Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. Hovedsakene i dette nyhetsbrevet tar opp finansiell klimarisiko knyttet til olje og gass.

Mindre behov for olje og gass når EU skjerper klimapolitikken

I EUs varslede politikkpakke #Fitfor55 skjerpes alle deler av klima- og energipolitikken. Markedsutsikter for alt som er knyttet til den fossile energiens verdikjeder blir dårligere. Les mer i artikkelen signert redaktør Anders Bjartnes. Les hele saken her.

Investor: – Markedet for kjøp og salg av eierandeler i oljeservice er borte

– Vi har nok sett den siste private equity-transaksjonen innen oljeservice, sa Pål Stampe i Altor Equity Partners da jeg intervjuet ham forrige uke. Han er overrasket over kraften i omstillingen og hvor fort investorer har forlatt oljeservicenæringen. Les hele intervjuet.

Svært få ansatte i finans synes de kan nok til å ta opp klimarisiko og bærekraft med kunder

Bare 16 prosent av ansatte i finans opplever at de har god nok kompetanse til å snakke med kunder om klimarisiko og bærekraft. Men hele 60 prosent er motivert til å jobbe mer med temaene, viser Finansforbundets nye kartlegging. Les hele saken her.

Nye EU-regler: Nå skal kundenes bærekraftpreferanser kartlegges

Det er en regelendring fra EU som vil få store følger, men den ser ut til å ha gått «under radaren» for mange: Finansansatte må heretter kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer, skriver Nanna M. Ringstad i Finansforbundet og partner Andreas Lowzow i Schjødt. Les hele kommentaren her.

___________________________________________________________________

Et utvalg nyheter og analyser:

Det skrives mye i norske og internasjonale medier om klimarisiko og den grønne bølgen i finans. Her er mine utvalgte saker fra de siste ukene:

Svært nær global avtale med krav om at børsnoterte selskaper og banker må vise fram egen klimarisiko

En global avtale som krever at alle børsnoterte selskaper skal opplyse om egen finansiell klimarisiko, kan nå være rett rundt hjørnet. Landenes og sentralbankenes arbeid med å lage nye regler for standardisert og obligatorisk rapportering på klimarelatert risiko har gått raskere enn forventet, og en avtale kan være i mål innen klimatoppmøtet i Glasgow i november 2021. En slik åpenhet er viktig for å få oversikt og prise selskaper korrekt. Du kan lese mer i Euractiv. G7-landenes finansministre har gitt helhjertet støtte til en slik global avtale som kan tvinge banker og selskaper til å avsløre sin eksponering for klimarelaterte risikoer, et tiltak sett på som viktig for arbeidet med å beskytte finanssystemet mot klimaendringer, skriver Reuters.

Bloomberg News har analysert årsrapportene til en rekke europeiske banker og slår fast at disse gir ganske så begrenset innsyn i bankenes aktivitet. Artikkelen European Banks’ Next Big Problem? The CO₂ in Their Loan Books går grundig gjennom temaet.

Rapport fra Danmarks sentralbank: Havstigning truer finanssystemet

Danmarks sentralbank advarer om at havstigning forårsaket av klimaendringene utgjør en trussel mot finanssystemet. Eiendommer som per i dag er stilt som sikkerhet i forbindelse med for eksempel banklån, kan bli verdiløse de kommende årene når havet stiger. Du kan lese mer på Bloomberg og laste ned rapporten her.

Handelsbanken kvitter seg med all olje og gass

Handelsbanken tar selskaper som produserer olje og gass helt ut av alle sine fond, både aktivt forvaltede og indeksfond. Dermed blir banken den første i Norden til å gjøre nettopp dette. Det skriver DN. Banken forvalter 800 milliarder kroner og er dermed en av Nordens aller største kapitalforvaltere. – Det handler om hvor vi tror fremtiden ligger og å nå Paris-målene, men også om å sikre høyest mulig avkastning over tid, sier bærekraftsjef Hilde Nordbø. Storebrand og KLP har foreløpig ikke på planen å følge Handelsbankens eksempel.

Investeringer i fornybart heller enn fossilt ville økt oljefondets overskudd med 1000 mrd.

På tre år kunne verdien på det norske Oljefondet steget med over 1000 milliarder kroner om det hadde solgt seg ut av olje og gass og investert i fornybar energi, viser en ny analyse gjennomført av Global SWF på oppdrag fra FIVH. Global SWF er en dataplattform som følger statlige fond (Sovereign Wealth Funds – SWFs) og offentlige pensjonsfond og som holder oversikten over de 100 største fondenes porteføljer, investeringsaktivitet og markedsinteresse. I november 2017 foreslo ledelsen i Oljefondet å ta olje og gass ut av listen over selskaper de kan investere i, men fikk lite gjennomslag hos norske politikere. Dette har kostet veldig dyrt, ifølge rapporten fra Global SWF. Funnene er interessante ikke minst fordi regjeringens ekspertutvalg ledet av Martin Skancke i august 2021 skal levere sin rapport om Oljefondets klimarisiko. 

Klimarisiko og tørke – enorme verdier i fare

Finansiell klimarisiko opptrer i mange varianter. I denne saken på E24.no kan du lese at verdier for 22 milliarder kroner og 85.000 arbeidsplasser står i fare i landbruket i California, blant annet fordi over fire millioner mål kan bli liggende brakk på grunn av tørke og vannmangel. Ifølge ferske tall er over 94 prosent av delstaten nå i alvorlig tørke. – Det faktum at vi allerede ser at global oppvarming påvirker vannressursene i vest, betyr at vi sannsynligvis bare vil se flere av de negative effektene de kommende tiårene, sier tørkeforsker Park Williams.

En varmere klode revolusjonerer bankenes oppfatning av risiko

Det at kloden stadig blir varmere er i ferd med å revolusjonere hvordan banker definerer risiko. Og det er stadig mer sannsynlig at bankene vil møte nye kapitalkrav som gjenspeiler hvor eksponert utlånsporteføljen deres er for klimaendringene. Det sier Janine Dow i Fitch Ratings i et intervju som er omtalt både i Bloomberg og i The Sydney Morning Herald.

Aktivistfond fikk inn tre nye styremedlemmer i Exxon

I forrige utgave av #Klimaogfinans skrev jeg at USAs tre største pensjonsfond ønsket å bytte ut deler av Exxon Mobil-styret for mangel på kompetanse på energiomstilling og verdiskaping. Etter avstemningen og fintellingen ble det klart at aktivistfondet Engine No.1 fikk inn tre styremedlemmer, skriver Reuters. På Chevrons generalforsamling samme dag fikk også aktivistaksjonærer støtte for å vedta at selskapet skal kutte i egne utslipp, med nederlandske Follow This som initiativtaker. Du kan lese mer om dette i The Guardian. Bloomberg Green avslører at Exxon i timene før aksjonærmøtet gikk «ekstraordinært langt» for å avverge et flertall for å velge inn klimaaktivister i styret, men lyktes ikke med det tross iherdig oppringing av investorer og en ekstra lang og uplanlagt pause der aksjonærer ble bedt om å droppe støtten til aktivistfondet.

Avstemningen hos Exxon viser at det å holde seg med en klimaplan ikke lengre er nok til å tilfredsstille investorer, skriver Climate Action 100+ på Twitter og henviser en kommentarartikkel på SogP Global.

«Gone are the days when climate was considered a sideshow in the financial world. It’s the main event», kommenterte Mindy Lubber, CEO i @CeresNews, på Twitter.

Spørsmål og svar om EUs Green Deal

Jeg anbefaler også min kollega Olav A. Øvrebøs oppdaterte sak med spørsmål og svar om EUs grønne giv – European Green Deal – som skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.