Gjør Norge nok for å kutte utslipp?
Snaut halvparten av nordmenn mener at Norge gjør for lite for å kutte klimagassutslipp. Kjønn, alder og partivalg skiller markant.
Dette spørsmålet gir en oversikt over hva den norske befolkningen synes om innsatsen som gjøres for å redusere klimagassutslippene i Norge. Overordnet mener 46 prosent av nordmenn at innsatsen er for liten, men det er tydelige forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper og velgerne til ulike politiske partier.
I mars og april 2023 stilte vi respondentene i Norsk Medborgerpanel spørsmål om hva de synes om innsatsen som gjøres for å redusere klimagassutslippene i Norge, og om hva de tror de fleste andre nordmenn synes.
Spørsmålstekstene var som følger:
1) Norge har som målsetning å redusere klimagassutslipp for å hindre skadelige klimaendringer. For å nå målet om utslippsreduksjon er det satt i gang en rekke tiltak. Hva synes du samlet sett om innsatsen som gjøres for å redusere klimagassutslippene i Norge?
2) Hva tror du de fleste i Norge synes om innsatsen som gjøres for å redusere klimagassutslippene i Norge?
Begge spørsmålene hadde tre svaralternativer:
Innsatsen er for liten
Innsatsen er passe
Innsatsen er for stor
I den første grafen sammenlignes svarene på disse to spørsmålene, mens de påfølgende grafene kun ser på hva folk selv synes om innsatsen.
Spørsmålene ble stilt til 2115 personer. 29 personer valgte å ikke svare på spørsmålet om hva de selv mener, og 37 på hva de tror andre synes.
Litt i underkant av halvparten (46 prosent) mener selv at innsatsen som gjøres for å redusere klimagassutslippene i Norge er for liten, mens 32 prosent tror at de fleste i Norge mener innsatsen er for liten.
Relativt få (14 prosent) mener at innsatsen som gjøres er for stor, og omtrent like få (13 prosent) tror at de fleste i Norge mener dette.
Dersom vi fokuserer på folks eget syn finner vi at flere menn (20 prosent) enn kvinner (8 prosent) mener at innsatsen som gjøres for å redusere klimagassutslippene i Norge, er for stor. Likevel er det mest valgte alternativet, i begge grupper, at innsatsen er for liten.
Vi finner også forskjeller mellom aldersgruppene. De yngste (født 1990 og senere) mener i størst grad at innsatsen er for liten (66 prosent) og i minst grad at innsatsen er for stor (5 prosent). Det er imidlertid ikke en lineær alderseffekt; det er for eksempel de født mellom 1960 og 1979 som oftest mener at innsatsen er for stor.
Som vanlig er velgerne til de ulike partiene uenige når det kommer til klimasaken. Mens 96 prosent av velgerne til MDG mener at innsatsen er for liten, mener kun 8 prosent av Frps velgere det samme. Over halvparten av velgerne til KrF, Venstre, SV, MDG og Rødt mener innsatsen er for liten, mens velgerne til Høyre, Frp, Sp og Ap i større grad mener innsatsen er passe.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.
I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.
Ivarsflaten, E. et.al [2023]. Norsk medborgerpanel, Runde 26. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.
Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.
Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.