Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene.

Dette bør du vite om bærekraftig finans i EU

Fortsatt i tvil om hva som er hovedinnholdet i EUs strategi for bærekraftig finans? Da bør du lese hovedsaken i dette nyhetsbrevet – vårt intervju med finansanalytiker Line Asker. Hun går grundig gjennom ti ting du bør vite om EUs taksonomi, offentliggjøring av bærekraftsinformasjon og andre aspekter ved handlingsplanen for bærekraftig finans. Dette intervjuet tror vi mange vil ha nytte av – vi oppfordrer derfor til å dele det med kolleger og kontakter!

_________________________________________________________________________

Et utvalg nyheter og analyser:

Det skrives mye i norske og internasjonale medier om klimarisiko og den grønne bølgen i finans. Her er mine utvalgte saker fra de siste ukene.

Grønnvasking knyttet til såkalte «klimafond»

Noen av Europas mest populære såkalte «klimafond» er ikke bedre når det gjelder å unngå investeringer med CO₂-utslipp enn en referanseindeks uten denne typen miljøfokus, ifølge ny forskning. I en rapport signert analyseselskapet Investment Metrics kommer det fram at fire av de syv bestselgende europeiske «klimafondene» er mer eksponert med klimagassutslipp enn MSCI World Index (tidligere Morgan Stanley Capital International), som følger med på mer enn 1600 av de største selskapene i Nord-Amerika, Europa og Asia-Stillehavet. Det skriver Bloomberg Green. Funnene viser vanskene investorer støter på når de setter sammen «klimariktige» fond, og reiser ikke minst spørsmål rundt dette med å markedsføre finansielle produkter som grønne og med lavutslipp, heter det i artikkelen. 

Få norske foretak tar hensyn til klimarisiko i verdsettelsen av sine eiendeler

Hvilke vurderinger gjør foretak seg knyttet til klimarisiko og såkalte «strandede eiendeler» – eiendeler med mulig redusert eller ingen verdi som følge av endringer i eksterne rammebetingelser relatert til klimaendringer? Det har Finanstilsynet undersøkt. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i rapporten «Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering». Den ble publisert høsten 2020 og retter oppmerksomheten mot foretak med eiendeler eksponert for klimarisiko eller miljømessig risiko, og hvordan denne risikoen kan påvirke verdien av eiendelene. Risikoen kan være knyttet til for eksempel endringer i «eksterne rammebetingelser, inkludert endringer i teknologi, regelverk, markeder eller samfunnsvaner». Rapporten med resultatene fra undersøkelsen legges ut i sin helhet på hjemmesiden til Finanstilsynet senere denne måneden. En foreløpig omtale finner du i Finansielt Utsyns desember 2021-utgave (sidene 42 og 43). To av de viktigste funnene er imidlertid:

• Få foretak oppgir at de hensyntar klimarisiko i verdsettelsen av sine eiendeler.
• Få foretak oppgir at de har eiendeler som per 31. desember 2020 er vurdert å være «klimastrandede», mens flere foretak oppgir at de har eiendeler som kan bli klimastrandet.

Finanstilsynet: En godt planlagt energiomstilling – i tide – gir en mer stabil økonomisk situasjon

En velorganisert klimaomstilling gir en mer stabil økonomisk situasjon – både når det gjelder verdiskapning generelt og for bankenes tap på utlån. Det er hovedbudskapet i en ny scenarioanalyse i regi av Finanstilsynet, publisert i Finansielt Utsyns desember 2021-utgave. Tilsynet har analysert mulige effekter for norske banker i to ulike scenarioer for overgang til et lavutslippssamfunn: ett scenario med en ordnet overgang (basisscenario) og ett scenario med en uordnet overgang. Du kan lese omtalen av analysen i rapporten (sidene 44–50). Les også hvordan Agathe Schjetlein, direktør for bærekraft i Finans Norge, vurderer Finanstilsynets scenarioer.

Baselkomiteen: Slik bør bankene håndtere finansiell klimarisiko

Den internasjonale Baselkomiteen for banktilsyn har nylig utarbeidet prinsipper for hvordan banker bør håndtere klimarisiko. Disse er nå lagt ut på høring. Blant rådene er at toppledelse og styre i en bank tydelig skal plassere ansvaret for å følge opp klimarelatert finansiell risiko hos styremedlemmer og i komiteer. Dette for å sikre god vurdering og tilstrekkelig oppfølging. Fysisk klimarisiko som følger av klimaendringene og overgangsrisiko knyttet til omstillingen av økonomien, kan ramme enkeltbanker, men også utgjøre en fare for finansiell stabilitet.

Ikke én eneste av 112 banker på linje når det gjelder klima- og miljørisikostyring

Av 112 europeiske banker er det ikke én eneste som er i nærheten av å være helt på linje med Den europeiske sentralbankens (ECB) retningslinjer for klima- og miljørisikostyring. Det kommer fram i en ny rapport som har analysert hvordan europeiske banker har inkorporert klima- og miljørisiko i sine forretningsprosesser. Det fremdeles er en lang vei å gå for bankene, lyder konklusjonen fra Frank Elderson – medlem av ECBs hovedstyre. Saken er omtalt av blant annet Euractiv. Bare 28 prosent av bankene integrerer klima- og miljørisiko når de vurderer kredittrisikoen i forbindelse med lån. Dette kan bli et problem når samfunnets reaksjon på klimaendringer fører til «strandede eiendeler», heter det i artikkelen. En risiko er faren for at lån i forbindelse med utviklingen av nye oljefelt ikke blir tilbakebetalt hvis verdensøkonomien går bort fra fossilt brensel i takt med målene i Paris-avtalen. Hvis bankene har mange slike lån som plutselig mister sin verdi, kan den finansielle stabiliteten være i fare og regningen for å rydde opp tilfalle befolkningen.

EU-kommisjonen: Store verdier er i fare når klimaendringene biter hardere fra seg

Finansiell klimarisiko kommer i mange varianter. EU-kommisjonen peker i Annual Report on Forest Fires in Europe, the Middle East and North Africa på det faktum at klimaendringene fører til stadig flere ødeleggende branner. Tydelige trender er lengre brannsesonger og stadig mer intense og hurtigere spredninger av det som kalles «megabranner», branner der tradisjonelle brannslokkingsmetoder ikke er nok. Det skriver EU-kommisjonen på sin nettside. Skogbrannene har også tatt kraftig for seg av områdene som kalles Natura 2000, det største koordinerte nettverket av beskyttede områder i verden, som regnes som et «fristed» for Europas truede arter.

Klimarisiko i Europa: Ekstreme hendelser vil øke i frekvens og alvorlighetsgrad

Ekstreme og faretruende hendelser knyttet til klimaendringene vil øke i frekvens og alvorlighetsgrad de neste årene – over hele Europa. Det kommer fram i den nye rapporten Europe’s changing climate hazards an index-based interactive EEA report utarbeidet av Det europeiske miljøbyrået (EEA). Rapporten bør ikke minst være av interesse for investorer, långivere og forsikringsselskaper. Et av flere hovedpoenger i rapporten er at det definitivt trengs mer høykvalitets, finmasket data om hvem og hva som blir berørt, noe ikke alle EØS-medlemsland har hatt til nå. Betydelige regionale forskjeller gjør at truslene kan være svært forskjellige fra region til region.

EU på jakt etter private grønne partnere og investorer

Ikke minst EU bidrar til gjennom sin handlingsplan for bærekraftig finans til den såkalte «grønne bølgen» i finansmarkedene. Og 1. desember lanserte EU en plan som har som mål at unionen sammen med private partnere skal utløse investeringer i størrelsen 300 milliarder euro – eller rundt 3000 milliarder kroner. Planen har fått navnet Global Gateway, du kan lese mer om denne i en artikkel signert Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

EU green deal og taksonomi – se opptak fra webinaret

Finansforbundet og Norsk klimastiftelse inviterte i november til webinar om EUs Green Deal og hva EUs taksonomi, EUs handlingsplan for bærekraftig finans og EUs MiFID II og egnethetsvurdering får å bety de neste årene. Se opptak og last ned presentasjonene her. Hvert enkelt innlegg ligger separat inkludert powerpoint-presentasjonene. Innledere var: Karl-Oskar Olming, Head of Sustainability Strategy, Policy and Governance Sustainable Banking SEB, Member of EU Platform on Sustainable Finance, Anders Skar, administrerende direktør i Nordnet, Line Asker, direktør i The Governance Group, Andreas Lowzow, advokat og partner i Schjødt og Nanna M. Ringstad, fagansvarlig Bærekraft i Finansforbundet.