IEA: Klimaendringer truer energisikkerheten

Hetebølger, tørke og flom: Klimaendringer er en trussel mot energisikkerheten og gjør omstillingen dyrere og vanskeligere.

I årets utgave av World Energy Outlook viser IEA hvordan tiår på tiår med manglende innsats for å kutte CO₂-utslipp nå får virkninger for energisikkerheten, og at forståelsen av begrepet energisikkerhet må være bredere enn til nå. «Energisikkerhet og klimahandling er uløselig forbundet: Ekstreme værhendelser, intensivert gjennom tiår med høye utslipp, medfører allerede omfattende risiko for energisikkerheten», skriver IEA.

Klimaendringenes effekter på energisikkerheten kommer på toppen av andre faktorer som krigshandlinger og geopolitisk uro.

«Økningen i frekvensen og styrken i klimahendelser som flommer, sykloner, tørke og ekstreme hetebølger utgjør en alvorlig risiko for energiinfrastruktur og truer pålitelig energiforsyning over hele verden», heter det.

For eksempel har forbruket av strøm for å levere kjøling under hetebølger økt kraftig, mens vannkraften blir mer ustabil og utnyttelsesgraden derfor går ned. Begge deler koster naturligvis store penger.

Klimaendringer øker kostnadene til kjøling og reduserer vannkraftproduksjonen. (Kilde: IEA)

Hetebølgene driver behovet for kjøling, og air condition-anlegg er naturligvis høyt på ønskelisten hos familier i land der temperaturene ofte er høyt på trettitallet. Økende antall svært varme dager er en driver for flere air condition-anlegg, som igjen driver behovet for kraftproduksjon.

IEA peker også på at investeringene i kraftnett og energilagring må opp, for å bli mer motstandsdyktige både mot ekstremvær og mulige cyberangrep.

IEA-rapportens beskrivelse av hvor verden er på vei, uttrykkes gjennom STEPS-scenarioet. Vi styrer mot 2,4 graders oppvarming mot slutten av århundret, med omfattende klimaendringer som resultat.

Det er på sett og vis godt nytt at IEA mener utslippstoppen kommer ganske snart, men det er dårlig nytt at utslippene ikke vil falle bratt. Det er nødvendig for å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til godt under to grader. Skal det skje, må endringene gå mye raskere enn STEPS-scenarioet viser. Hvis alle land holder sine løfter, faller utslippene i tråd med APS-scenarioet som ender på 1,7 grader. Net Zero-scenarioet forutsetter enda vesentlig raskere fall i utslippene.

Hovedgrepene er vel kjent; elektrisitetsproduksjonen må bli fornybar/utslippsfri. Så må elektrisitet tas i bruk i andre sektorer, som transport. Årets World Energy Outlook viser at dette er i ferd med å skje, for eksempel som resultat av elbilenes raske inntog i Kina. Dette kutter oljeetterspørsel i betydelig omfang.

Vi er på vei inn i elektrisitetens tidsalder, mener IEA-sjef Fatih Birol.

Men som vi har sett i et utall slike rapporter. Utslippsreduksjonene går langt fra raskt nok.

Bildet som tegnes i STEPS-scenarioet er dystert. Vi er på vei inn i ukjent terreng. Den fysiske klimarisikoen dette representerer får virkninger for samfunn på mange vis. Koblingen til energisikkerhet som IEA nå gjør, er interessant.

IEA-rapporten viser til Midtøsten, der temperaturen øker mer enn det globale gjennomsnittet, sammen med mer uberegnelige nedbørsmønstre. Hetebølgene kommer oftere og er mer intense. Det øker behovet for kjøling, samtidig som varmen reduserer effektiviteten i kraftnettet og kraftverkene. I Kuwait gikk kraftnettet i svart under en hetebølge i juni i år. Med utslippsutviklingen i STEPS-scenarioet vil gjennomsnittstemperaturen i regionen i perioden 2041-2060 være 2,8 grader høyere enn i førindustriell tid. Det vil bety 20 ekstra dager over 35 grader, som i sin tur reduserer effektiviteten i sol- og gasskraftverk. Samtidig øker risikoen for styrtregn, som i sin tur kan tvinge kraftverk og oljeraffinerier i kne.

IEA viser også til eksempler fra USA, der orkanen Ida i 2021 midlertidig forstyrret 95 prosent av olje- og gassproduksjonen i Mexico-gulfen og førte til at mange oljeraffinerier og petrokjemiske fabrikker møtte stenge. Ekstremvær kan ramme for eksempel LNG-anlegg som ligger ved kysten, mens vannmangel kan ramme virksomheter i tørre områder.

Et av utviklingstrekkene IEA peker på, er at det de nærmeste årene kommer svært mye ny produksjon av LNG (flytende gass) på lufta, fra USA og Qatar. Uro og forstyrelser i Midtøsten og ekstremvær i Mexico-gulfen pekes på som risikofaktorer det gjelder å være oppmerksom på når produksjonen blir mer konsentrert.

Tilbudsoverskudd av både olje og gass mot slutten av dette tiåret kan gi lettere tider for forbruksland og gi et press nedover på prisene. Dersom utviklingen blir mer like APS-scenarioet enn STEPS-scenarioet, blir utslagene på olje- og gassprisene ganske store. Net Zero-scenariet gir enda lavere olje og gasspriser.

At investorer i olje og gass får igjen pengene sine er langt fra opplagt, og oljeeksporterende land vil oppleve inntektsbortfall. IEA peker på at dette kan gi risiko for ustabilitet og uro, og viser til Venezuelas kollaps som eksempel.