Koronapandemi og muligheter til å forhindre klimaendringer
Koronapandemien har styrket mange nordmenns tro på at noe kan gjøres for å forhindre skadelige klimaendringer. Blant de yngste er denne effekten størst.
De yngste rapporterer i langt større grad enn de eldste at de har økt troen på at noe kan gjøres for å forhindre skadelige klimaendringer, viser undersøkelsen. Foto fra Oslo 29. september 2020, da det ble innført påbud om munnbind i kollektivtrafikken.
(Foto: Jil Yngland / NTB)
Det første spørsmålet respondentene svarte på, var:
I januar 2021 spurte vi respondentene i Norsk Medborgerpanel om de tror det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer. Videre svarte de på om koronapandemien har påvirket deres syn på dette. Svarene viser at de aller fleste mener det er mulig å gjøre noe, og at det enten er helt realistisk (44 prosent) eller vil være svært vanskelig (46 prosent). Det samme mønsteret finner vi igjen i alle aldersgrupper og hos både menn og kvinner. Videre rapporterer mange (45 prosent) at koronapandemien har styrket troen på at noe kan gjøres. Her er det imidlertid forskjell mellom aldersgruppene – de yngste har i langt større grad enn de eldste økt troen på at noe kan gjøres.
La oss nå forutsette at klimaendringer kan bli et stort problem for verden i fremtiden dersom ingenting gjøres med dem. I hvor stor grad tror du det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer?
Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene:
- Det er umulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer
- Det er mulig, men svært vanskelig, å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer
- Det er mulig og helt realistisk å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer
- Det er enkelt å forhindre skadelige klimaendringer
- Jeg ser ikke på klimaendringer som et problem
De fikk deretter oppfølgingsspørsmålet:
Tiltakene mot spredning av koronaviruset har krevd politiske beslutninger nasjonalt og internasjonalt, og vi har måttet endre vår livsstil i stor grad. Har koronapandemien påvirket ditt syn på hvorvidt det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer?
Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene:
Koronaen og klimaproblemet
Les ekspertintervju med artikkelforfatter Thea Gregersen om hvordan pandemien kan ha påvirket håpet vårt om å finne løsning på klimaproblemet. – Kanskje har de store og raske endringene under koronapandemien gitt folk økt tro på at også klimakrisen kan håndteres, sier hun.
- Jeg har fått mye større tro på at noe kan gjøres
- Jeg har fått litt større tro på at noe kan gjøres
- Jeg har fått litt mindre tro på at noe kan gjøres
- Jeg har fått mye mindre tro på at noe kan gjøres
- Nei, koronapandemien har ikke påvirket mitt syn
2257 personer svarte på det første spørsmålet og 2252 på oppfølgingsspørsmålet.
Svaralternativene er rundet til nærmeste hele tall, og totalen utgjør derfor ikke alltid 100 prosent.
Kan noe gjøres?
Som vi ser av grafen mener de aller fleste at det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer, og at det enten er helt realistisk (44 prosent) eller vil være svært vanskelig (46 prosent).
Mange svarer også at koronapandemien har gitt litt (34 prosent) eller mye (11 prosent) større tro på at noe kan gjøres. Omtrent halvparten svarer at pandemien ikke har påvirket deres syn, mens rundt 1 av 10 oppgir at de har fått mindre tro på at noe kan gjøres.
Sterkest tro på handling blant de yngste
Det er ingen forskjell mellom aldersgruppene i spørsmålet om hvorvidt det er mulig å gjøre noe for å forhindre skadelige klimaendringer, bortsett fra svaralternativet ‘Jeg ser ikke på klimaendringer som et problem’. Ingen født etter 1990 har svart dette.
Når det gjelder hvilken effekt koronapandemien har hatt på folks holdninger, ser vi noen forskjeller mellom aldersgruppene. De yngste rapporterer i langt større grad enn de eldste at de har økt troen på at noe kan gjøres for å forhindre skadelige klimaendringer. Gruppen født i 1959 eller tidligere og gruppen født 1960–1989 svarer i større grad enn de yngste at koronapandemien ikke har påvirket deres syn.
Små kjønnsforskjeller
Selv om grafen viser en tendens til at flere kvinner enn menn mener det er helt realistisk at noe kan gjøres for å forhindre skadelige klimaendringer, kan vi ikke slå fast at denne forskjellen er statistisk signifikant.
Imidlertid ser vi en faktisk forskjell i oppfølgingsspørsmålet – flere kvinner enn menn har i løpet av koronapandemien fått litt større tro på at noe kan gjøres.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.
Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 20. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.
Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.
Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.