Antony Blinken, at det er vanskelig å se for seg USA vinne en langsiktig strategisk konkurranse med Kina om man ikke leder an i omstillingen til fornybar energi.

Ambisiøst, men godt nok?

Tidligere har analysenettstedet Climate Action Tracker ment at USA, for å gjenvinne et lederskap i klimakampen, bør kutte minst 57-63 prosent av utslippene, sammenlignet med 2005. LULUCF. Deres umiddelbare analyse av dagens offentliggjøring er at kuttmålet er 5-10 prosent for lavt til å være i tråd med et 1,5 gradersmål.

Fra forskerhold er de første reaksjonene til det forsterkede utslippsmålet positive. Den kjente klimaforskeren Michael Mann sier til AP at et mål om 50 prosent kutt er «akkurat det som trengs». Professor Kim Cobb fra universitetet Georgia Tech kaller det en «ambisjon med stor A».

Politisk følger de første uttalelsene partilinjene. Til AP sier den republikanske senatoren John Barosso, som leder senatets energikomité, at målet vil være skadelig for USA når Russland og Kina øker sine utslipp. Det vil dessuten føre til høyere energipriser og færre arbeidsplasser. Fra den demokratiske senatoren Ed Markey omtales 50 prosent kutt som nødvendig for å stoppe klimaendringene.

Soleklart på topp per innbygger

Målet i utslipp per innbygger har USA den tvilsomme æren av å være en suveren nr.1 – med mer enn dobbelt så høyt nivå som Norge. Den positive tilnærmingen til tallene er at nivået er synkende.

Samlede utslipp faller

I samlede utslipp er USA verdens nest største utslippsland bak Kina, med ca 14 prosent av globale utslipp. Siden 1990 har de utslippene økt med ca to prosent, men falt med knappe 12 prosent siden toppåret i 2007, fra 7,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter til ca 6,6 millioner tonn.

Hovedårsaken til reduksjonen er innfasing av elektrisitetskilder med lavere utslipp i kraftproduksjon – både fornybar energi og gass som erstatning for kull.

Norske selskap kan nyte godt av havvind-satsing

Det nye klimamålet vil kreve en massiv utbygging av fornybar energi for å avkarbonisere kraftproduksjonen. Sett med norske øyne er det kanskje den varslede satsingen på havvind som er mest interessant. I slutten av mars fremla Biden-administrasjonen en målsetning om 30 GW havvind innen 2030.

I dag er det bare to operative havvindparker, men amerikanerne har lisensiert ut store områder gjennom auksjoner. Blant annet vant Equinor i januar 2021, sammen med BP, tidenes største kontrakt for havvind i USA, og har samlet prosjekter på 4,5 GW i USA.

Mens Equinor har sine prosjekter på østkysten, satser Aker Offshore Wind på farvannet utenfor California. Siden 2018 har de sammen med OceanWinds utviklet prosjektet RedCOW med en kapasitet på 150 MW. Her skal lisensauksjoner etter planen gjennomføres i første halvdel av 2021. Et annet selskap som kan konkurrere om mer arbeid i statene er Fred Olsen Windcarrier. De sto for installasjonen av USAs første havvindpark i 2016.