Regjeringens nyeste utgave av klimastatus og -plan viser at Norges klimagassutslipp ligger an til å ende på 37,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. Det er langt unna regjeringens eget omstillingsmål som innebærer at Norges utslipp maksimalt kan være 23,1 millioner tonn i 2030.

Også Norges forpliktelse under klimaavtalen med EU ser nå vanskeligere ut å nå. I fjor hadde regjeringen beregnet at Norge ville overoppfylle forpliktelsene med nasjonale utslippskutt. Nå varsler regjeringen at dette blir krevende.

Norge mangler ikke klimamål

Som vår forpliktelse under Parisavtalen skal Norge redusere klimagassutslippene innen 2030 med minst 55 prosent, sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Dette målet er også lovfestet i klimaloven. Målet skal nås i samarbeid med EU. I klimaavtalen med EU har Norge et utslippsbudsjett for utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (i hovedsak transport, jordbruk, oppvarming og avfall). De ikke-kvotepliktige utslippene utgjør omtrent halvparten av Norges utslipp. Utslippsbudsjettet er både et budsjett for hvert år fra 2021 til 2030 og for hele perioden.

I tillegg til målet som er vedtatt i klimaloven og meldt inn til FN, har Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen et klimamål som er definert som et omstillingsmål. Dette målet sier at Norge skal redusere nasjonale utslipp med 55 prosent innen 2030 – sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Dette målet innebærer at Norges utslipp maksimalt kan være 23,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030, som er 55-prosent under 1990-nivået.

• Les mer om Norges klimamål her: Spørsmål og svar om Norges klimamål

Omstillingsmålet er halvveis ned i skuffen

Foreløpige utslippstall viser at utslippene i 2023 var på 46,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Vedtatt politikk er beregnet å kutte utslippene innen 2030 med 8,8 millioner – til 37,8 millioner tonn. Politikk som er planlagt, men ikke iverksatt kan gi ytterligere kutt på 4,8 millioner tonn.

Da vil det i så fall fremdeles være et betydelig gap ned til 23,1 millioner tonn.

I omtalen av hvordan Norge ligger an, skriver regjeringen i klimastatus og -plan at «målet skal ikke medføre en lite effektiv klimapolitikk eller uforholdsmessig dyre tiltak».

Norges forpliktelse under klimaavtalen med EU

Norge inngikk en klimaavtale med EU i 2019. I den gjeldende avtalen må Norge kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent, men siden EU har økt ambisjonene siden avtalen ble inngått, er det forventet at Norge må kutte 50 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor.

Avtalen med EU innebærer at Norge må holde seg innenfor utslippsbudsjett som både gjelder per år for perioden 2021 – 2030 og for hele perioden under ett.

Fra overoppfyllelse til behov for kvotekjøp

Da regjeringen i oktober i fjor la frem andre utgave av klimastatus og -plan, var budskapet at ny og allerede vedtatt politikk til sammen ville sørge for at Norge overoppfyller forpliktelsene overfor EU. Nå er ikke regjeringen like optimistisk. I årets klimastatus og -plan skriver regjeringen at «det blir krevende å nå utslippsbudsjettene frem til 2030 med nasjonale utslippskutt alene. Det betyr at regjeringen planlegger for å bruke noe fleksible mekanismer, altså kjøpe kvoter fra andre EU-land eller bruke en viss sum kvoter som er holdt av fra EUs kvotesystem, for å oppfylle forpliktelsen».

Årsaken til at utslippsreduksjonene forventes å være lavere i år enn i fjor, forklares med sterkere økonomisk gjeninnhenting etter pandemien, oppdaterte befolkningsfremskrivinger og ny informasjon om den teknologiske utviklingen. Effekten av enkelte tiltak – slik som innfasing av nullutslippsfartøy i sjøfarten, effekt av metanhemmende tilsetningsstoffer i fôret til husdyr og karbonfangst fra avfallsanlegg på Klemetsrud – er nedjustert.

Dette har bidratt til at utslippsreduksjonene ikke ventes å bli så store som det ble lagt til grunn i fjor.

Hvis Norges ikke-kvotepliktige utslipp i 2024 blir som estimert i utslippsframskrivingene, vil utslippene bli cirka 1,7 millioner tonn høyere enn budsjettet. Siden vi allerede drar med oss en utslippsgjeld for årene 2021-2023 vil Norges samlede utslippsgap ende på om lag 4 millioner tonn i årene 2021, 2022, 2023 og 2024.

Historiske og fremskrevne utslipp indikerer at Norges ikke-kvotepliktige utslipp over hele perioden 2021–2030 vil ende på 226 millioner tonn, mens det er forventet at Norges utslippsbudsjett vil være på 204,5 millioner tonn.

Norge vil da ha et utslippsgap på 21,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter til utslippsbudsjettet under EUs nye innsatsfordeling for perioden 2021–2030, som må tettes med ny eller forsterket politikk.

Regjeringen beregner at over perioden 2021–2030 vil planlagt politikk og virkemidler kutte utslippene med 16,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det vil dermed tette en stor del av utslippsgapet, men ikke hele, og regjeringen skriver at Norge ligger an til å måtte benytte fleksible mekanismer tilsvarende ca. 5,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for å oppfylle forpliktelsen over hele perioden 2021–2030.

Skog- og arealbrukssektoren

I perioden 2021–2025 ligger Norge an til å få et underskudd til netto-null-forpliktelsen på 36,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Underskuddet kan bli redusert til 18,6 millioner tonn dersom Norge får tilgang til en gratis kompensasjonsmekanisme i regelverket.

Dersom Norge deltar i EUs oppdaterte regelverk, og det benyttes samme metode for å beregne Norges forpliktelse som for EUs medlemsland, viser svært usikre beregninger at Norge kan få et underskudd til forpliktelsen i 2026–2030 på 1,4 millioner tonn.

Underskuddet kan reduseres til 0 hvis Norge får tilgang til kompensasjonsmekanismen i andre periode.