Klarer demokratiet å håndtere klimakrisen?

I forbindelse med forskningsprosjektet Protesting Controversial Climate Policies: Avenues of Opposition (TRUST), finansiert av Norges forskningsråd, stilte vi høsten 2025 spørsmål i Norsk Medborgerpanel om det representative demokratiets rolle i klimakrisen.

Respondentene fikk to spørsmål knyttet til dette:

1) I hvilken grad mener du at klimakrisen kan håndteres gjennom vanlige politiske beslutningsprosesser i et representativt demokrati (f.eks. vedtak i Stortinget, kommunestyret, etc.)?

2) Hvor mye vil du si at det politiske systemet i Norge lar folk som deg ha innflytelse på klimapolitikken?

Det første spørsmålet (håndtering) har en syvpunkts svarskala fra (1) svært uenig til (7) svært enig, mens det andre spørsmålet (innflytelse) har en fempunkts svarskala fra (1) ikke i det hele tatt til (5) i svært stor grad.

Spørsmålene ble stilt til 2024 respondenter. Av disse svarte 1982 på spørsmålet om håndtering og 1977 på spørsmålet om innflytelse.

Håndtering av klimakrisen i demokratiet

Først ser vi på oppfatningen om at klimakrisen kan håndteres gjennom vanlige politiske beslutningsprosesser i et representativt demokrati. Her er svaralternativet med den høyeste andelen «noe enig», mens alternativet med den laveste andelen er «svært uenig».

Et flertall på 60 prosent er enig i utsagnet i ulik grad (noe enig, enig, svært enig). Et mindretall på 20 prosent er i ulik grad uenig (noe uenig, uenig, svært uenig) i at det representative demokratiets institusjoner er egnet til å håndtere klimakrisen. De resterende 20 prosent er verken enig eller uenig i utsagnet.

Videre ser vi på ulike sosiodemografiske variabler, og skiller mellom uenig i ulik grad, enig i ulik grad og verken enig eller uenig.

Fordelt på kjønn ser vi at menn i større grad er uenig i utsagnet enn det kvinner er. Allikevel er et flertall enig blant begge kjønn, så forskjellen i uenighet skyldes hovedsakelig at en større andel kvinner enn menn plasserer seg i midten som verken enig eller uenig.

Vi ser på alder fordelt på tre grupper: De eldste som er født i 1959 eller tidligere, de født mellom 1960 og 1989, og de yngste som er født i 1990 eller senere. Her er det den eldste gruppen som skiller seg ut med størst andel enighet med utsagnet om at klimakrisen kan håndteres gjennom vanlige politiske beslutningsprosesser. Forskjellene mellom aldersgruppene er dog ikke så store.

Når vi skiller mellom lavere og høyere utdanning, er det blant de med høyere utdanning mest enighet med utsagnet. Det er dobbelt så mange blant de med lavere utdanning som svarer at de verken er enig eller uenig, sammenliknet med de med høy utdanning.

Dersom vi ser på hvilket parti respondentene stemte på i stortingsvalget 2025 (et par måneder før spørreundersøkelsen), er det noen tydelige forskjeller. Andelen som er uenig i at klimakrisen kan håndteres gjennom vanlige politiske beslutningsprosesser, er klart størst blant Frp- og Rødt-velgere. På den andre siden finner vi MDG- og Venstre-velgere, som er mest enige med utsagnet. Sp-velgere svarer i størst grad at de er verken enig eller uenig.

Egen innflytelse på klimapolitikken

La oss nå se på svarfordelingen på spørsmålet om det politiske systemet i Norge lar folk som deg ha innflytelse på klimapolitikken. En klart størst andel av respondentene samlet sett (46 prosent) svarer «i liten grad», mens kun 1 prosent svarer «i svært stor grad». På motsatt ende av skalaen mener 18 prosent at de ikke har innflytelse i det hele tatt.

Det er ingen store forskjeller mellom kjønn, men en større andel menn enn kvinner svarer «ikke i det hele tatt».

Forskjellene mellom de tre aldersgruppene er heller ikke tydelige. Det er en litt større andel som svarer i stor eller svært stor grad blant de yngste, og tilsvarende en litt mindre andel «ikke i det hele tatt» i denne aldersgruppen.

Når det kommer til utdanning, finner vi tydeligere forskjeller. De med høyere utdanning mener i større grad at de har innflytelse enn de med lavere utdanning. Andelen som svarer «ikke i det hele tatt», er omtrent dobbelt så stor i gruppen med lavere utdanning som i gruppen med høyere utdanning.

Fordelt på partivalg ser vi at Frp- og Rødt-velgere skiller seg ut med lavest tro på egen innflytelse. Den høyeste andelen som har svart «ikke i det hele tatt», finner vi blant Frp-velgere, mens den laveste andelen «ikke i det hele tatt» er blant Venstre- og SV-velgere. På motsatt ende av skalaen er det KrF-velgerne som har størst andel som svarer «i svært stor grad», mens ingen av Sp-velgerne mener å ha svært stor innflytelse.

(Red. anm.: Artikkelen er oppdatert 24. august med noen flere detaljer om svarene under partivalg).