Hydrogen som gasskraft ikke utopi - Energi og Klima

Hydrogen som gasskraft ikke utopi

Ved å brenne hydrogen fra norsk avkarbonisert naturgass i gasskraftverket Magnum vil Vattenfall og Equinor ta ledelsen i en voksende nisje. Men det skjer ikke uten kommersielle plager.

Gasskraftverket Magnum i Eemshaven, Nederland. Her vil Equinor og Vattenfall produsere strøm av avkarbonisert hydrogen. (Foto: Koos Boertjens, Vattenfall)

I konsortiet H2M, der M-en står for Magnum, forbereder Vattenfall, Equinor og den nederlandske gassinfrastruktureieren Gasunie seg på en mulig fremtid der store mengder hydrogen fra avkarbonisert naturgass skal brennes i europeiske gasskraftverk. Hvis markedet kanskje muligens en gang i fremtiden vil komme til å tillate det, understreker Vattenfalls strategisjef Andreas Regnell. Kanskje aldri.

Allikevel holder de på. Nøkkelordet er langsiktighet, for hvis markedet for reformert naturgass kombinert med karbonfangst og -lagring (CCS) plutselig skulle eksplodere (les klimapolitikk, subsidier) så vil Vattenfall være først på ballen. Hydrogen er Vattenfalls nye strategi, blant annet omtalt i Hybrit-prosjektet, og det kan bli gull verdt for både klimamål og selskapenes økonomi hvis man kan komme opp i tilstrekkelig stor industriell skala – samtidig som man kan legge seg nærmere prosessindustriens og den kjemiske industriens voksende behov for blått og grønt H2.

Inkluderer CCS

For Vattenfall er det derfor viktig at H2M kan bruke Equinors CCS-teknologi, selv om det for øyeblikket er vanskelig å se de økonomiske insentivene. I dag bruker Magnum naturgass fra det nærliggende Groningen-feltet, et av Europas største landbaserte naturgassfelt. Equinors gass skal istedenfor komme ned via det eksisterende gassnettet, til et nybygget anlegg for dampreformering på Magnums industriområde. Etter reformeringen skal flytende CO2 returneres over Nordsjøen på skip, og sendes ned til lageret som planlegges på norsk side.

Slik ser Vattenfall, Equinor og Gasunie for seg H2M-prosjektet. (Illustrasjon: Vattenfall)

Veikartet blir også mer sammensatt jo høyere man løfter blikket, og stadig flere aktører blir involvert. For eksempel er Mitsubishi Hitachi Power Systems (MHPS) nå en del av H2M. H2M er dessuten en arv fra den gang Vattenfalls nederlandske virksomhet het Nuon og Equinor var Statoil.

Europeisk hydrogenhub

Samtidig er H2M en del i en større nederlandsk gassvisjon, der Gasunie vil bygge opp en europeisk hydrogenhub med blått hydrogen fra Nordsjøen og grønt fra elektrolyse og tysk vindkraft («blått» hydrogen produseres med naturgass med fangst og lagring av CO2. «Grønt» hydrogen produseres med elektrisitet fra fornybar energi).

Og dette hører i sin tur sammen med den pågående sektorkoblingen mellom Europas infrastrukturer for gass og kraft som den danske systemoperatøren Energinet nylig løftet fram i sin rapport PTX i Danmark før 2030. Der nevnes det etter hvert utstrakte samarbeidet mellom nettverket av systemoperatører (TSO-er) for kraftnett ENTSO-E og for gass ENTSOG, beskrevet i en intensjonsavtale.

Nederlandske Gasunies visjon om en hydrogen-hub (illustrasjon: Gasunie).

Det er på denne scenen H2M-prosjektet befinner seg. Samtidig, på den norske scenekanten: Etter sitt debattmøte på Arendalsuka 2018 fikk SINTEF/NTNU kritikk for å være helt på blindspor. Europa må heller «satse på elektrifisering og bruke norsk gass til kraftproduksjon», noe forskerne repliserte på. Nylig vekket Nils A. Røkke i SINTEF atter debatten til liv ved å mene at Norge kan tilby «svære mengder» utslippsfritt hydrogen. Det kan bli gassens eneste mulighet til å overleve, mener Røkke, da EU kommer til redusere sin naturgassimport så mye det går. Fossilgass blir det nye «politiske» kullet.

Kraftnettet trenger gass

H2M kan i så fall være på rett vei. For å «selge inn» prosjektet i et mer populært perspektiv har Equinor ved flere anledninger sammenlignet prosjektets muligheter med antall elbiler. Hvis et helt gasskraftverk på Magnums størrelse, med en produksjonskapasitet på 1,3 GW el, omdannes til kun å bruke karbonfritt hydrogen vil verden bli kvitt fire millioner tonn CO2, et tall som tilsvarer utslippene til 2 millioner bensinbiler, ifølge Steinar Eikaas, leder av Equinors lavkarbonløsninger. Det, om noe, bør løfte norske blikk.

Til dette kan man vite at det bare i Europa i dag finnes flere enn 400 store gasskraftverk, og at gasskraftens elproduksjon i overskuelig fremtid kommer til å være svært viktig for kraft- og frekvensbalansen i de europeiske kraftnettene. Gasskraftverk produserer strøm med stor fleksibilitet i produksjonen, og dermed vokser enda et marked for blått hydrogen fram. Da kraftnettet blir stadig mer avhengig av vær og vind, så øker muligheten for at H2M blir vellykket – gitt at politikk og marked vender ryggen til gasskraft med CO2-utslipp.

Ja, helt uøkonomisk

Rent energimessig er hydrogen som gasskraft stor ressurssløsing, innrømmer Vattenfalls Andreas Regnell. Direkte elektrifisering vil alltid være et bedre teknisk konsept.

– Ja, hvis du sammenligner med direkte elektrifisering så blir energitapene med hydrogen i gasskraftverk svært store. Det kommer derfor til å ta lang tid før gassfyrte kraftverk kan begynne å bruke hydrogen som brensel i større omfang, sier Andreas Regnell.

– Kanskje vil det markedet aldri bli særlig stort. Det gir svært dyr forbrenning og vanskelig å skalere opp til et kommersielt marked der hydrogen ikke skal koste mye mer enn naturgass, sier Andreas Regnell.

Allikevel tegner Vattenfalls ingeniører opp bilder av hydrogenkraft som spisslast og fleksibel buffer i det europeiske kraftsystemet?

– Ja, ingenting er umulig hvis du allerede har et gasskraftverk stående og du kjører mange nok timer, men det blir fort veldig dyrt, kanskje opp mot 150 euro per MWh eller mer. Men selvsagt, det kan det kanskje være verdt det i ekstreme situasjoner, sier Andreas Regnell.

Kommer allikevel ikke unna

Allikevel endres markedet for hydrogenbasert teknologi i rask takt. Ifølge amerikanske Power Magazine utvikler både Mitsubishi Hitachi, General Electric Power, Siemens Energy og Ansaldo Energia hydrogenbaserte gassturbiner, først og fremst på grunn av offensiv klimapolitikk og et energisystem med mer fornybar energiproduksjon.

Den utviklingen sitter også H2M-prosjektet fast i. Derfor kan satsingen i Eemshaven, der Magnum ligger ved kysten helt ut mot Nordsjøen, på sikt vise seg å være et smart trekk. Nå forberedes en av kraftverkets tre enheter til å brenne hydrogen. Målet er å være i gang med 400 GW blå hydrogenkraft senest 2024.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.