Når blir risikoen for høy?
– Hvor ofte kan et forsikringsselskap bekoste det å reparere etter skade – hvis skaden skjer gjentatte ganger på grunn av varige endringer i klimaet?
–Norske kunder er i særklasse godt beskyttet mot klimarelaterte skader gjennom sin forsikringsordning. Dette er relativt unikt i et europeisk perspektiv. I mange europeiske land er det ikke lengre mulig å tegne privat forsikring for enkelte risikoer og i enkelte områder. I Storbritannia, for eksempel, er det ikke lengre mulig å ta ut forsikring for visse eiendommer i spesielt flomutsatte områder. Vi ser også en tendens til dette i et par andre land. I Norge har vi som mål å holde fast ved ordningen med at eiendommer lar seg forsikre. Vi prøver å unngå det vi kaller forsikringsnød, slik at alle kan få forsikring også når klimaet endres og forårsaker flere og større skader.
–Men
som forsikringsselskap spør vi oss hele tiden: Hvilken vei går utviklingen? Får
vi nok klimatilpasning slik at ting kan forsikres også i fremtiden? Når
fungerer ikke forsikring lengre og når blir risikoen for høy? Vil det bli
objekter som vi rett og slett ikke kan forsikre fordi skadefrekvensen kan bli
for stor? Dette blir høyst relevante spørsmål de neste tiårene. For å holde
fast ved det gode prinsipp om at eiendom skal kunne forsikres, er det svært
viktig at samfunnet kommer i gang med omfattende klimatilpasning.
Viktig at lokalpolitikere ser verdien av klimatilpasningen
– Under Arendalsuka i sommer lanserte du og If en rapport om hvor langt kommunene har kommet i klimatilpasning. RapportenHvor godt takler norske kommuner ekstremvær?er utarbeidet i samarbeid med forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og IVL Svenska Miljöinstitutet. Hvorfor bruker dere ressurser på et arbeid som handler om den fysiske klimarisikoen?
– Som sagt: Forebygging er stikkordet her. Vi vet at flere og flere enkeltmennesker, bedrifter og kommuner blir rammet av følgene av klimaendringene. Naturen herjer mer enn før, og det koster. Det kan dreie seg om alt fra bedrifter som må stanse driften og folk som får husene oversvømt av vann. Forsikringsselskapene er parate til å hjelpe i slike situasjoner, men vi ser også at vi har en viktig rolle når det gjelder kunnskapsdeling. Folk skjønner at vi mer enn før må forebygge klimaskader. Dette må også flere lokale politikere ta inn over seg. Dette er en av grunnen til at vi legger en del ressurser i rapporter som dette. Utstrakt klimatilpasning de neste årene betyr sparte utgifter for generasjonene som kommer, sier Martinsen.
– Fordi vi som skadeforsikrer har den fordelen at vi har så god oversikt over skadehistorikk.Derfor kan vi også bidra med mye kunnskap. Vi er også opptatte av å lære opp privatkundene våre, det svarer seg økonomisk. Vi tilbyr det vi kaller «If boligsjekk» til en del av våre kunder i Norden, en 120 punkts-sjekk som vi nå har gjennomført i mer enn 100 000 private hjem for å øke kunnskapsnivået og bevisstheten – for på den måten å forebygge skade. Hus og hjem er utsatt for klimarelaterte skader, mange av disse kan forebygges. Men da må folk vite om dem. Vi ønsker å gjennomføre rundt 30 000 slike boligsjekker i Norden hvert år fremover.
Klimarisiko på bordet til ledelse og styre
– Begrepet klimarisiko betegner trusler – men også muligheter knyttet til klimaendringer og omstillingen til lavutslippssamfunnet. Hvordan arbeider dere internt med dette temaet?
– Når det
gjelder den fysiske klimarisikoen ønsker vi å bygge enda mer kunnskap internt i
selskapet, det gjør vi nå blant annet ved å analysere rundt hva som kan komme
til å være situasjonen de neste tiårene. Det at vi har kunnskap om og data fra
store deler av Norden gjør at vi kan se dette arbeidet i et nordisk perspektiv.
– Vi samarbeider med forskerne i CICERO Senter for klimaforskning om å kartlegge hvor det er mest sannsynlig at vi får de heftigste styrtregnssituasjonene i fremtiden. Det er særlig viktig å få en slik oversikt for urbane strøk.
En av
teoriene forskerne arbeider ut fra er at urbane strøk i seg selv har en større
fysisk klimarisiko fordi det skjer en varmeutløsning i urbane strøk blant annet
på grunn av tett bebyggelse og høy aktivitet.
– I
løpet av denne høsten vil vi arbeide med hvordan vi kan integrere
klimarisikoene ytterligere i våre analyser
og rapportering. Blant annet vurderer vi TCFD (Task Force for Climate-related
Financial Disclosures) – det analytiske rammeverket for klimarisiko som ble
introdusert av Financial Stability Board (FSB) under ledelse av den britiske
sentralbanksjefen Mark Carney for noen år siden. Denne systematiske måten å
rapportere klimarisiko på er også anbefalt av regjeringens ekspertutvalg for
klimarisiko som la frem sin rapport for jul i fjor. Dette rammeverket ser vi nå
nærmere på internt, sier Martinsen.
– Er klimarisiko et tema for ledelsen og styret i If?
–Ja. I If
har vi en styringsgruppe for bærekraftsmål, gruppen har det overordnede
ansvaret for selskapets bærekraftsarbeid og fatter beslutninger om mål,
strategi og tiltak. Fem av gruppens ti medlemmer sitter i konsernledelsen.
Klima er et av fem bærekraftsområder vi jobber med i If. Arbeidet med bærekraft – og dermed klima og klimarisiko – er del av styrets ansvar. Den årlige bærekraftsrapporten godkjennes og vedtas av styret.
– Blir de ansatte skolert i temaet klimarisiko?
–Vi har et e-kurs om miljø, med fokus på klimaspørsmål som er tilgjengelig for alle våre medarbeidere. I løpet av nesta år skal vi utvikle et oppdatert kurs i bærekraft, der klima er ett av fem tema.
– Hva tror du historiebøkene vil skrive om Norges innsats på klima- og energiområdet i 2019?
–I 2050 vil vi ha sett betydelige klimaendringer både i Norge og globalt som vil gjøre det tydelig at vi med sikkerhet kan si at det vi gjorde i Norge i 2019 var for lite og for sent. Men klimaendringene er et globalt fenomen som ikke kjenner landegrenser. Klimautfordringene krever en kombinasjon av tilstrekkelig nasjonale tiltak og et sterkt internasjonalt samarbeid.
