Klimaendringene og følelser

Flertallet av nordmenn har ikke sterke følelser om klimaendringene, viser tall fra Norsk medborgerpanel. Tristhet er den følelsen flest opplever sterkt, mens færrest føler sinne eller skyld.

Folk i silhuett mot kveldshimmel
Klimaendringene vekker ikke sterke følelser hos flertallet av nordmenn. Her nytes solnedgangen på Operaen i Oslo 13. juli 2022. (Foto: Beate Oma Dahle / NTB)

Sommeren 2022 fikk respondentene i Norsk Medborgerpanel spørsmål om i hvilken grad de føler håp, frykt, tristhet, sinne og skyld i forbindelse med klimaendringene.

Sommeren 2022 svarte nordmenn på spørsmål om i hvilken grad de opplever ulike følelser knyttet til klimaendringene. Resultatene viser at flertallet ikke rapporterer sterke følelser av håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld. Den følelsen flest nordmenn opplever sterkt, er tristhet, mens vi i minst grad føler sinne og skyld. Det er forskjeller mellom menn og kvinner og mellom aldersgruppene. Kvinner og unge opplever i større grad negative følelser knyttet til klimaendringene, som frykt, tristhet og sinne, og de yngste rapporterer også lavere nivåer av håp enn de eldre aldersgruppene.

Spørsmålsteksten var som følger:

Når det gjelder klimaendringer og alt du forbinder med det, hvor sterkt opplever du følgende følelser?

  • Håp
  • Frykt
  • Tristhet
  • Sinne
  • Skyld

Svaralternativene var: (1) Ikke i det hele tatt, (2) Lite, (3) Noe, (4) Sterkt og (5) Svært sterkt.

I den første grafen ser vi disse svaralternativene. Prosentene er rundet til nærmeste hele tall.

I grafene som sammenligner kjønn og aldersgrupper, brukes gjennomsnittsverdien av de ulike følelsene. «Ikke i det hele tatt» har verdien 1 og «svært sterkt» verdien 5. Høyere tall (gjennomsnitt) reflekterer dermed en sterkere følelse av håp, frykt, tristhet, sinne og skyld.

Denne grafen viser hvor sterkt nordmenn opplever ulike følelser i forbindelse med klimaendringene. Vi kan se at relativt få rapporterer om svært sterke følelser av håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld.

Følelsen flest rapporterer å oppleve «sterkt» eller «svært sterkt», er tristhet (totalt 28 prosent). Sinne og skyld er følelsene de færreste føler sterkt på. Rundt 50 prosent svarer at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» opplever disse følelsene.

Når vi ser på gjennomsnittsverdien av de ulike følelsene, finner vi flere forskjeller mellom menn og kvinner. Kvinner rapporterer i større grad både frykt, tristhet, sinne og skyld enn menn. Det er ingen signifikant forskjell i nivået av håp.

Av alle følelsene rapporterer kvinner i størst grad tristhet, mens menn i størst grad rapporterer håp. Merk at gjennomsnittet er relativt lavt for alle følelsene blant både menn og kvinner.

Aldersgruppene viser ulike nivåer av håp, frykt, tristhet, sinne og skyld.

Alle gruppene skiller seg fra hverandre i nivået av håp. Den eldste aldersgruppen rapporterer i større grad håp enn de andre gruppene, og de yngste rapporterer minst håp. Den yngste aldersgruppen rapporterer også høyere nivåer av frykt og tristhet sammenlignet med de to eldre aldersgruppene, og mer sinne enn den eldste aldersgruppen.

Det er ingen forskjell mellom aldersgruppene i nivået av skyld*. Av alle følelsene rapporterer den yngste aldersgruppen mest tristhet og de to eldre aldersgruppene mest håp.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

*Forskjellene vi ser i grafene er ikke alltid statistisk signifikant til tross for at gjennomsnittet er forskjellig. Årsaken til dette er ofte stor variasjon innad i gruppene.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon. Norsk Medborgerpanel har kun respondenter over 18 år.

Ivarsflaten, E. et.al [2022]. Norsk medborgerpanel, Runde 24. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.