Det er velkjent at strømforbruket per innbygger i Norge er på topp i verden (Island unntatt). Det er også en god forståelse av hvorfor det er sånn. Strøm har tradisjonelt vært billig, og inntekten er høy i Norge. Det er kaldt, og strøm brukes til oppvarming, noe som i liten grad skjer i andre land. Det er også mye kraftkrevende industri basert på elektrisitet her til lands.

Det er også slik at det samlete energiforbruket, summen av ikke-fossil og fossil energi, er svært høyt sammenliknet med andre land. Statistikk fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at det var høyere per innbygger i Norge enn i alle EU-landene, unntatt Finland og Belgia. Det er 10 prosent høyere enn i Sverige, 70 prosent høyere enn i Danmark og bortimot 50 prosent høyere enn i Tyskland.

Utviklingen over tid er også interessant. Mens det totale energiforbruket har gått ned i mange EU-land, har det fortsatt vært en ikke ubetydelig vekst i Norge de siste 30 årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Strøm mer effektivt

I statistikken over energiforbruket fra Eurostat er det ikke tatt hensyn til at ulike typer energibærere har forskjellig effektivitet. For å produsere 1 kWh strøm kreves det langt mer enn 1 kWh med olje eller annen fossilbasert energi. At elektrisk energi er mer effektivt enn fossil energi, er velkjent fra bilbruken. Mens det kan gå med 2 kWh strøm for å kjøre en mil med elbil, bruker en dieselbil av samme størrelse kanskje 0,6 liter. 0,6 liter diesel svarer til en energimengde på drøye 6 kWh. Kjøreeffektiviteten av elbilen er i dette eksemplet dermed omtrent tre ganger høyere enn for dieselbilen.

I den anerkjente databasen ‘Our World in Data’ som publiserer data for energibruken i verdens land, er det tatt hensyn til denne ulike effektiviteten av fossil og ikke-fossil energi i landenes energiforbruk. Det antas her at ikke-fossil energi er 2,5 ganger mer effektiv enn fossil energi. Det samlete effektive energiforbruket i et land uttrykt i oljeekvivalenter beregnes da som den fossile energibruken pluss den ikke-fossile energibruken multiplisert med 2,5. Fordi Norge bruker svært mye elektrisitet, betyr dette at energibruken i Norge bykser ytterligere opp på verdensstatistikken og blir høyere enn i alle andre industriland i verden.

Det er vist i figuren under hvordan energiforbruket per innbygger i Norge og i hele EU-området (EU-27) siden 1990 ser ut når det er beregnet på denne måten. Utviklingen i USA er også tatt med. I 2023 var forbruket i Norge om lag 101 000 kWh oljeekvivalenter per innbygger. Det var nær tre ganger høyere enn i alle EU-landene samlet (EU-27) hvor det var på snaue 35 000 kWh. Det var også betydelig høyere enn forbruket i USA hvor det var på 77 000 kWh per innbygger i 2023.

Disse forskjellene har vært omtrent de samme siden 1990. Energibruken per innbygger reduseres i Norge og USA noe de siste 25 årene, mens fallet inntrer noe senere i EU. Over hele perioden 1990–2023 er den prosentvise reduksjonen noe høyere i EU-27 enn i Norge. En grunn er at den fossile energibruken har gått mer ned i EU-området enn i Norge, mens bruken av ikke-fossil energi i mange land fortsatt er beskjeden. Ulik befolkningsvekst spiller også inn. Figuren viser ellers at energibruken i Norge svinger mye. Dette skyldes variasjoner i energibruken for å produsere olje og gass på norsk sokkel.

Mer av alt raskere

Tallenes tale viser altså at det effektive energiforbruket er dramatisk mye høyere i Norge enn i EU-området, og i andre rike land. På tross av dette er det fortsatt sterke ønsker om å øke forbruket og produksjonen ytterligere.

Energikommisjonen som kom med sin innstilling for snaue to år siden (NOU 2023:3, ‘Mer av alt raskere’), gikk inn for en formidabel utbygging på 40 TWh fornybar energi bare fram mot 2030. Fornybar Norge, som er interesseorganisasjonen til vindkraftprodusenter og andre fornybare energiprodusenter, ønsker også en svært betydningsfull vekst i den norske energiproduksjonen og energiforbruket. Behovsanalysene til NVE, se for eksempel ‘Scenarioer for kraftmarkedet 2024’ som nettopp har blitt lagt fram, peker i samme retning når de forskjellige ønskene om mer energi summeres.

I alle disse utredningene listes det opp nye behov, og nytt forbruk til datasentre, kryptosentre, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og annen ny industriell aktivitet. Ofte er argumentene det såkalte grønne skiftet og nødvendigheten av mer fornybar energi for å redde klimaet.

Nok er nok

Men mesteparten av forslagene har ingenting med klimaet å gjøre. Beregninger fra Miljødirektoratet fra 2023 viser at det kreves om lag 25 TWh elektrisk kraft for å erstatte fossil energi for å nå Norges klimamål fram til 2030 (her er den meningsløse elektrifiseringen av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel med strøm fra land holdt utenfor).

Mer vil kreves fram til 2050, men det er godt dokumentert at denne kraften kan framskaffes uten ny utbygging av naturødeleggende vindkraft. Årlig har Norge et netto eksportoverskudd på om lag 15 TWh. Oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon kan også gi et betydelig bidrag. Men først og fremst må energieffektiviseringen og energisparingen i Norge trappes dramatisk opp. Istedenfor å kaste milliarder av subsidiekroner etter batterifabrikker og havvind og den formidable strømstøtten og CO₂-kompensasjonen til kraftkrevende industri, må det heller brukes støttetiltak for å effektivisere energibruken i bygninger og husholdninger.

Det er også en enkel sak å endre strømstøtten slik at støtten motiverer for sparing istedenfor for mer forbruk. Dette gjøres ved at støttebeløpet knyttes til personer og husholdninger og løsrives fra det aktuelle forbruket slik at ikke mer forbruk gir mer støtte.

Hovedregelen er at mer energiproduksjon og forbruk ødelegger naturen og skader miljøet. Klimautvalget 2050 (NOU 2023: 25, ‘Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050’), som kom med sin rapport for vel et år siden, mente at Norge må bevege seg mot et lavenergisamfunn. Også Det internasjonale energibyrået (IEA), som er energiorganisasjonen til de rike landene, understreker i rapporten ‘Net Zero by 2050’ at Norge og andre rike land må bruke betydelig mindre energi i framtiden.

Dette rådet må også lyttes til av myndighetene i det landet i verden som bruker mest energi per innbygger.