If er Nordens største skadeforsikringsselskap. 1600 av de totalt 6800 ansatte holder til i Norge, resten i øvrige Norden og Baltikum. Selskapet eies av det finske finanskonsernet Sampo, notert på børsen i Helsingfors, med en markedsverdi som er på 20 milliarder euro når dette intervjuet publiseres i midten av oktober 2019.

– If har 3,7 millioner kunder i Norden og Baltikum og får inn 1,4 millioner skadesaker hvert år. Hvor mye av dette er relatert til vær og klima og hvordan tror du dette bildet vil kunne endre seg framover?

– Allerede i 2014 så vi at forsikringsselskapenes kostnader for værrelaterte katastrofer i verden hadde doblet seg de siste 20 årene. Forskning fra 2017 viser at de økonomiske kostnadene forbundet med ekstreme værforhold i verden har økt med 86 prosent mellom 2007 og 2016. Vi tror ikke at trenden vil snu, sier konserndirektør Ivar Martinsen.

– En analyse vi nylig gjorde viser at skader på hus etter styrtregn har økt med hele 800 prosent fra perioden 1990-2000 til 2010-2019, i årlig gjennomsnitt. Vi forventer at dette vil øke enda mer. Et ferskt eksempel som understøtter dette er fra Fredrikstad i høst. På bare noen få timer fikk flere hundre huseiere forsikret hos oss store vannskader etter styrtregn over byen.

– Kan du utdype dette med hvilke typer klimarisiko If er utsatt for?

– Når vi analyserer hvordan klimasaken kan påvirke oss, ser vi at både overgangsrisiko og den fysiske risikoen kan ramme oss. At samfunnet forandrer seg når det skal omdannes til en lavkarbonøkonomi – at teknologien endres og at det kommer nye regler og reguleringer i forbindelse med klimasaken – er det ikke så lett å holde oversikt over og planlegge for. Men den fysiske risikoen – den utgjør allerede kjernen i vår forsikringsvirksomhet. Risikoen er en del av selve forretningsmodellen vår.

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

– Havnivåstigning, økt nedbør, tørke og økt risiko for ekstreme værforhold kan påvirke boligområder og infrastruktur. Skal vi som stor skadeforsikrer forebygge den fysiske klimarisikoen vi er utsatt for, må vi særlig arbeide med å ansvarliggjøre norske kommuner. Det er kommunene som tilbyr en rekke tjenester som vann og avløp og som regulerer hvor i kommunen det skal være lov å sette opp bygg og infrastruktur. Det må ligge et tydelig ansvar på kommunene for å forebygge skade.

– Det sentrale fremover er at  kommunene også må ta følgene av den kunnskapen vi har om endringene. Det vil si at de ikke må tillate gjenoppbygging i områder der de vet at flom og skred med stor sannsynlighet kan ramme igjen og igjen, og at de ikke regulerer nye områder til bolig eller næring som er utsatt for flom og skred. 

– Vi og de andre forsikringsselskapene vil nok i større og større grad ansvarliggjøre kommuner som ikke tar dette på alvor, men først vil vi nå ha en god dialog om utfordringene , sier Martinsen.

Når blir risikoen for høy?

– Hvor ofte kan et forsikringsselskap bekoste det å reparere etter skade – hvis skaden skjer gjentatte ganger på grunn av varige endringer i klimaet?

– Norske kunder er i særklasse godt beskyttet mot klimarelaterte skader gjennom sin forsikringsordning. Dette er relativt unikt i et europeisk perspektiv. I mange europeiske land er det ikke lengre mulig å tegne privat forsikring for enkelte risikoer og i enkelte områder. I Storbritannia, for eksempel, er det ikke lengre mulig å ta ut forsikring for visse eiendommer i spesielt flomutsatte områder. Vi ser også en tendens til dette i et par andre land. I Norge har vi som mål å holde fast ved ordningen med at eiendommer lar seg forsikre. Vi prøver å unngå det vi kaller forsikringsnød, slik at alle kan få forsikring også når klimaet endres og forårsaker flere og større skader.

– Men som forsikringsselskap spør vi oss hele tiden: Hvilken vei går utviklingen? Får vi nok klimatilpasning slik at ting kan forsikres også i fremtiden? Når fungerer ikke forsikring lengre og når blir risikoen for høy? Vil det bli objekter som vi rett og slett ikke kan forsikre fordi skadefrekvensen kan bli for stor? Dette blir høyst relevante spørsmål de neste tiårene. For å holde fast ved det gode prinsipp om at eiendom skal kunne forsikres, er det svært viktig at samfunnet kommer i gang med omfattende klimatilpasning.

Viktig at lokalpolitikere ser verdien av klimatilpasningen

– Under Arendalsuka i sommer lanserte du og If en rapport om hvor langt kommunene har kommet i klimatilpasning. Rapporten Hvor godt takler norske kommuner ekstremvær? er utarbeidet i samarbeid med forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og IVL Svenska Miljöinstitutet. Hvorfor bruker dere ressurser på et arbeid som handler om den fysiske klimarisikoen? 

– Som sagt: Forebygging er stikkordet her. Vi vet at flere og flere enkeltmennesker, bedrifter og kommuner blir rammet av følgene av klimaendringene. Naturen herjer mer enn før, og det koster. Det kan dreie seg om alt fra bedrifter som må stanse driften og folk som får husene oversvømt av vann. Forsikringsselskapene er parate til å hjelpe i slike situasjoner, men vi ser også at vi har en viktig rolle når det gjelder kunnskapsdeling. Folk skjønner at vi mer enn før må forebygge klimaskader. Dette må også flere lokale politikere ta inn over seg. Dette er en av grunnen til at vi legger en del ressurser i rapporter som dette. Utstrakt klimatilpasning de neste årene betyr sparte utgifter for generasjonene som kommer, sier Martinsen.

– Fordi vi som skadeforsikrer har den fordelen at vi har så god oversikt over skadehistorikk. Derfor kan vi også bidra med mye kunnskap. Vi er også opptatte av å lære opp privatkundene våre, det svarer seg økonomisk. Vi tilbyr det vi kaller «If boligsjekk» til en del av våre kunder i Norden, en 120 punkts-sjekk som vi nå har gjennomført i mer enn 100 000 private hjem for å øke kunnskapsnivået og bevisstheten – for på den måten å forebygge skade. Hus og hjem er utsatt for klimarelaterte skader, mange av disse kan forebygges. Men da må folk vite om dem. Vi ønsker å gjennomføre rundt 30 000 slike boligsjekker i Norden hvert år fremover.

Klimarisiko på bordet til ledelse og styre

– Begrepet klimarisiko betegner trusler – men også muligheter knyttet til klimaendringer og omstillingen til lavutslippssamfunnet. Hvordan arbeider dere internt med dette temaet?

– Når det gjelder den fysiske klimarisikoen ønsker vi å bygge enda mer kunnskap internt i selskapet, det gjør vi nå blant annet ved å analysere rundt hva som kan komme til å være situasjonen de neste tiårene. Det at vi har kunnskap om og data fra store deler av Norden gjør at vi kan se dette arbeidet i et nordisk perspektiv.

– Vi samarbeider med forskerne i CICERO Senter for klimaforskning om å kartlegge hvor det er mest sannsynlig at vi får de heftigste styrtregnssituasjonene i fremtiden. Det er særlig viktig å få en slik oversikt for urbane strøk.

En av teoriene forskerne arbeider ut fra er at urbane strøk i seg selv har en større fysisk klimarisiko fordi det skjer en varmeutløsning i urbane strøk blant annet på grunn av tett bebyggelse og høy aktivitet.

– I løpet av denne høsten vil vi arbeide med hvordan vi kan integrere klimarisikoene ytterligere i våre  analyser og rapportering. Blant annet vurderer vi TCFD (Task Force for Climate-related Financial Disclosures) – det analytiske rammeverket for klimarisiko som ble introdusert av Financial Stability Board (FSB) under ledelse av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney for noen år siden. Denne systematiske måten å rapportere klimarisiko på er også anbefalt av regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko som la frem sin rapport for jul i fjor. Dette rammeverket ser vi nå nærmere på internt, sier Martinsen.  

– Er klimarisiko et tema for ledelsen og styret i If?

– Ja. I If har vi en styringsgruppe for bærekraftsmål, gruppen har det overordnede ansvaret for selskapets bærekraftsarbeid og fatter beslutninger om mål, strategi og tiltak. Fem av gruppens ti medlemmer sitter i konsernledelsen. Klima er et av fem bærekraftsområder vi jobber med i If. Arbeidet med bærekraft – og dermed klima og klimarisiko – er del av styrets ansvar. Den årlige bærekraftsrapporten godkjennes og vedtas av styret.

– Blir de ansatte skolert i temaet klimarisiko?

– Vi har et e-kurs om miljø, med fokus på klimaspørsmål som er tilgjengelig for alle våre medarbeidere. I løpet av nesta år skal vi utvikle et oppdatert kurs i bærekraft, der klima er ett av fem tema.

– Hva tror du historiebøkene vil skrive om Norges innsats på klima- og energiområdet i 2019?

– I 2050 vil vi ha sett betydelige klimaendringer både i Norge og globalt som vil gjøre det tydelig at vi med sikkerhet kan si at det vi gjorde i Norge i 2019 var for lite og for sent. Men klimaendringene er et globalt fenomen som ikke kjenner landegrenser. Klimautfordringene krever en kombinasjon av tilstrekkelig nasjonale tiltak og et sterkt internasjonalt samarbeid.