Her er første utgave av Energi og Klimas helt ferske nyhetsbrev #Klimainnovasjon.

Nå skal det bli enklere å bruke materialer på nytt

Nyhet: Flere aktører har enten lansert eller planlegger markedsplasser for kjøp og salg av brukte materialer.

Bakgrunn: «Så våkne opp, gründerspirer», skrev arkitekt Gaute Brochmann i Morgenbladet i januar og mente det kun var et spørsmål om tid før finn.no hadde en markedsplass på beina. Bakgrunnen for utsagnet var nyheten om at betong fra regjeringsbygg R4 skulle gjenbrukes i Entra Eiendoms ombyggprosjekt i Kristian Augusts gate i Oslo.

Om det var Brochmanns oppfordring som gjorde utslaget, vites ikke, men flere aktører har grepet muligheten. GreenStock, som allerede er oppe og går, ble nylig tildelt en halv million kroner for å videreutvikle tjenesten, skriver Bygg.no. Gründerselskapet ReHub går svanger med en markedsplass for brukte byggematerialer, ReSirql har Ragna-Sells som pilotkunde for en ombruksbank og Trøndelag fylkeskommune fikk i sommer 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge til et digitalt ombrukstorg.

Min analyse: Byggebransjen selv anslår at de står for ca 15 prosent av norske klimagassutslipp om man ser bort fra husholdninger, hvor litt under halvparten av dette er knyttet til materialbruk. I den fremdeles ferske rapporten fra Circular Norway om hvor sirkulært Norge er, fremgår det også at forbedringspotensialet i byggenæringen er stort. At mange aktører ser på mulighetene for å lage infrastruktur for gjenbruk, er derfor svært bra.

For å øke graden av ombruk må kundene faktisk finne det de trenger. Slike markedsplasser er derfor avhengige av et visst volum for å lykkes. Om det ender opp med én klar vinner à la finn.no, eller om flere løsninger vinner frem, gjenstår å se. Kanskje vil man se at flere finner sammen de neste årene?

Men selv dersom tilbud og etterspørsel finnes, gjenstår et regulatorisk hinder. Ifølge Asplan Viak, som har studert mulighetene for å etablere markedsplasser for ombruk, kan dokumentasjonskravene i byggevaredirektivet gjøre det «svært vanskelig å omsette brukte byggevarer». Sammen med flere aktører i bransjen har de nå sendt et opprop om tolkningsendring av regelverket. Det kan det være grunn for å lytte til. Når klimaregnskapet skal gjøres opp, kan «billige» tiltak som regelendringer være en god investering.

Møkk skaper millionverdier

Nyheten: N2 Applied gjør det mulig å produsere miljøvennlig gjødsel på gården. Nylig var de blant de norske selskapene som fikk støtte fra EUs innovasjonsråd (EIC).

Bakgrunn: Landbruket sto for knappe 9 prosent av de samlede norske klimagassutslippene i 2019, viser tall fra Miljødirektoratet. I tillegg kommer 95 prosent av ammoniakk-utslippet fra samme sektor, ifølge tall fra SSB.

Løsningen til N2 Applied, en plasmareaktor hvor husdyrmøkk og nitrogen blandes sammen, kan installeres på hvert enkelt gårdsbruk og produserer ny organisk gjødsel. Dermed reduseres behovet for å kjøpe inn og bruke kunstgjødsel. Så langt viser tester et potensial for å redusere klimagassutslippene med 27 prosent, skriver NRK.

EU-bidraget på 26 millioner skal benyttes til å jobbe med kommersialisering av produktet og markedsinntreden, ifølge administrerende direktør Carl Hansson. Også andre har tro på selskapet som ble startet i 2010 av Grete Sønsteby og Rune Ingels. I januar fikk de inn flere sterke investorer som Norgesgruppen og milliardær Kjetil Holta. Da ble selskapet priset til 245 millioner kroner, ifølge DN.

Stor interesse for å levere verdens første utslippsfrie bulkskip

Nyheten: 31 rederier, hvor ca halvparten er norske, har meldt sin interesse for å levere et utslippsfritt bulkskip til drift for HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri, skriver NRK.

Bakgrunn: I juli 2020 gikk de to selskapene ut i markedet for å lodde interessen i den maritime bransjen for å levere et helt nytt konsept – et utslippsfritt bulkskip. Med utspring i Grønt Skipsfartsprogram har de to selskapene sett om deres respektive fraktbehov lar seg løse sammen, heller enn hver for seg.

At de to vareeierne finner sammen, sikrer god utnyttelse av kapasiteten, og sammen med en uvanlig lang kontraktstid på 20 år, tror selskapene at frakteprisen kan holdes på dagens nivå, ifølge E24.

Blant de 31 løsningsforslagene er det bruk av hydrogen eller ammoniakk som dominerer, men også batteri-elektriske løsninger er foreslått for det vel 100 meter lange skipet med lastekapasitet på 5000 tonn, skriver NRK. Nå skal det velges ut 3-4 favoritter, før en vinner kåres tidlig i 2021. Målsettingen er at skipet skal være klart til drift i 2023.

Den perfekte håndlanger?

Nyheten: Saga Robotics, som har lisens for å utvikle og kommersialisere teknologien bak landbruksroboten Thorvald, har hentet inn over 100 millioner kroner og blant andre fått statens fornybarfond, Nysnø, med på laget, skriver Shifter.

Bakgrunn: Thorvald har sitt utspring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hvor den første versjonen så dagens lys i 2014.

Den elektrifiserte og autonome roboten utfører oppgaver i landbruket, som f.eks å bruke UV-lys mot meldugg på jordbærplanter. Neste steg i utviklingen er en automatisert jordbærplukker.

Med elektrisk fremdrift kan roboten være et utslippsfritt alternativ til f.eks dieseldrevne traktorer. Den kan også bidra til å løse en annen utfordring i landbruket. Som følge av korona skriver Financial Times om en boost for «robotbønder», fordi stengte landegrenser gjør det vanskelig å skaffe nok arbeidskraft.

Ifølge Bloomberg ser britiske bønder i stadig større grad på robotisering av driften, men advarer også mot å tro at en omlegging av gårder designet for menneskelig drift vil være smertefri.

Dyrker tomater på samme måte som NASA

Nyheten: Ved «Den magiske fabrikken» i Tønsberg blir avfall til ny mat, skriver NRK Vestfold og Telemark.

Bakgrunn: I en sirkulær økonomi gjelder det å beholde mest mulig av ressursene i kretsløpet fra produksjon til bruk og ny produksjon.

Nå testes en metode brukt av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ut ved «Den magiske fabrikken» – et pilotprosjekt tilknyttet Greve Biogass sitt anlegg i Tønsberg. Inn går mat- og hageavfall, møkk og urin, og ut kommer biogass, matjord, gjødsel og tomater. Når tomatene er høstet, går planterestene tilbake i kretsløpet for å lage nye tomater.

Foreløpig er 17 tonn tomater levert fra veksthuset, og er å få kjøpt i lokale matvarebutikker. Ketil Stoknes, som nylig leverte sin doktorgrad om sirkulær produksjon av mat, sier til NRK at metoden er 30 ganger mer effektiv enn å dyrke grønnsaker utendørs.