Sol- og vindkraft beste løsning for miljø og folkehelse, sier studie
Vindkraft krever landarealer, men har mange fordeler sammenlignet med alternativene, mener forskere i ny studie. Her fra montering av vindturbin i Michigan, USA.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:
Utslippsfritt kraftsystem: Flest fordeler med sol- og vindkraft
Gitt at kraftsystemet må avkarboniseres for å bremse klimaendringer, hvilken miks av teknologier gir de største miljø- og helsefordelene og de minste ulempene? Det er tema for en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications denne uken, der tre NTNU-forskere er medforfattere. Forskerne sammenligner tre veier til målet om et avkarbonisert kraftsystem innen 2050: En variant hovedsakelig basert på vind- og solkraft; en variant dominert av biomasse og fossil energi kombinert med karbonfangst og -lagring; og en variant med en blandet portefølje av alle teknologier.
Den dårlige nyheten er at alle varianter har ulemper. Alle tre løsninger innebærer et skifte til større arealbruk og mer utvinning av mineralressurser til kraftindustrien. Av de tre kommer et sol- og vindkraftdominert kraftsystem best ut. Med dette alternativet kan negative effekter på folkehelse reduseres med 80 prosent sammenlignet med dagens globale kraftsystem. "Dette er hovedsakelig på grunn av en reduksjon i luftforurensning fra forbrenning av drivstoff. Dessuten er forsyningskjedene for vind- og solenergi mye renere enn utvinning av fossile brennstoff eller produksjon av bioenergi," sier hovedforfatter Gunnar Luderer, som er forsker ved klimaforskningsinstituttet i tyske Potsdam. Varianten med bioenergi som viktig bestanddel er den som legger beslag på størst landarealer. I studien har forskerne kombinert modeller for analyse av energisystem, økonomi og utslipp med livssyklusanalyser av teknologier, med mål om å tallfeste miljø- og helseeffekter av de ulike måtene å avkarbonisere kraftsystemet på.
Kina pøser på med kullkraft
De siste nyhetene fra Kina er i hvert fall ikke forenlig med utslippsfri kraftproduksjon. En ny rapport fra Global Energy Monitor viser at Kina alene står for hele økningen av produksjonskapasiteten for kullkraft i verden. I perioden januar 2018 til juni 2019 økte Kinas kapasitet med 42,9 gigawatt (GW), mens kapasiteten i verden for øvrig med 8,1 GW. Rapporten er basert på en analyse av hvert enkelt kraftverk. Flere kull- og industriaktører i Kina ønsker å fortsette å øke kapasiteten frem mot 2035. En økning er imidlertid ikke forenlig med at verden når målene i Paris-avtalen. Innen 2030 må Kina tvert imot redusere sin kullkraft-kapasitet med 40 prosent fra dagens nivå. Kommentatorer klør seg i hodet og peker på at Kina allerede har for stor kullkraftkapasitet – dagens verk er bare i drift 50 prosent av tiden, skriver journalisten . Utbyggingen kan skade økonomien i Kinas kraftsektor, mener energieksperten . Sist uke meldte vi for øvrig om at kull kan bli i Kinas neste femårsplan.