Girer opp kvotekjøp i u-land
Regjeringen vil sette av 300 millioner på statsbudsjettet til kvotekjøp i u-land og utvikling av ordningene under Parisavtalen. Den foreslår også et nytt norsk kvote-fond på over en milliard kroner.
Indonesia er et av landene Norge ønsker å kjøpe kvoter fra til fradrag i klimaregnskapet. Indonesia er også partner for den norske skogsatsingen. Her fra Cilegon, der barn leker med kullkraftverk i bakgrunnen. (Foto: Dita Alangkara/AP/NTB)
Forslaget om 300 millioner kroner innebærer mer enn en dobling fra 2024-budsjettet, da det ble bevilget 120 millioner kroner til internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Denne bestemmelsen i klimaavtalen beskriver de ulike måtene land kan samarbeide om utslippskutt på.
Statsbudsjettet 2025
Norge ønsker å bruke mulighetene til blant annet å inngå bilaterale avtaler med utviklingsland. Utslippskutt som gjøres i et annet land, kan slik trekkes fra i Norges utslippsregnskap. Norge inngikk i fjor høst tre intensjonsavtaler med land – Senegal, Marokko og Indonesia – om samarbeid om utslippskutt.
Økningen til 300 millioner kroner i 2025 skyldes økt aktivitet med utvikling av programmene for slike kvoteavtaler, skriver Klima- og miljødepartementet (KLD) i sitt budsjett. Videre skal Norge i 2025 motta og betale for de første kvotene gjennom et fond i Verdensbanken, Transformative Carbon Asset Facility.
Nytt fond på 100 millioner dollar
Norge støtter utviklingen av kvoteprogrammer gjennom bl.a. Global Green Growth Institute. Denne organisasjonen er i gang med å opprette en enhet kalt Carbon Transaction Facility (CTF), som skal bidra til å bygge opp markedet for kvotehandel under artikkel 6.
COP29
Et nyhetsbrev som holder deg oppdatert på de viktigste nyhetene frem mot klimatoppmøtet i Baku i november 2024.
«Regjeringen foreslår at det under CTF etableres et eget norsk karbonfond på inntil 100 mill. USD. Fondet kan utvikle kjøpsprogrammer, forvalte norske kjøpsavtaler og betale for kvoter som Norge kjøper,» skriver KLD. Fondet vil tilføres penger etter hvert som det utvikles programmer og inngås avtaler om kvotekjøp.
Dette nye fondet tiltenkes altså en sentral rolle i Norges satsing på kvotekjøp under Parisavtalen.
Frem mot 2030 er slike avtaler mest relevante for å innfri stortingsvedtaket om at Norge skal være klimanøytralt i 2030. Se Energi og Klimas oversikt over Norges klimamål.
Mer til klimatilpasning
Klimafinansiering er betegnelsen på bevilgninger til tiltak som fremmer utslippskutt eller klimatilpasning i utviklingsland. I Parisavtalen har de rike landene forpliktet seg til å hjelpe utviklingsland økonomisk.
En stor post under Norges klimafinansiering er skogprogrammet, der Norge finansierer en rekke tiltak som skal redusere eller helst stoppe avskoging i u-land. I budsjettet for 2025 foreslår regjeringen å sette av 4,25 milliarder kroner, en liten økning fra 2024-budsjettet.
Mye av Norges klimafinansiering bevilges over Utenriksdepartementets budsjett (bistandsbudsjettet). I 2025 økes bevilgningene til klimatilpasning i u-land med 380 millioner kroner, skriver regjeringen. Pengene er særlig knyttet til satsing på matsikkerhet, eksempelvis tiltak rettet mot småbønder i Afrika.
En annen stor post til klimafinansiering er Klimainvesteringsfondet, som investerer i fornybar energi i utviklingsland. Fondet tilføres 1 milliard kroner fra staten hvert år, og dette videreføres i 2025.
I statsbudsjettet blir det også bekreftet at Norge oppretter en ny, statlig garantiordning for fornybar energi med en ramme på 5 milliarder kroner. Det tas sikte på at de første garantiene utstedes første halvår 2025. Ordningen skal bidra til å utløse flere investeringer i fornybar energi i u-land.
Norge har som mål å bruke minst 14 milliarder kroner årlig på klimafinansiering. Målet ble nådd i 2022 og 2023, ifølge regjeringen. Det kan ikke fastslås i forkant om målet vil bli nådd, derfor kan man ikke i dag si om bevilgningene for 2025 er tilstrekkelige til å klare målet.