I 2020 skal kommunene vedta ny kommunal planstrategi som prioriterer arbeidet de neste fire årene. Klima og klimatilpasning må i høyeste grad med i disse strategiene. Å droppe dette kan bli veldig dyrt, sier Stein-Arne Andreassen. Han arbeider til daglig som fagdirektør for klima og klimatilpasning hos Fylkesmannen i Trøndelag. Sammen med blant andre Ellen-Birgitte Strømø, koordinator for klimatilpasning i Trondheim kommune, har han de siste to årene arbeidet systematisk for å bygge opp klimanettverk og skolere ansatte og politikere i kommunene i Trøndelag.
Energi
og Klima: –
Hvordan fikk dere i stand dette klimasamarbeidet?
– Noen
av oss så muligheten til å gripe sjansen da Fylkesmannen i Sør- og
Nord-Trøndelag skulle slås sammen fra januar 2018. I arbeidet i
forkant ble det mulig å frigjøre ressurser til samarbeid om
klimatilpasning og utslippskutt. Vi organiserte oss slik at vi fikk
på plass et overordnet Klimaråd
Trøndelag
som består av tre fylkespolitikere, Fylkesmannen
personlig og en representant for KS. I tillegg har Ungdommens
Fylkesutvalg en observatør, sier Andreassen.
– Under
klimarådet har vi en operativ prosjektgruppe med medlemmer fra
Fylkesmannens
kontor, fylkeskommunen, Trondheim kommune og også Miljødirektoratet
som jo har sitt hovedkontor i Trondheim. Denne administrative
koordineringsgruppen står for gjennomføringen av prosjektet.
Målgruppen er kommunene, sier
Andreassen.
– Vi
har knyttet til oss kunnskapsmiljøer som for eksempel NVE, Statens
kartverk, NGU, Statens vegvesen og Klima 2050 ved SINTEF. Forskningen
er viktig for å sikre at vi arbeider kunnskapsbasert, sier
Ellen-Birgitte
Strømø, medlem i den administrative prosjektgruppen på vegne av
Trondheim kommune.
Utslippskutt
og klimatilpasning
– Vi
organiserer arbeidet i «Nettverk
for lavutslipp» og «Nettverk for klimatilpasning». Trondheims
deltagelse er viktig, dette er en stor kommune med muskler til å ha
kontakter internasjonalt og med forskningen – og som gjerne deler
kunnskap og erfaring, sier Stein-Arne Andreassen.
På to år har Ellen-Birgitte Strømø (koordinator klimatilpasning i Trondheim kommune) og Stein-Arne Andreassen (fagdirektør for klima og klimatilpasning hos Fylkesmannen i Trøndelag) samarbeidet om å bygge nettverk og spre kunnskap om klimatilpasning og utslippskutt. Nå etterlyser de større politisk interesse: – Vi må ikke miste de neste fire årene! Når de nyvalgte kommunestyrene i 2020 skal vedta ny kommunal planstrategi for 2020–2024, må klima høyt opp på dagsorden. Å skyve på dette temaet kan bli skrekkelig dyrt, sier de to. (Foto: Anne Jortveit/Norsk klimastiftelse.)
– Hvilket
konkrete mål har dere for arbeidet ut over de mer overordnede som
utslippskutt og klimatilpasning?
– Det
overordnede målet er at Trøndelag er blitt en klimarobust region i
2030. Delmålene er at alle kommunene i Trøndelag innen 2022 skal ha
kartlagt egne sårbare områder som kommunen må være spesielt obs
på med tanke på klimaendringer, ha utarbeidet en risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for klimarelaterte hendelser og at
de skal ha utarbeidet en første plan for klimatilpasning. I tillegg
er det en kjepphest for prosjektgruppen at kommunene må organisere
seg tverrfaglig for
å sikre at arbeidet med klimatilpasning og utslippskutt har samme
mål og retning, sier Ellen-Birgitte
Strømø.
Mangel
på ressurser og kompetanse
– Dere
har undersøkt hvordan kommunene ligger an når det gjelder eget
arbeid med klimatilpasning. Hva kom frem?
– Ikke
overraskende er de alvorligste flaskehalsene at det er for lite fokus
på temaet internt i kommunen, dårlig forankring både
administrativt og politisk, ressursmangel og mangel på kompetanse.
Kunnskapsbehovet er stort i mange kommuner, kompetansen må økes
slik at beslutninger og prioriteringer står seg når klimaendringene
setter inn for fullt, sier Andreassen.
– Hva
må kommunene vite mer om?
– I
vår spørreundersøkelse om kommunenes klimatilpasning svarer
kommunene at de ønsker mer kompetanse om hvordan de skal styre
arbeidet med klimatilpasning og hvordan de best kan gjennomføre en
ROS-analyse – altså en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er også
stort behov for kunnskap om håndtering av styrtregn og overvann, om
havstigning og om kartlegging av hvor flom og skred kan komme. Mange
er også opptatt
av hvordan vannforsyningen og vannkvaliteten kan forringes av
klimaendringer og hvordan mer regn kan påvirke avløp og rør. En
del kommuner svarer også at de trenger mer kunnskap om
retningslinjer og planbestemmelser, sier Andreassen.
Nybygde
boliger på fyllinger i havet
–
Havnivåstigning er et
prioritert område for dere, hvorfor?
– La
meg bruke temaet havnivå som et eksempel på hva en region som
Trøndelag står overfor og som dessverre er en temmelig
underkommunisert utfordring. Kunnskap og prognoser viser at alle
småbyene i Trøndelag er utsatt for betraktelig havnivåstigning.
Fyllinger i havet utenfor byene er mange steder etablert på nokså
ustabil grunn. Havnivåstigningen ser ut til å øke i styrke i
Trøndelag, nå ligger den på 3,4 millimeter i året – det vil si
en centimeter
på tre år. Myndighetene har beregnet at havet vil stige med 53 cm i
2100 i Trøndelag, men da har vi ikke regnet med smeltingen av
Grønlandsisen og isen i Antarktis, sier Strømø.
– Store
deler av byområdene våre i Trøndelag vil bli stående under vann
ved stormfloer som blir sterkere og kommer oftere. Kombinasjonen av
mye bebyggelser på kunstige fyllinger – og høyere havnivå og
flere og sterkere stormfloer, utgjør med andre ord en stor
klimarisiko for Trøndelag, sier Andreassen.
KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.
– Noen
få eksempler: Orkanger ligger utsatt til på elvedelta nede ved
havet. For Trondheim har NGU – Norges geologiske undersøkelse –
med sitt nye satellittbaserte system kommet frem til at
Brattøraområdet forskyver seg og synker 1–2
cm i året på grunn av blant annet en ustabil såle av kvikkleire. I
arbeidet med å utvikle de sjønære områdene er det viktig å legge
vekt på kommende havstigning og på de geologiske forholdene,
forteller Strømø.
– På
Ranheim er et nybygd boligområde plassert på ei fylling i sjøen.
Frøya og Hitra har etablert marine næringer med produksjonsanlegg
og foredlingsanlegg på fyllinger nær sjøen. Kunnskap om
havstigning er relativt sett ny kunnskap, så det er ikke lett å
endre det som allerede er bygget sjønært, men det er viktig at vi
fra nå av, når vi kjenner trusselen, unngår å etablere bygg og
anlegg i vannkanten. Det er her vårt prosjekt med nettverk
klimatilpasning Trøndelag kommer inn i bildet. For å øke
kunnskapsnivået har vi arrangert tre godt besøkte temasamlinger om
havnivåstigning, hvor samtlige kystkommuner i Trøndelag var
representert, sier Strømø.
– Kommunene
må nå sette havstigning på den politiske dagsorden slik at de kan
unngå å bygge seg inn i nye problemer. Havstigning må inn i
kommunenes planstrategier for 2020–2024.
Trønderske kommuner er dessuten sterkt anbefalt å forholde seg til
statlige veiledninger for ikke å komme i erstatningsansvar, særlig
når man etablerer
nye boligområder, sier Andreassen.
Risikable
dispensasjoner
Det
siste året har prosjektgruppen besøkt 47 kommuner i Trøndelag
gjennom ti samlinger. Kommunene i Trøndelag har ulike behov og
variabel kompetanse på dette feltet. Kompetansemiljøene i Trøndelag
stiller opp på samlingene og også i etterkant.
– Et
eksempel på dette er Klæbu kommune som skulle bygge helse- og
velferdssenter og som ønsket å bygge klimatilpasset. Fylkesmannen
gikk inn med skjønnsmidler og sørget for at Klima
2050 ved SINTEF
utarbeidet en veileder som forklarte hvordan dette burde gjøres,
sier Andreassen.
– Hvem
møter på samlingene deres?
– Først
og fremst ansatte fra teknisk etat, planavdelingene, miljøavdelingene
og landbrukskontorene. Som nevnt er vi veldig opptatt
av at kommunene må bli flinkere til å arbeide med klima på tvers
av de ulike avdelingene og kontorene. Ved Fylkesmannens kontor går
vi gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner og også hvilke
dispensasjoner som er gitt i byggesaker. Det er ikke oppløftende.
Mange kommuneansatte utarbeider knallgode planer, men det hjelper
lite når det er andre igjen i kommunen som behandler
dispensasjonssøknader, sier Andreassen.
– Det
er synd at mange kommuner, som har mye kompetanse på hva som må
gjøres for å bygge klimariktig, gir dispensasjoner som fører dem
bort fra de gode planene. Slike dispensasjoner kan koste dyrt.
Kommunene kan pådra seg betydelig ansvarsrisiko og havne i en
erstatningssituasjon når de har gitt byggetillatelse der de ikke
burde. Dette har vi høyesterettsdommer på, sier Andreassen.
– Det
interessante spørsmålet blir jo: Hvilken kunnskap var tilgjengelig
da det ble fattet beslutninger om å bygge i områder som blir
påvirket av havnivået eller flom? Hvorfor valgte dere å se bort
ifra kunnskapen, spør fagdirektøren.
– Forøvrig
er plan-
og bygningsloven kommunenes kanskje viktigste redskap i arbeidet med
klimatilpasning. Kommunene er planmyndighet og kan i henhold til §
28 i denne loven si nei til bygging i slike områder, sier
Ellen-Birgitte Strømø.
Etterlyser
lokalpolitikerne
– Dere
får tak i de ansatte i kommunene. Det er snart kommunevalgvalg og
fylkestingsvalg, hva med politikerne?
– Mye
av det vi arbeider med i klimanettverkene er tema som tradisjonelt
har scoret lavt i den politiske diskusjonen både i valgkampen og
ellers i året. Av de drøyt 140 deltagerne vi hadde på de siste
samlingene møtte en
eneste politiker .
Her har vi en jobb å gjøre. Husk, når vi snakker om
klimatilpasning og utslippskutt vil mangel på beslutninger eller
beslutninger fattet på utdatert kunnskap kunne koste kommunene mye
penger. Alle ansvarlige politikere som stiller til valg burde sette
seg inn i hvilken klimarisiko deres kommune står overfor, sier
Andreassen.
– Klimakutt
aller viktigst
– Dere
snakker mest om å tilpasse seg klimaendringene. Hva med utslippene?
–
Klimagassreduksjoner er det
viktigste tiltaket vi kan gjøre. Kommunene må kutte egne utslipp så
fort som bare mulig. Slik kan de bidra i det store kappløpet om å
nå klimamålene. Kommunene som venter med energiomstilling og
nødvendige utslippskutt risikerer å komme bakpå og måtte ta
store, kostbare kutt når kravene om dette helt sikkert kommer, sier
Andreassen.
– Hvilke
råd har dere til andre som vil øke klimakompetansen i egne
regioner?
– Våre
erfaringer fra besøksrunden i kommunen i Trøndelag viser at det er
behov for å hjelpe kommunene med å sette klimatilpasning på
dagsordenen.
Å lære, samt å utveksle erfaringer i nettverk, er en arbeidsmetode
som motiverer kommunene, gir ny kunnskap og bidrar til fokus og
fremdrift i arbeidet. Forskningen som Kima2050 har gjort så langt
sier at å samarbeide i Klimanettverk gir mange fordeler, særlig for
små og mellomstore kommuner. Men skal slike nettverk fungere må det
også ha «motorer» som kan være pådrivere, organisere arbeidet og
trekke inn kunnskapsmiljøer i kommunenes arbeid, sier Ellen-Birgitte
Strømø og Stein-Arne Andreassen.