– Vi har allerede investert bredt i unotert infrastruktur, og skulle gjerne investert mer i dette fremover. Vi ser kontinuerlig på nye muligheter, sier Heidi Finskas. Hun er direktør for samfunnsansvar i KLP, et selskap som har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av sin kompromissløse holdning til klimaverstingen kull.

I følgende investeringstyper vil KLP være eksponert overfor unotert infrastruktur:

• Investeringer i utviklingsland (fornybar energi og banktjenester).
• Lange kontantstrømmer (egenkapital i virksomheter som kan gi en stabil avkastning, typisk infrastruktur som eksempelvis norske kraftselskap og nettselskap, infrastrukturfond i Europa).
• Ordinær gjeldsforvaltning (i underkant av 20 milliarder obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper).
• Utlån til kommuner, inkludert kommunale og statlige selskaper.

Bidrar til ny, fornybar energi

I 2014 startet KLP med å direkteinvestere i nyetablering av fornybar energi gjennom et mandat – eller portefølje – som kalles utviklingsinvesteringer. Formålet er å bidra til FNs bærekraftsmål og et grønt skifte, og samtidig tjene like mye penger som ved andre investeringer.

Foreløpig dreier dette seg primært om direkteinvesteringer i nye prosjekter innen fornybar energi i Afrika og Mellom-Amerika, mest solenergi og også et vindkraftprosjekt. Prosjektene er saminvesteringer med Norfund. I flere prosjekter er norske Scatec Solar industriell partner.

KLP har satt av 850 millioner kroner til formålet, en ikke veldig stor andel av selskapets totale pengesekk. Porteføljen er under oppbygging, hittil er 230 millioner kroner investert. Fire av de seks hittil investerte prosjektene er allerede i full drift.

– Når det gjelder solenergiprosjektene er det som investor fantastisk å se at disse lar seg realisere på svært kort tid. Fra investeringsbeslutning til energien er på markedet tar det ofte under et år, sier Finskas.

– Det viktige med disse prosjektene er at det er ny kapasitet fornybar energi, det vil si at våre investeringer bidrar til å øke mengden fornybar energi i verden. Vi følger med på hvor mye produksjonskapasitet prosjektene bidrar med og hvor store utslippsreduksjoner vi oppnår når befolkningen kan erstatte kull og annen fossil energi med utslippsfrie alternativer, sier hun.

Artikkelen er hentet fra rapporten «Pensjonspenger i energiomstillingens tjeneste?», utgitt av Norsk Klimastiftelse. Se flere artikler fra rapporten.

FNs bærekraftsmål definerer også velfungerende finanstjenester som viktig infrastruktur for en bærekraftig utvikling. En andel av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer er derfor i bank og mikrofinans i utviklingsland.

– Hvordan håndterer dere den økonomiske risikoen knyttet til slike prosjekter?

– For å håndtere risikoen samarbeider vi tett med partnere som kjenner markedet og bransjen veldig godt, i dette tilfellet Norfund, og som dermed har forutsetning for å gjøre gode risikovurderinger både når det gjelder finansiell og operativ risiko. I disse markedene er ikke minst risikoen knyttet til miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold betydelig, og derfor er det viktig for oss med en samarbeidspartner som jobber aktivt med det. Vi kunne ikke gjort slike investeringer uten denne typen samarbeid.

– Hvilke avkastningskrav har dere til disse investeringene?

– Vi forventer konkurransedyktig avkastning. Riktignok kan risikonivået være litt annerledes sammenliknet med andre investeringer, men alle slike investeringer gjøres på kommersielle vilkår og ofte også med høyere avkastningskrav enn for de mer tradisjonelle investeringene våre. Vi har høyere avkastningskrav fordi investeringene både har noe høyere risiko og noe høyere forvaltningskostnad. Våre erfaringer hittil er at det ser lovende ut, sier Heidi Finskas.

Vannkraft og nettselskaper

KLP har investert betydelige beløp i norsk fornybar energi og infrastruktur som kraft- og nettselskaper.

– Et livforsikringsselskap vil gjerne ha en god andel langsiktige investeringer som gir stabil og jevn avkastning. I denne kategorien havner infrastruktur. KLP har investert betydelig i norsk kraftsektor og kan gjerne tenke seg å investere mer, sier Heidi Finskas.

KLPs portefølje som går under navnet «lange kontantstrømmer», i kombinasjon med KLPs ordinære gjeldsinvesteringer, utgjør godt over 20 milliarder kroner investert i både aksjer og obligasjoner, i blant annet TrønderEnergi, Tussa kraft (Sunnmøre), Ringeriks-Kraft og Hafslund. KLP ønsket å kjøpe 35 prosent av aksjene i Trønder Energi Nett AS, Finansdepartementet godkjente bare et oppkjøp på 15 prosent.

– KLP er en finansiell investor og kan gjerne gjøre flere investeringer i infrastruktur. Regelverket begrenser KLP til en eierandel på maksimalt 15 prosent. Kapitalbehovet i denne sektoren er stort og vil ofte kreve større investeringer enn eierandelen på 15 prosent. Regelverket begrenser derfor investeringsmulighetene.

Infrastrukturfond i Europa

Relativt nytt under KLPs kategori «lange kontantstrømmer» er en investering på 1,5 milliarder kroner i Copenhagen Infrastructure Partners. Fondet har særlig som formål å investere i store energirelaterte prosjekter, hovedsakelig offshore vind, biogass og kraftlinjer.

– Selskapet har tiltrukket seg mye institusjonell kapital, både fra Skandinavia og Europa. Dette er en vesentlig investering i fornybar energi utenfor Norge for oss, sier Finskas.

Store utlån til kommunene

Store og små infrastrukturprosjekter i norske kommuner henter også penger fra KLP. Utstrakt utlånsvirksomhet gjennom KLP Bank og KLP Kommunekreditt sørger for å realisere blant annet samferdselsprosjekt.

– Kommunal sektor har store investeringsbehov når det gjelder infrastruktur, og her kan vi stille kapital til rådighet. Forskjellen her er at det dreier seg om utlån og ikke eierandeler, forklarer Finskas.

Fordeler og risiko

– KLP er interessert i å investere mer i infrastruktur av flere årsaker. Først og fremst er det fordi det øker investeringsuniverset og vi oppnår en bedre diversifisering. Infrastrukturinvesteringene gir oss som langsiktig investor en stabil avkastning. De gir en god inflasjonsbeskyttelse samtidig som de gir oss en god likviditetspremie. I tillegg er investeringene ofte et viktig bidrag til fornybar energi-produksjon, sier Finskas.

– Hvilke utfordringer gjelder for infrastrukturinvesteringer mer enn for investering i aksjer og obligasjoner?

– Infrastrukturprosjekter er som oftest svært langsiktige og binder kapital lenge, både når det gjelder egenkapital og gjeld, mens andre aktivaklasser typisk er mer likvide. Vi som livselskap må nøye vurdere hvor stor andel av vår totalportefølje som kan bindes opp i mindre likvide investeringer som infrastruktur. Det kan også være krevende å verdsette infrastrukturprosjekter, særlig sammenliknet med noterte aksjer der verdsettelsen skjer hyppig og på det åpne markedet, sier Finskas.

– Investeringer i infrastruktur krever spesialkompetanse og kan være ressurskrevende. Men dette er utfordringer som kan løses.

– Store institusjonelle investorer som oss kan bidra til å utvikle ny og mye fornybar energi i land som har store behov, men i og med at slike prosjekter ofte krever bruk av landområder, må spørsmål som landrettigheter og miljøkonsekvenser vurderes nøye. Dette er et viktig punkt i våre investeringer i Afrika og Mellom-Amerika, sier Finskas.

EUs Solvens II-direktiv, som trådte i kraft 1. januar 2016, innebærer at EU nå har samlet alle de viktigste direktiver om blant annet livsforsikring og skadeforsikring. Noe av formålet er å gjøre det enklere å investere i infrastruktur.

– Det gjenstår å se hvordan Finansdepartementet tolker dette regelverket opp mot det norske og hvilke konsekvenser det får for dagens lovverk, sier KLPs direktør for samfunnsansvar, Heidi Finskas.